​Kunnskapsgrunnlag

​Samfunnsutviklingen og teknologien har gitt oss et samfunn hvor færre bruker kroppen i hverdagen. Bilen er det vanligste transportmiddelet selv på distanser mellom 1-3 kilometer, og voksne bruker i gjennomsnitt 60 prosent av dagen stillesittende. 1 av 8 dødsfall tilskrives inaktivitet og fører i tillegg til betydelig sykelighet og tapt livskvalitet. På verdensbasis er fysisk inaktivitet definert som den fjerde største risikofaktoren for død av ikke-smittsomme sykdommer; Global Burden of Health risks (who.int). Samfunnet har et stort ansvar for å legge til rette slik at flere kan være mer aktive i hverdagen.

Samfunnsøkonomiske beregninger viser at innbyggerne i Norge kan vinne drøyt 400 000 ekstra kvalitetsjusterte leveår hvert år dersom alle hadde oppfylt anbefalingene for fysisk aktivitet. Det innebærer flere friske innbyggere og flere som lever lenger uten sykdom. Hvordan kommuner planlegger for gang-, sykkelveger og grøntområder, samarbeider med idrett- og friluftsorganisasjoner, og innretter skole- og arbeidsliv, vil gjøre forskjell på innbyggeres fysiske aktivitetsnivå og helsetilstand.

Fysisk aktivitet kan samtidig brukes i forebygging og behandling av drøyt 30 ulike diagnoser og lidelser - se mer i Aktivitetshåndboken.

Barn og unge trenger allsidig aktivitet for normal vekst og utvikling, og for å utvikle motorikk og koordinasjon. Voksne har behov for å være fysisk aktive for å vedlikeholde helsen, og for å opparbeide motstandskraft mot fysiske og psykiske påkjenninger. Eldre trenger fysisk aktivitet for å holde seg friske og kunne være selvhjulpne så lenge som mulig. Noen grupper trenger individuelt tilpassede opplegg knyttet til blant annet funksjonsevne, kulturell tilhørighet, kroniske sykdommer etc.

​Fysisk aktivitet omfatter omtrent all aktivitet utover søvn og hvile. Aktivitet kan være med liten eller høy intensitet og liten eller stor belastning på muskler, skjelett og hjerte- og karsystemet. All aktivitet har betydning.

Trening er fysisk aktivitet som er planlagt, strukturert og gjentas regelmessig, og som har som mål å bedre eller vedlikeholde fysisk form, helse og idrettslig prestasjonsevne.

Fysisk inaktiv defineres ofte som desom ikke oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet.

Hva kan kommunene oppnå?

Kommunenes innsats for å tilrettelegge for mer fysisk aktivitet og mindre stillesitting kan redusere forekomsten av flere sykdommer, som muskel og skjelettplager, hjerte- og karsykdom, KOLS og kreft. En umiddelbar gevinst både for kommunen og innbyggerne er muligheten for redusert sykefravær og bedre trivsel på arbeidsplassen. På sikt kan en forebygge sykdom, få en friskere befolkning med redusert omsorgsbehov og flere gode leveår.

Personer som er moderat fysisk aktive er i gjennomsnitt mindre syke, har et lavere sykefravær, er mer produktive, har færre skader, opplever et bedre arbeidsmiljø, er mer tilfredse, og har mindre psykiske lidelser og plager fra muskel- og skjelettsystemet sammenlignet med personer som har et lavt aktivitetsnivå. Helsegevinsten av fysisk aktivitet har stor egenverdi for den enkelte innbygger, men kan også gi stor velferdsgevinst og økonomiske besparelser for en kommune.

Det er beregnet at en inaktiv person kan vinne drøyt åtte kvalitetsjusterte leveår (flere leveår, bedre livskvalitet) ved å øke aktivitetsnivået fra inaktiv til aktiv i et livsløpsperspektiv. Hvis aktivitetsnivået økes ytterligere, kan gevinsten dobles til 16 kvalitetsjusterte leveår; Vunne kvalitetsjusterte leveår (QALYs) ved fysisk aktivitet. Et kvalitetsjustert leveår er gitt en økonomisk verdi på 588 000 kr i sektorovergripende samfunnsøkonomiske analyser.

En tenkt by med 10 000 innbyggere kan oppnå 500 QALYs per år dersom de 20 prosentene som er inaktive i befolkningen øker aktivitetsnivået til aktiv (200 QALYs), og de 60 prosentene som er delvis aktive i befolkningen øker aktivitetsnivået til aktiv (300 QALYs). Den velferdsmessige økonomiske verdien av disse 500 QALY per år kan da anslås til 294 millioner kroner per år. For en kommune vil det ha stor verdi å satse på en mer aktiv befolkning.

I tillegg kan ulike tiltak for den eldre befolkningen gi direkte besparelser i kommuneøkonomien. Forskning viser at regelmessig tilpasset fysisk aktivitet er det enkelttiltaket som best kan forebygge fall og fallrisiko hos hjemmeboende eldre. Det er estimert at et hoftebrudd for de hjemmeværende eldre over 70 år koster gjennomsnittlig om lag 500 000 kroner det første året etter bruddet. 38 % er statens kostnader, 50 % dekkes av kommunen og resterende 12 % er delte kostnader (rehabilitering). Etter to år er det sannsynlig at totalkostnaden øker til 800 000 – 1 000 000 kroner.

Fysisk aktivitet og stillesitting blant barn og unge

Barn og unge bør utøve minimum 60 minutter fysisk aktivitet hver dag, og intensiteten bør være både moderat og høy. Aktivitetene bør være så allsidige som mulig for å sikre optimal utvikling.

Det er et tydelig fall i andelen som oppfyller anbefalingene fra 6 til 15 år. Kartleggingene viser at rundt 90 prosent av landets 6-åringer tilfredsstiller anbefalingene om minst 60 minutters daglig moderat fysisk aktivitet. I 9-årsalderen er andelen omtrent 70 prosent, mens kun halvparten av 15-åringene i gjennomsnitt tilfredsstiller anbefalingene. 

Mange bruker en stor del av dagen i ro både på fritid og i skoletid, for eksempel med å se på tv, videospill, nettbrett, pc-bruk, annen «skjermtid», lekser, lesing eller motorisert transport. Alle barn og unge, voksne og eldre anbefales å redusere stillesitting.

6-åringer er stillesittende omtrent halvparten av dagen, 9-åringer 60 prosent av dagen og 15-åringer sitter stille 70 prosent av dagen. Det er små sosioøkonomiske og kulturelle forskjeller.

Fysisk aktivitet og stillesitting blant voksne og eldre

Voksne og eldre bør være fysisk aktive med minimum 150 minutter moderat intensitet per uke eller minimum 75 minutter med høy intensitet per uke. Økt dose aktivitet gir større helsegevinst. Øvelser som gir økt muskelstyrke til store muskelgrupper bør utføres to eller flere dager i uken.

Kun en tredjedel av voksne og eldre tilfredsstiller de nye anbefalingene til moderat fysisk aktivitet i uken. Flere kvinner enn menn og flere med høyere utdanning tilfredsstiller anbefalingene. 

Alle barn og unge, voksne og eldre anbefales å redusere stillesitting. Generelt anbefales gravide å ta aktive pauser som avbryter stillesitting. Lange perioder med stillesitting bør avbrytes med lett aktivitet. Rådet om å redusere stillesitting gjelder også de som oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet.

I gjennomsnitt tilbringer voksne og eldre 62 prosent av våken tid i ro - altså stillesittende. Det vil si omtrent 9 timer daglig. Menn har mer stillesittende tid enn kvinner, og de med lengst utdanning er mest i ro. Her slår altså høyere utdanning negativt ut. Noe av forklaringen kan være at de med høyere utdanning har mer stillesittende arbeid.

 

Regelverk

​Det finnes en rekke lover, forskrifter og retningslinjer som har betydning for tilrettelegging for befolkningens fysiske aktivitetsnivå.

​Folkehelseloven (lovdata.no) og andre helselover med forskrifter, i tillegg til plan- og bygningsloven (lovdata.no) er sentrale. Eksempler på andre lover og forskrifter av relevans for fysisk aktivitet er følgende:

Annet retningslinjer av relevans for fysisk aktivitet er for eksempel:

Tiltak og virkemidler

​Hvilke tiltak fører til økt fysisk aktivitet? Forskningen viser at helhetlig lokalmiljøutvikling, tiltak innen barnehage, skole og arbeidsliv, tilbud i regi av frivillige og private aktører, samt tilbud innen helsetjenesten er sentralt for å øke befolkningens aktivitetsnivå. I tillegg finnes mange erfaringer lokalt og regionalt fra det praktiske arbeidet som ikke er dokumentert med vitenskapelige metoder.

Tiltak og virkemidler bør derfor tilpasses lokalt – basert på forskningsbasert kunnskap, lokal erfaringsbasert kunnskap og brukermedvirkning. En rekke faktorer påvirker hvor vellykket et tiltak blir: forankring, involvering, gjennomføring, oppfølging og konteksten tiltaket gjennomføres i påvirker det endelige resultatet.

faktorer som påvirker fysisk aktivitet.jpg 

Figur 1. Faktorer som påvirker fysisk aktivitet (WHO).

Basert på forskningsbasert kunnskap vil Helsedirektoratet foreslå 7 innsatsområder kommuner kan fokusere på for å øke aktivitetsnivået:

​1. Planlegg lokalmiljøer som stimulerer til fysisk aktivitet

Kommunestyret har ansvar for lokal samfunnsutvikling og leder blant annet den kommunale planleggingen. I dette arbeidet har kommunene stor påvirkningskraft når det gjelder tilrettelegging for mer aktivitetsfremmende lokalmiljøer, i samarbeid med grunneiere, private aktører, fylkeskommuner og staten. Menneskers behov for å bevege seg kan og bør ligge som et premiss i planarbeidet.

Å drive med fysisk aktivitet i naturen og i nærmiljøet skårer høyest når det gjelder det folk ønsker å gjøre mer av i hverdagen. Barn og unge, voksne og eldre er mer fysisk aktive dersom parker, grøntområder, anlegg for rekreasjon og mosjon, kollektivtransport, servicetilbud og butikker ligger i nærheten av hjemmet og/eller arbeidsplassen.

Studier viser at dersom parker og grøntområder er lenger unna enn 10 minutter, så faller bruken med 50 prosent. Nærhet er særlig viktig for eldre og små barn som i snitt tilbakelegger cirka 200 meter på 10 minutter, mens personer i god fysisk form har en rekkevidde på 1 km. Godt tilrettelagte bo- og nærmiljøer har betydning for utjevning av aktivitetsvaner knyttet til sosiale helseforskjeller.

Eksempler på områder som bør inngå i arbeidet for økt fysisk aktivitet:

  • Tilrettelegging for lek, turgåing, rekreasjon og uorganiserte aktivitetsmuligheter i nærmiljøet.
  • Sikring av allmenn og sikker tilgang til rekreasjonsområder tilrettelagt for fysisk aktivitet.
  • Satsing på idrett, mosjonsmuligheter og friluftsliv for alle – der de bor.
  • Arealplaner med kombinerte soner som legger butikker, tjenestevirksomhet og arbeidsplasser i nærheten av boområder.
  • Planlegging av offentlige rom og stier som kan nås til fots og på sykkel.

2. Prioriter gange, sykkel og kollektivtransport

Kommunen er en viktig vegeier, i tillegg til fylkeskommunen og staten. Det er dokumentert at bedre tilrettelegging for gående og syklende, god tilgang på kollektivtransport og stimuleringstiltak for at folk skal gå og sykle bidrar til økt gåing og sykling. Derfor må aktiv transport gis prioritet i utviklingen og vedlikeholdet av gater og veger.

Flere byer i Norge har satset spesielt på sykling, både på utbygging av nye sykkelanlegg og bevisst informasjon om sykling og sykkelmuligheter. Resultatene viser at tilrettelegging og mobilisering er effektive tiltak.

I Nasjonal sykkelstrategi – sats på sykkel (vegvesen.no) er det satt mål om at sykkeltrafikken skal utgjøre minst 8 prosent av alle reiser, at sykkeltrafikken i byer bør være på 10-20 prosent og at 80 prosent av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen.

Basert på Nasjonal sykkelstrategi har Vegdirektoratet og Helsedirektoratet sammen laget brosjyren Sats på sykkel!; om fordelene ved å sykle og hvordan tilretteleggingen kan gjennomføres. 

Eksempler på områder som bør inngå i arbeidet for økt fysisk aktivitet:

  • Planlegging av et sammenhengende nettverk av sykkel- og gangveger. Arbeidsplasser bør kobles til et slikt nettverk.
  • Endring av bruksområdet på veger til sykkel og gange.
  • Begrensing av tilgjengeligheten til motoriserte kjøretøy. 
  • Sikring av skoleruter.
  • Stimulering til økt gåing, sykling og bruk av kollektive transportmidler gjennom holdningskampanjer.

3. Tilrettelegge barnehager og skoler for fysisk aktivitet

Kommunen er barnehage- og grunnskolemyndighet med ansvar for å sikre et pedagogisk tilbud med høy kvalitet. Barnehager og skoler er viktige arenaer for fysisk aktivitet. 

Forskning peker på at fysisk aktivitet, god motorikk og fysisk form kan være viktig for elevers kognitive funksjon og læring i skolen. Funn viser at fysisk aktivitet kan påvirke konsentrasjonsevnene og klasseromsadferd positivt. 

Gode skolegårder som stimulerer til trivsel, motivasjon og læring, ser ut til å redusere mengden vold, mobbing og uro blant elevene og stimulerer trivsel, motivasjon og læringsevne. Det er spesielt naturomgivelser som påvirker motorikk og fysisk aktivitetsnivå i positiv retning hos de minste barna.

I rapporten Skolens utearealer – Om behovet for arealnormer og virkemidler anbefales det å stille et generelt minimumskrav til areal på 50m2 per elev, og visse krav til utforming som gir rom for allsidig fysisk aktivitet og ulike typer av sosiale aktiviteter. Et kreativt utformet areal kan kompensere noe for lite areal.

Eksempler på områder som bør inngå i arbeidet for økt fysisk aktivitet:

  • Tilrettelegging for bruk av kroppen som en naturlig del av barnehage- og skolehverdag, herunder sikre en time daglig fysisk aktivitet i skolen.
  • Utforming av skolens uteområder for variert fysisk aktiv lek.
  • Tilrettelegging av sikre skoleveier.
  • Stimulering av gå/sykle-til-skolen-aksjoner og holdningskampanjer.

4. Stimuler til aktivitet på arbeidsplassen og reduksjon av stillesittende tid

Det ligger viktige helsemessige begrunnelser for at arbeidsplasser bør ta et større ansvar for å redusere lengre perioder av stillesitting. Det er en økende mengde dokumentasjon på at arbeidsplassen er en viktig arena for å fremme fysisk aktivitet og helse for arbeidstakere, også blant de som er lite aktive. Det bør gjøres en innsats for å inkludere utsatte grupper.

Kommuner er ofte store arbeidsgivere, i tillegg til å kunne være pådrivere og tilretteleggere for økt fysisk aktivitet overfor det lokale næringslivet. Ifølge Arbeidsmiljølovens paragraf § 3-4 (lovdata.no), skal arbeidsgivere vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet på arbeidsplassen.

Eksempler på områder som bør inngå i arbeidet for økt fysisk aktivitet:

  • Oppmuntring til fysisk aktivitet til og fra arbeid, inkludert tilrettelegging for trygg sykkelparkering og mulighet for å skifte og tørke klær på arbeid. 
  • Stimulering av tiltak som sykle-til-jobben-aksjoner, trening i arbeidstiden, og tiltak for mindre inaktivitet på jobben.
  • Innarbeiding av fysisk aktivitet og redusert stillesitting som en del av arbeidsmiljøpolitikken, og integrering av fysisk aktivitet som en del av arbeidsmiljøopplæringen.
  • Involvering av bedriftshelsetjeneste eller andre i å tilrettelegge for aktivitet på arbeidsplassen. Mange bedrifter har bedriftshelsetjeneste (BHT) (arbeidstilsynet.no) som skal bistå virksomheten i arbeidet med å skape sunne og trygge arbeidsforhold. Råd om og oppfordring til fysisk aktivitet er en viktig del av dette arbeidet.

5. Støtt frivillige organisasjoner og samarbeid om aktivitetstilbud

Frivillige organisasjoner er ofte drivkraften bak lokale tilbud om fysisk aktivitet i idrett, friluftsliv, speidervirksomhet og annet frivillig arbeid. 

Kommuner skal i følge folkehelseloven legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. Idretten engasjerer en stor andel av barn og unge over hele landet, men er i mindre grad en arena som bidrar til aktive voksne. Det bør derfor arbeides systematisk med å utvikle tilbud og muligheter med lav terskel i samspill mellom offentlige, frivillige og private aktører. Den lokale aktivitetspolitikken bør legge vekt på inkludering av de som er lite aktive og bidra til sosial utjevning.

De 20 interkommunale friluftsråd i Norge med totalt 184 medlemskommuner (friluftsrad.no). En rekke andre organisasjoner tilrettelegger lavterskeltilbud som gågrupper, familieaktiviteter eller tilbud tilpasset ulike pasientgrupper (eksempelvis diabetes, kreft eller hjerte- og karsykdommer).

Kommunen kan, i samarbeid med frivillige organisasjoner, eksempelvis bidra til å skape treningsgrupper for eldre. Mange seniorsentre tilbyr i dag gode opplegg for trening for eldre, som kan bidra til bedre helse, flere gode leveår og forebygging av ulykker som fall.

6. Undersøk muligheten for samarbeid med kommersielle aktører

En rekke aktører som treningssenterbransjen, andre private treningstilbud eller sportsbransjen bidrar til å holde det fysiske aktivitetsnivået på det nivået vi har i dag. Trenden er at stadig flere i Norge betaler for å drive mosjon og fysisk aktivitet. Over halvparten av landets kommuner har ett eller flere treningssentre, og nesten alle kommuner med mer enn 5000 innbyggere har treningssentre. De 900 000 medlemmene er fordelt på 60 prosent kvinner og 40 prosent menn, og det er en høyere andel av personer med høyere inntekt og utdanning. 

Trening på treningssentre er også i ferd med å bli en vanlig treningsform blant ungdom og eldre. En økende andel ungdom med minoritetsbakgrunn trener på treningssentre, og økningen er størst blant guttene. 

Det er et mangfold av mindre private aktører som tilbyr livsstiltilbud relatert til fysisk aktivitet, i tillegg til at det er tilbud innen frivillig sektor som for eksempel Skiforeningen (skiforeningen.no) og Friskis&Svettis (friskissvettis.no). Det er begrenset med norsk forskning om bruk og tilrettelegging av treningssentre, og hvilken betydning det har for befolkningens aktivitetsnivå.

Bruk av massemedier kan bidra til folkeopplysning, skape bevissthet om, og endre sosiale normer rundt fysisk aktivitet. Eksempelvis har den lokale tv-kanalen Tv Haugaland vist flere sesonger av den lokallagde serien «Ta turen» som presenterer ulike lokale turalternativer.

7. Oppmuntre til fysisk aktivitet i helsetjenesten

Samtaler om fysisk aktivitet og rådgivning fra helsepersonell øker sannsynligheten for at folk kommer i gang og etablerer gode aktivitetsvaner. Helsestasjonene er i kontakt med alle gravide og småbarnsforeldre og kan gi hjelp til å etablere, mestre og endre aktivitetsvaner. Skolehelsetjenesten kan bidra med veiledning til ansatte i skolen, elever og foreldre om tilrettelegging for økt fysisk aktivitet og oppfølging av grupper og enkeltelever. Fastlegene har en nøkkelrolle og treffer en høy andel av befolkningen hvert år. Å ta opp fysisk aktivitet er relevant i de aller fleste pasientkonsultasjoner. Fastleger, annet helsepersonell og Nav kan også henvise til oppfølging på frisklivssentralene.

Aktivitetshåndboken gir oppsummert kunnskap om effekt av fysisk aktivitet i forebygging og behandling, og anbefalinger på individ- og gruppenivå. Boken beskriver i tillegg hvordan man fremmer atferdsendring. Aktivitetsdagboken – for deg som vil komme i bedre form kan også være et godt verktøy.

Frisklivssentraler er en forebyggende helsetjeneste som gir veiledning og tilpassede lavterskel tiltak for økt fysisk aktivitet, bedre kosthold og tobakksavvenning. Målgruppen er personer med høy risiko for, som er i ferd med, eller allerede har utviklet sykdom, og har behov for støtte fra helsepersonell til å endre levevaner. 

Helsedirektoratet har gitt ut Veileder for kommunale frisklivssentraler som beskriver anbefalinger for organisering av og innhold i denne tjenesten. Per mars 2014 har cirka 210 kommuner etablert frisklivssentral i egen kommune, eller som interkommunalt samarbeid. Her kan du finne oversikt over din nærmeste frisklivssentral.

Det er ønskelig at det også innenfor spesialisthelsetjenesten legges mer vekt på fysisk aktivitet. Dette gjelder både i forhold til informasjon og praktisk gjennomføring. Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene er viktig. Forebyggende og helsefremmende tiltak vedrørende fysisk aktivitet bør omtales i samarbeidsavtalene mellom helseforetak og kommuner.

Eksempler på områder som bør inngå i arbeidet for økt fysisk aktivitet:

  • Bruk av fysisk aktivitet i forebygging, behandling og rehabilitering i helse- og omsorgstjenestenes arbeid.
  • Fokusering på fysisk aktivitet i Frisklivssentralene.

Eksempler

​Eksempler på erfaringsbasert kunnskap fra noen kommuner hom hvordan de har tilrettelagt for fysisk aktivitet lokalt.

​Helhetlig fysisk lokalmiljøutvikling

Bodø kommune legger til rette for nærturer gjennom STImuli-tiltak. STImuli er en målrettet satsing på bostedsnære turløyper. Det er utviklet turkort, informasjonstavler og en app som er tilgjengelig gratis på Appstore og Googleplay. STImuli har som målsetting å legge til rette for en friskere og mer aktiv befolkning, styrke tilhørigheten og kunnskapen knyttet til egne nærområder samt etablere godt merkete og tilrettelagte rundturløyper mindre enn 500 meter fra der folk bor.

Les mer om STImuli (bodo.kommune.no)

Trondheim kommune ønsker å være en ledende sykkelby i Norge. Trondheim kommune står foran en stor befolkningsvekst. Når byen vokser prioriterer kommunen transportformer som skal gi innbyggerne et bedre byliv og et godt miljø i byen. Satsing på sykkel er ett av tiltakene. Kommunen har nå vedtatt en ny sykkelstrategi og planlegger å etablere flere fysiske anlegg slik at sykkelandelen kan økes ytterligere. Trondheim er den storbyen i Norge som med sine 7 prosent har høyest sykkelandel.

Les mer om sykkelbyen Trondheim (trondheim.kommune.no)

Barnehage og skole

Stord kommune satser på friluftsliv for førskolebarn, og det fokuseres på samarbeid mellom barnehager og organisasjoner i Stord kommune. I prosjektet deltar ledere i barnehager, barnefysioterapeuter, rådgivere for idrett og friluftsliv, barnehagekonsulent, og lærere i friluftsliv ved Høgskolen Stord/Haugesund. Målet med tiltaket er at flere barn og barnefamilier skal få kunnskap om og erfaring med friluftsliv.

Les mer om friluftsliv for førskolebarn (stord.kommune.no)

I Sogndal kommune har Trudvang skole hatt 60 minutter daglig fysisk aktivitet for alle elever i flere år. Elevene som har vært med på daglig fysisk aktivitet har fått bedre karakterer enn landsgjennomsnittet i norsk, engelsk og matematikk på nasjonale prøver i 8. og 9. klasse.

Les mer om daglig fysisk aktivitet ved Trudvang skole (trudvang.skule.no)

I Søndre Land kommune har Søndre Land ungdomsskole lagt til rette for daglig fysisk aktivitet (Fysak) i om lag 10 år. Ansatte og elever samarbeider systematisk for å integrere fysisk aktivitet og levevaner i skolens hverdag. Resultatet har vært bedre læringsmiljø, bedret konsentrasjon og mindre konflikter.

Les mer om Fysak ved Søndre Land ungdomsskole (sl.uskole.no)

Nordkapp kommune legger til rette for fysisk aktivitet «En Time Om Dagen» og bruker tid og ressurser blant sine ansatte i Oppvekst - og kultur, og helse - og sosialsektoren. Målet med prosjektet er å få alle barn og unge fysisk aktive minst 60 minutter hver dag. Ulike lag og frivillige organisasjoner bidrar i arbeidet. Tilbudene er lagt i skoletid, i skolefritidsordning og helg. Dette skal være et lavterskeltilbud som passer for alle. Aktiviteten blant barn og unge i Nordkapp kommune er økende. 

Sør-Trøndelag fylkeskommune, i nært samarbeid med Trondheim kommune, tilbyr kurs og kompetanseheving for mer fysisk aktivitet i grunnskolen. Målet er at barn og unge er i fysisk aktivitet minst en time daglig, for bedre helse, trivsel og læringsmiljø.

Les mer om Den fysiske skolesekken (denfysiskeskolesekken.no) 

Alle barn sykler er et samarbeidsprosjekt i Telemark. Målet er å gi en tilstrekkelig opplæring og skape trygghet for barn på sykkel. Alle skal kunne sykle, alle skal inkluderes og alle skal ha tilgang til egen sykkel. Målet er også at barna skal bli mer aktive og at det skal skaffe seg gode reisevaner gjennom å gå eller sykle til og fra skolen og fritidsaktiviteter. Høy andel av syklende elever bidrar til at klassene bruker sykling til ekskursjoner og undervisning mer og mer på Telemark-skolene. Andelen syklende barn på Grenland-skolene er på 28 prosent (16 prosent på landsbasis). Konseptet planlegges overført til alle fylker i 2015.

Les mer om Alle barn sykler (telemark.no)

Seniorer og eldre

Lier kommune legger til rette for gruppetrening for seniorer i samarbeid med fysioterapeuter og aktivitetspedagoger. Det legges opp til forskjellige lavterskel aktivitetstilbud for seniorer som trenger veiledning for å bli mer fysisk aktive.

Les om aktivitetstilbud for seniorer (lier.kommune.no)

Samarbeid med frivillige organisasjoner

Østfold idrettskrets har satt i gang tilbudet Aktiv på dagtid. Dette er et treningstilbud til mennesker som har falt ut av arbeidslivet. Aktiv på dagtid er et samarbeidsprosjekt mellom Østfold Idrettskrets, NAV Østfold, Østfold Fylkeskommune, Folkehelseprogrammet Østfold, Fredrikstad og Sarpsborg kommuner. De som kan delta er alle mellom 18 og 65 år som er bosatt i Fredrikstad eller Sarpsborg kommune og som mottar en ytelse fra NAV (sykepenger, uføreytelser, dagpenger, attførings- eller rehabiliteringspenger, overgangsstønad) eller økonomisk sosialstøtte.

Les mer om Aktiv på dagtid (idrettsforbundet.no)

Andre eksempler

Alta kommune legger til rette for treningskompis for å motivere flere til å bli mer aktive. Treningskompiskurset fremstår som en positiv rekrutteringsarena for lokale idrettslag i Alta kommune. Treningskompisen går vanligvis inn i oppdrag som er målrettet mot å komme i gang med trening, enten individuelt eller gjennom inkludering i idrettslag (Fritid med bistand).

Les mer om treningskompis (fritidforalle.no)

Aktiv Ung – Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser drifter nettstedet Fritid for alle. Det er en idé- og kunnskapsbank for alle som arbeider med å tilrettelegge for en aktiv fritid for andre.

Les mer om Fritid for alle (fritidforalle.no)

I Drammen kommune har Fjell kirke, moskeen Minhaj ul Quran International Drammen og Drammen kommune startet en aktiv møteplass for kvinner kalt «Fjell i bevegelse». Der møtes i gjennomsnitt 25 kvinner to kvelder i uken for å trene og møtes. Siden starten i 2011 har prosjektet mottatt økonomisk støtte fra kommunen og Fylkeskommunen. DNT Drammen har vært en viktig samarbeidsaktør.

Les mer om Fjell i bevegelse (fjellkirke.no)

Sist faglig oppdatert: 24. april 2016

skriv ut del på facebook del på twitter