​Kunnskapsgrunnlag

Kostholdets betydning for helse og trivsel

God ernæring er en av forutsetningene for tilfredsstillende vekst og utvikling hos foster, spedbarn, barn og ungdom. Kostholdet er viktig både for å forebygge sykdom og for å fremme god helse. Et balansert, variert og fullverdig kosthold i tråd med Helsedirektoratets kostråd kan redusere risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, som hjerte- og karsykdommer, kreft og type 2-diabetes samt overvekt, forstoppelse, tannråte og jernmangel.

Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2016 viser flere positive utviklingstrekk. Spesielt har forbruket av grønnsaker og frukt økt betydelig over tid, og forbruket av sukker har gått ned de siste ti årene. Likevel har kostholdet til store deler av befolkningen fortsatt klare ernæringsmessige svakheter som medvirker til utvikling av sykdommer og helseproblemer. Vi spiser for mye søtsaker og for lite fisk, og inntaket av mettet fett er høyere enn anbefalt. I tillegg er saltinntaket dobbelt så høyt som det burde være. Usunt kosthold er ifølge Folkehelserapporten 2014: Helsetilstanden i Norge (fhi.no) den risikofaktoren med høyest bidrag til den norske sykdomsbyrden, enten man ser på helsetap, dødelighet eller summen av disse.

Måltidene utgjør viktige samlingspunkt mellom mennesker i alle aldre. Måltidene har betydning for barns og unges trivsel og læring, sosiale kompetanse og kulturelle samhandling. I arbeidslivet blir måltider brukt som trivselsfaktor for å øke nærvær og fellesskap. I helse- og omsorgstjenesten kan et godt spisemiljø ha stor betydning for både helse og trivsel.

Kostholdet ved forskjellige aldre

Sped- og småbarn

Spedbarn har et relativt stort behov for vitaminer og mineraler i forhold til energibehovet, og det er derfor viktig at kosten er næringsrik, variert og godt sammensatt. Jern og vitamin D er næringsstoffer det særlig kan bli for lite av i sped- og småbarnsalderen. En landsomfattende undersøkelse fra 2013 viser at en stor andel av spedbarn i Norge ammes. Sammenligninger med tidligere data (Spedkost 2006–07) viser at andelen som ammes i første levehalvår er nokså lik, mens det er færre som i dag blir ammet i andre levehalvår.

Barn og unge i skolealder

Barn og unge har et stort behov for næringsstoffer i forhold til sin egen vekt, og deres kosthold er derfor spesielt viktig. Kostholdet til barn og unge er stort sett i tråd med nasjonale anbefalinger, men inntaket av grønnsaker, frukt, fisk og sjømat er lavt. Kostholdsundersøkelser viser at mange får i seg for mye mettet fett og tilsatt sukker. Når det gjelder vitaminer og mineraler er de største utfordringene knyttet til å dekke behovet for jern og vitamin D.

Andelen barn og unge som sier de spiser frokost daglig synker med økende alder. Det samme gjelder for daglig inntak av grønnsaker og frukt (HEVAS-undersøkelsen 2016, uib.no).

Voksne

Den landsomfattende kostholdsundersøkelsen Norkost 3 (2010-11) blant voksne mellom 18 og 70 år, viser at det er få som tilfredsstiller myndighetenes kostråd om inntak av grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk. Studien viste også at personer med lang utdanning har sunnere kosthold enn personer med kortere utdanning.  

Eldre

Energibehovet til eldre er nært knyttet til muskelmasse og aktivitetsnivå, og reduseres vanligvis med økende alder. Behovet for vitaminer og mineraler et det samme eller økt. Behovet for protein og vitamin D øker fra henholdsvis 65 og 75 års alder. Norkost 3 tyder på at friske eldre i gjennomsnitt har et godt kosthold.

Noen eldre kan være plaget av dårlig matlyst og redusert tørst som kan føre til ensidig kost og for lite væskeinntak. Medisiner kan forårsake munntørrhet og hemme matlysten. Det er også viktig å være oppmerksom på utfordringer knyttet til munn- og tannhelse i denne gruppen. Kroppslige endringer og sykdommer kan innvirke på aktivitetsnivå, matinntak, matlyst, næringsbehov og ernæringsstatus.

Det er viktig å fremme et sunt kosthold for å forebygge et for lavt inntak av energi og næringsstoffer i denne aldersgruppen.

Sosioøkonomiske forskjeller i kostholdet

En stor utfordring i ernæringsarbeidet er å identifisere og implementere tiltak som har en utjevnende effekt på sosiale forskjeller i kosthold. Flere undersøkelser viser at kosthold henger sammen med sosioøkonomisk status ved at personer med lavere sosioøkonomisk status generelt har et mindre sunt kosthold.

Blant barn og unge henger både måltidsmønster og kosthold sammen med sosioøkonomisk status. HEVAS-undersøkelsen (2016) viser at barn og unge fra familier med høy sosioøkonomisk status hyppigere spiser frokost, grønnsaker og frukt og sjeldnere drikker brus enn elever fra familier med lav sosioøkonomisk status.

Overvekt og fedme

Den nasjonale overvåkingsstudien Barns vekst i Norge, også kalt Barnevekststudien (fhi.no), viser at andelen barn med overvekt og fedme ser ut til å ha holdt seg stabil i perioden 2008-2015. Omtrent hver sjette 3. klassing hadde overvekt (inkludert fedme) i denne perioden. Forekomsten av overvekt var høyere blant jenter sammenliknet med gutter, og den var høyere blant barn av lavt utdannede mødre sammenliknet med barn av høyt utdannede mødre.

Andre undersøkelser om overvekt, rapportert i Folkehelserapporten 2014 (fhi.no), viser at én av fire ungdom har overvekt. Forekomsten er høyere blant ungdom i videregående skole sammenliknet med ungdom i ungdomsskolen. Blant voksne i alderen 40-45 år har én av fem fedme (KMI ≥ 30 kg/m2).

Helsedirektoratets anbefalinger for kostholdet

Helsedirektoratets kostråd skal bidra til et tilstrekkelig inntak av nødvendige næringsstoffer og danne et godt grunnlag for god helse. Et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker anbefales. Kostrådene gjelder for folk flest og i stor grad også for de med økt risiko for sykdom. Rådene må imidlertid tilpasses ulike gruppers spesielle behov.

https://helsedirektoratet.no/PublishingImages/Folkehelsearbeid%20i%20kommunen/Tabell%20endring%20matvarevalg%20fremme%20helse%20NNR.png

Tabell: Endringer i matvarevalg som fremmer helse kan oppsummeres slik (basert på NNR 2012).

Helsedirektoratet utgir også anbefalinger for kostholdets ernæringsmessige sammensetning (næringsstoffanbefalinger). Disse gjelder for barn fra ett års alder og for voksne. For barn under ett år gjelder Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring.

Kostrådene og næringsstoffanbefalingene er samlet i publikasjonen Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014), basert på nordiske anbefalinger for kosthold og inntak av næringsstoffer (norden.org) (NNR 2012) og rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer fra Nasjonalt råd for ernæring.

Kosthåndboken – Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten skal bidra til å sikre god kvalitet i ernæringsarbeidet i hele helse- og omsorgstjenesten. Her finnes råd og anbefalinger knyttet til vanlig kosthold, ulike spesialkoster og ulike andre kosthensyn, samt modell for god ernæringspraksis. Kosthåndboken beskriver kostholdhensyn i ulike livsfaser, religiøse og kulturelle kostholdhensyn, samt ernæringsbehandling ved ulike diagnoser og sykdomstilstander.

Helsedirektoratet utgir Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen og Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen, som blant annet formidler kostrådene tilpasset disse arenaene.

Helsedirektoratets satsing Små grep, stor forskjell på helsenorge.no og Facebook gir befolkningen råd om hvordan man kan ta enkle grep i hverdagen for å legge om til et sunnere kosthold.

Matvarer kan merkes med Nøkkelhullet. Dette er et symbol som skal gjøre det enklere for forbrukere å velge sunnere matvarer innenfor ulike matvaregrupper.

Helsebiblioteket har en oversikt over nyttige verktøy knyttet til ernæring.

Dagens praksis for måltider i barnehage og skole

En kartlegging av mat og måltider i barnehagen (2011) viste at det har skjedd en positiv utvikling i mattilbudet i norske barnehager siden 2005, men at mange har et forbedringspotensial i å øke det daglige tilbudet av friske grønnsaker. Hovedandelen av styrere i barnehagen svarte at de kjenner til Helsedirektoratets Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. Barnehager som bruker Helsedirektoratets materiell om mat og måltider i barnehagen i pedagogisk sammenheng, og forankrer arbeidet i planer eller retningslinjer, har et sunnere mattilbud enn barnehager som ikke har en slik tilnærming, viste samme kartlegging.

Helsedirektoratets landsomfattende skolemåltidsundersøkelse (2013) viste at om lag halvparten av skolelederne i grunnskolen og videregående skole kjente til Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen. Kartleggingen viste også at under halvparten av skolene gir elever på mellomtrinnet (5.-7. trinn) den anbefalte matpausen på minst 20 minutter. For barnetrinnet (1.-4. trinn) var tilsvarende andel noe høyere. Et flertall av ungdomsskoler og videregående skoler har tilgang til matbod eller kantine. Over halvparten av kantinene i den videregående skolen hadde tilbud om brus med sukker og mange hadde daglig tilbud om kaker, vafler og boller.

Tiltak og virkemidler

Å fremme befolkningens kosthold krever felles innsats av offentlig, frivillig og privat virksomhet på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Kommunen er plan- og folkehelsemyndighet i det tverrsektorielle arbeidet. Kommunens virkemidler kan grovt sett deles i fire kategorier, basert på:

  • Kommunen som barnehage- og skoleeier
  • Kommunen som plan- og folkehelsemyndighet i det tverrsektorielle arbeidet
  • Kommunen som arbeidsgiver
  • Kommunen som tjenesteyter og tilbyder av velferdstjenester

Forslagene til tiltak nedenfor er basert på Helsedirektoratets anbefalinger, ekspertgruppers anbefalinger, forskning, gode praksiserfaringer og føringer for det nasjonale ernæringsarbeidet.

Kommunen som barnehage- og skoleeier

Måltidet som sosial arena
De fleste barn og unge spiser flere av dagens måltider i barnehage, skole og skolefritidsordning (SFO). Hvordan barnehage og skole legger til rette for mat og måltider betyr dermed mye for barn og unges spisevaner og kosthold. Velorganiserte måltider og gode måltidsopplevelser betyr mye for trivsel og fellesskap, og kan bidra til et godt læringsmiljø.

Redusere sosiale forskjeller
Ved å legge til rette for og stimulere til sunne levevaner i barnehager, skoler og nærmiljø, kan kommunen bidra til å redusere sosiale forskjeller i kosthold og levevaner. Erfaringer med gratisordninger for frukt og grønnsaker i skolen viser at inntaket øker for alle grupper elever, uavhengig av sosioøkonomisk status. Samtidig kan dette bidra til lavere inntak av usunn snacks.

Praktiske ferdigheter
Ved at barn og unge får lære om maten «fra jord/hav til bord», og samtidig deltar og får erfaring med matlaging, legges det til rette for utprøving av nye råvarer og matretter. Dette kan igjen bidra til at barna lærer seg å ta sunne matvalg, og det kan styrke mestringsevnen. Barnehage, skole og SFO kan legge til rette for aktiviteter og tiltak som stimulerer barnas nysgjerrighet og interesse for mat, matlaging og matkultur. 

Samarbeid
Samarbeid med helsesøster og tannpleier kan sikre at hensynet til helse ivaretas. Frivillige organisasjoner og andre lokale aktører har mange steder i landet tilbud om praktiske matlagingskurs. Den store interessen for slike kurs viser at behovet er stort.

Kompetanse
Kompetanse blant lærere som underviser i mat og helse er viktig. I 2014 hadde under halvparten av lærere som underviser i mat og helse i grunnskolen formell utdanning i faget.

Kommunen kan

  • Fremme forankring av Helsedirektoratets Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen og Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen i sine virksomheter
  • Arbeide for at mattilbud i barnehage, skole og SFO er sunt og variert
    (i tråd med ovennevnte retningslinjer)
  • Stimulere barnehager til å bli en 5 om dagen-barnehage (frukt.no)
  • Stimulere barnehage- og skoleledere til å la sine ansatte delta på kompetansehevingskurs i ernæring, for eksempel det nasjonale kostholdsprogrammet Fiskesprell (fiskesprell.no), som både består av teori og praktisk matlaging.
  • Tilby elever gratis frukt/grønnsaker (gjennom abonnementsordningen www.skolefrukt.no får kommunen subsidiert hver frukt/grønnsak med kr. 1,50)
  • Tilby elever gratis melk på skolen, eller subsidiere elevenes deltakelse i abonnementsordningen for skolemelk (skolemelk.no) 
  • Samarbeide med barnehager, skoler og foreldre om felles "kjøreregler" for matpakker og bursdagsfeiringer
  • Styrke og samordne tilsyn med mat og måltider i barnehage, skole og SFO, som del av tilsyn med miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.
  • Øke andelen lærere med formell utdannelse i faget mat og helse og stimulere til videreutdanning som tilbys i faget
  • Sikre at kaldt drikkevann alltid er tilgjengelig, og hindre elevers tilgang til brus og annen drikke tilsatt sukker eller søtstoff
  • Følge med på om skolene overholder sin plikt ifølge opplæringsloven til å sørge for at elevene ikke utsettes for reklame (udir.no) (inkludert sponsing og andre salgsfremmende tiltak) for mat og drikke i skolen og på skolens område

Kommunen som plan- og folkehelsemyndighet i det tverrsektorielle arbeidet

Helhetlig ernæringsarbeid
Kommunen kan sikre at virksomheter og tjenester jobber langsiktig og helhetlig med folkehelse og ernæring gjennom kommunale planer og styringsdokumenter. For eksempel bør virksomhetsplaner og vedtekter for barnehager og skoler (inkludert SFO) si noe om helhetlig ernæringsarbeid, og virksomhetens ansvar for å legge til rette for ernæringsarbeid.

Gjøre sunne valg lett tilgjengelig
Gjennom kommunale planer kan kommunen i stor grad påvirke til at egne virksomheter og lokalmiljøene tilrettelegger for sunne valg og tilgang til rent drikkevann i det offentlige rom. Det bør være oppmerksomhet rundt utsalgssteder for hurtigmat som hovedsakelig tilbyr usunn mat, særlig i forbindelse med skole og skolevei. I skolen er det forbudt med reklame, men det er viktig at barn også skjermes mot slik markedsføring på andre arenaer i nærmiljøet.

Tenke mat og måltider inn i byggeplaner
Når nye bygg og lokaler skal planlegges, som barnehager, skoler, fritidsklubber, frivillighetssentraler, seniorsentre og andre møteplasser, bør det legges vekt på mulighet for oppbevaring og tilberedning av mat og felles måltider. Lokal matproduksjon, skolehager og lignende er også et element i planlegging.

Tverrsektorielt partnerskap
Kommunen kan mobilisere for partnerskap på tvers av offentlige tjenester, frivillig sektor og lokalt næringsliv, for eksempel for å fremme praktisk kunnskap og ferdigheter om matlaging og råvarer. Måltidet som sosial og kulturell arena kan utnyttes til blant annet integrering og motvirke ensomhet. Matlagingskurs som del av introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere er brukt med hell.

Hvert år gjennomfører frivillig, privat og offentlig sektor tusenvis av arrangementer hvor det serveres mat og drikke. Kommunen kan være pådriver for at deltagerne på slike arrangement enkelt kan gjøre sunne mat- og drikkevalg. Opplysningskontoret for frukt og grønt gir tips om hvordan man kan tilby spiseklar frukt og grønt på idrettsarenaen (frukt.no).   

Kommunen kan

  • Forankre og vektlegge det helsefremmende ernæringsarbeidet som del av folkehelsearbeidet i plansystemet etter plan- og bygningsloven
  • Sikre tilgang på grunnleggende ernæringskompetanse for det helsefremmende og primærforebyggende arbeidet
  • Sikre mulighet for felles måltid, samt barn og unges deltakelse i matlaging, når nye bygg og lokaler skal planlegges
  • Sikre tilgang til drikkevann på offentlige steder og arenaer
  • Sikre at utsalgssteder og automater for usunn mat ikke lokaliseres i nærheten av skoler
  • Bruke ernæringskriterier i anbud av offentlige matanskaffelser
  • Sikre tilgjengelighet av sunne valg og mulighet for et sunt kosthold i kommunens arbeidsplasser, institusjoner og øvrige arenaer
  • Tilby matlagingskurs for ulike målgrupper, inkludert kunnskap om råvarer og helse
  • Fremme møteplasser for ulike grupper der måltidsfellesskap og gjerne praktisk matlaging er sentralt
  • Benytte digital Kokebok for alle til opplæringsformål og matkurs, og informere om kokeboka på kommunens nettsider
  • Samarbeide med lokalt næringsliv om å gjøre sunne valg lettere tilgjengelig i kafeer og andre serveringssteder, kiosker, bensinstasjoner og andre hurtigmatutsalg, og spesielt på fritidsarenaer for barn og unge.
  • Følge med på om matvarebransjen overholder egne Retningslinjer for markedsføring av mat og drikke rettet mot barn (mfu.as) i nærmiljøet: Matbransjens faglige utvalg (mfu.as) er klageinstans ved eventuelle brudd på retningslinjene.

Kommunen som arbeidsgiver

Kommunen har et stort handlingsrom i å legge til rette for sunne valg i kantiner på egne arbeidsplasser. Kantiner og andre serveringssteder som har faste gjester daglig bærer et ansvar ved at de påvirker brukernes kosthold over tid, og bør gjøre sunne valg lett tilgjengelig.


Mange arbeidstakere benytter seg av det lokale serveringsmarkedet i løpet av arbeidstiden, blant annet kaffebarer, kafeer og hurtigmatutsalg. I tillegg kommer et stort marked innen takeaway, kantiner og catering. Utsalgssteder og matleverandører har stor innflytelse på matvalg, og kan gjøre de sunneste måltidsvalgene enklere gjennom aktiv markedsføring av et fristende og sunt tilbud.

Helsedirektoratet har laget normgivende anbefalinger for mattilbudet på arbeidsplassen og andre serveringssteder, inkludert utsalgssteder for hurtigmat. 

 Kommunen kan

  • Fremme sunne valg i eget kantinetilbud: mat- og drikketilbudet, bevisst plassering, prising og markedsføring av sunne valg. Kosthåndboken gir råd og anbefalinger for kantiner og institusjoner
  • Arbeide for sunnere kiosk- og kantinetilbud i offentlige instanser og påvirke private og frivillige aktører til å gjøre det samme
  • Utarbeide egne målsettinger for kantine/mattilbud som del av interne plan- og styringsdokumenter
  • Inkludere krav om sunn mat i anbudsrunder for kantiner
  • Subsidiere sunn mat i kantiner
  • Styrke kompetanse og tilgang på verktøy om kosthold og helse overfor personellgrupper som kantineansatte, tillitsvalgte, ledere og bedriftshelsetjenesten
  • Tilby kurs og foredrag for kantineansatte/matansvarlige

Kommunen som tjenesteyter og tilbyder av velferdstjenester

Som tjenesteyter og tilbyder av velferdstjenester har kommunen et ansvar for helsefremmende og behandlende ernæringsarbeid. Dette gjelder i helse- og omsorgstjenesten, inkludert i helsestasjon og skolehelsetjeneste, frisklivssentraler og helse- og omsorgsinstitusjoner som sykehjem og boliger for personer med utviklingshemming. I tillegg gjøres viktig ernæringsarbeid av fastlegen, gjennom hjemmebaserte tjenester (hjemmesykepleie og praktisk bistand/hjemmehjelp) og dagsentra (se Kosthåndboken for nærmere beskrivelse).

Helsestasjon og skolehelsetjeneste
Kosthold er sentralt i helsestasjons- og skolehelsetjenestens forebyggende og helsefremmende arbeid. Helsestasjonens tette kontakt med familien, særlig i barnets første leveår, har stor betydning i arbeidet for å fremme amming og å etablere gode kostvaner tidlig. Skolehelsetjenesten skal tilby undervisning for å øke barn og unges kunnskaper om hvordan mestre eget liv og ta selvstendige valg i forhold til egen helse og levevaner. Se mer i Helsedirektoratets Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom (IS-2582).

Ernæringstiltak i helsestasjons- og skolehelsetjenesten omfatter blant annet: å kartlegge og vurdere vekt- og høydeutvikling, kartlegge matvaner og måltider, gi veiledning om gode matvaner, fange opp personer med sykdom/tilstander og iverksette tiltak, koordinere tiltak og oppfølging og å samarbeide med andre instanser og faggrupper.

Kommunen kan

  • Styrke skolehelsetjenesten generelt slik at ernæringsarbeid, og spesielt helsefremmende arbeid, i større grad kan prioriteres
  • Legge til rette for koordinerte tjenester for barn og unge gjennom skole, barnehage, skolehelsetjeneste og helsestasjon
  • Sikre tilgang på grunnleggende ernæringskompetanse for å styrke det generelle ernæringsarbeidet i tjenestene
  • Sikre tilgang på klinisk ernæringsfysiolog for å ivareta, kvalitetssikre og utvikle det kliniske ernæringsarbeidet i tjenestene. Dette inkluderer helsetjeneste til personer med ernæringsrelaterte sykdommer eller tilstander (f.eks. overvekt/ fedme, spiseforstyrrelser, underernæring, matallergi- og intoleranse, kreft, kols, gastrointestinale sykdommer, behandling med sondeernæring og parenteral ernæring mv.).

Frisklivssentraler
Frisklivssentralen er et kommunalt oppfølgingstilbud for personer med behov for å endre levevaner. Personer kan bli henvist av helsepersonell eller kontakte frisklivssentralen på eget initiativ, og man trenger ikke å være syk eller ha en diagnose. Kurset BRA MAT for bedre helse er et benyttet kurstilbud i mange kommuner. Flere kommuner har også tilbud om BRA MAT kurs som er spesielt tilpasset ulike målgrupper, som for eksempel barn med overvekt og deres foreldre, eldre og innvandrere. Kurset har til hensikt å hjelpe deltakerne til å endre kostholdet i tråd med Helsedirektoratets kostråd, men er ikke en erstatning for ernæringsfaglig helsetjeneste.

Kommunen kan

  • Sikre at tilstrekkelig kompetanse innen ernæring er tilgjengelig i kommunen, for eksempel tilknyttet Frisklivsentralen.
  • Videreføre og videreutvikle Bra Mat kurslederkurs som en del av frisklivstilbudet i kommunene
  • Etablere kompetansenettverk/møteplasser for kursledere/veiledere i BRA MAT

Helse- og omsorgstjenesten
Alle pasienter i sykehjem, bo- og rehabiliteringssentre og boliger for personer med utviklingshemming skal få sin ernæringsstatus vurdert, dokumentert og fulgt opp. Institusjonene må ha nødvendig kompetanse til å igangsette og følge opp aktuelle tiltak. Dette kan være tilrettelagt spisesituasjon, spesialkost, sondeernæring og eventuelt intravenøs ernæring for de som har behov for det.

Et godt mattilbud og et hyggelig måltidsmiljø bidrar til matglede, matlyst og trivsel. Menyen bør være energi- og næringsberegnet og inkludere standard og spesialkoster. Kjøkken som lager mat til hjemmeboende eldre og sykehjem bør ha brukerrepresentanter med i planlegging av menyen for å sikre at tradisjonelle retter er med.

Mange eldre er vitale og sosiale, og for denne gruppen er gode mat- og måltidsvaner og en ellers aktiv livsstil viktig for å opprettholde god helse og funksjonsevne så lenge som mulig. Kosthåndboken gir eksempler på ernæringsarbeid i blant annet hjemmebaserte tjenester i egen bolig/omsorgsbolig og dagtilbud.

Kommunen kan

Eksempler

Barnehage, skole og skolefritidsordning

  • Bamble kommune har en strategi for skole og barnehage der fysisk aktivitet og kosthold er ett av fem satsingsområder. For eksempel i Falkåsen kunst- og kulturbarnehage er temaet kosthold og mat forankret i årsplanen og mat og måltider brukes som pedagogisk virkemiddel. Barna får mat to ganger i løpet av dagen, og de som kommer før kl. 08.30 får frokost i tillegg. Hver fredag serveres varmmat. Mattilbudet er i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger for mat i barnehage. Barnehagen deltar i Fiskesprell og er også en fem om dagen-barnehage, som er et konsept i regi av Opplysningskontoret for frukt og grønt.
  • I Vinje kommune får alle grunnskoleelever på de fire skolene gratis skolelunsj hver dag. På Åmot skole, med 164 elever fra 1.-10. trinn, serveres det brødmat og pålegg, frukt og grønt og melk. Én dag i uka er det varm mat. Maten leveres fra en lokal kjøpmann og tilberedes på mat- og helsekjøkkenet. To assistenter bestiller, tilbereder, anretter på fat, setter fram maten og rydder etterpå. Kostnaden er 17 kroner per elev per dag, inkludert maten og de to delstillingene. Felles skolemåltid anses som en viktig miljøfaktor som fungerer inkluderende og oppdragende. Skolen rapporterer om mer opplagte elever, redusert atferdsproblematikk, bedre matvaner og høy trivsel på elevundersøkelsen. Mer informasjon om skolemåltid i Vinje og andre eksempler på modeller for skolemåltid finnes hos www.skolematensvenner.no
  • Apeltun skole i Bergen kan elevene fra 1.-7. trinn dele et felles måltid fire dager i uken. Den femte dagen er det uteskole med matpakke. Måltidet består av brødmat med variert pålegg, melk eller vann, frukt og grønt. For dette betaler foreldrene en egenandel på 15 kroner pr. dag. Hele 95 % av elevene deltar i ordningen. Elevene har 25 minutter til måltidet, og lærerne spiser sammen med elevene. For lærerne regnes 15 minutter som undervisningstid og 10 minutter er tilsyn. Skolen benytter skolemåltidet systematisk som læringsarena og har planlagte temaer som tas opp rundt bordet.
  • «Besteforeldrelunsj» på Alvdal ungdomsskole ble startet opp våren 2013. Dette er et samarbeid med besteforeldrene til skolens elever, om varm lunsj i matfri. Skolen har et stort kjøkken og en lys og trivelig kantine. Elevene har vært tydelige på dette med ønske om varme måltider i matfri. Skolen har 100 elever fordelt på 8. – 10. trinn, samt 25 ansatte. 4 besteforeldre kommer hver fredag i skoleåret og lager god og sunn mat, som selges til elever og ansatte i matfri. Totalt 30 besteforeldre blir satt opp 4 dager hver, i løpet av skoleåret. Skolens administrasjon setter opp meny i samarbeid med elevrådet, og handler inn råvarene. Erfaringsvis ser vi at tilbud av varm mat i kantine, er trivselsskapende både for elever og ansatte ved skolen.
  • I Østfold fylkeskommune ble det blant annet på bakgrunn av høyt frafall i videregående opplæring igangsatt en rekke tiltak i perioden 2010-2013, blant annet et prosjekt for helsefremmende videregående skoler hvor ernæring var ett av innsatsområdene. Resultatmål for prosjektet var kantiners oppfyllelse av kravene i fylkeskommunes retningslinjer om sunt matvaretilbud, trivelig spisemiljø og en god sosial arena. I juni 2013 gikk prosjektet over i ordinær drift. Prosjektet viser til at elevene har svært positive opplevelser av miljøet i kantina si, de bruker kantina som sosial møteplass, og de handler sunne lunsjalternativer i kantina. Svært få av elevene handler mat og drikke i skoletida utenfor skolens område. Rapporten om kantiner er tilgjengelig fra Fylkeskommunens nettsider om helsefremmende barnehager og skoler.

Ernæring i tverrsektorielt folkehelsearbeid

  • Oppvekstsektoren i Horten kommune har satt i gang et tverrfaglig prosjekt, «Helsefremmende Oppvekst i Horten kommune», eller HOPP-prosjektet, som skal sørge for å bygge sunn livsstil hos barn og unge, gi bedre læringsforhold, økt trivsel og forebygge livsstilssykdommer og inaktivitet. Kosthold i barnehager og SFO er en av satsingsområdene, som blant annet innebærer en felles innkjøpsavtale for hele oppvekstsektoren for å sikre et ernæringsmessig godt mattilbud, felles kostholdsplaner for virksomhetene, varm mat på SFO og en brosjyre med matpakketips til foreldre. Prosjektet viser til blant annet til positive tilbakemeldinger fra ansatte, barn og foreldre, at barna generelt spiser mer frukt og grønt og at flere barn har begynt å spise fisk.
  • Volda kommune tilbyr Helsedirektoratets Bra mat kurs til flyktninger i introduksjonsprogrammet og en del asylsøkere, særlig barnefamilier. Bra mat kurset for innvandrere går over åtte samlinger, der annenhver samling er teori og praktisk matlaging. Helsesøstre er kursholdere i teoridelen og lærer eller programrådgiver er ansvarlig for den praktiske delen, med opplæring ved hjelp av mat- og helselærer første kurskveld. Dette har vært et godt tiltak for å få inn både norsk språk og kommunikasjon om sunn mat og utveksling av matkultur. Volda har flere kursledere i Bra mat, og tilbyr ellers Bra mat-kurs til alle innbyggerne og deltakere i frisklivssentralen Aktiv i Volda to ganger i året. De har også satt i gang tilpassede tiltak til barn med overvekt og deres familier. Et tilpasset tilbud om Bra mat-kurs for personer med utviklingshemming som bor i institusjon eller egen bolig er under planlegging.
  • «Enkelt å velge sunt – i skoletida» er et samarbeidsprosjekt mellom skole, helsestasjon og tannklinikkene i Nord-Østerdal. Prosjektet skal gå over 3 år og dekkes opp av midler fra fylkestannlege, folkehelse Hedmark fylke og lokale bidragsytere. Hovedmålet er å motivere elevene til å ta sunne valg i forbindelse med kosthold og redusere kariesaktiviteten i ungdomsskolealderen. Klassenes representanter sammen med lærere mat/helse, kantineansvarlige og ernæringsfysiolog og tannpleier har hatt to samlinger, første del av samlingene var med teori og deretter var det en praktisk del. Elevene satte fokus på hvordan deres skole stilte seg i forhold til mulighet for å gå på butikk i skoletiden, anledning til å ta med godteri og brus på heldagsprøver og kantinedrift. Til høsten er det ønskelig å sette søkelyset på melk.

Kommunen som arbeidsgiver - Sunne kantiner på arbeidsplassen

  • Oslo Lufthavn har gjennom flere år jobbet systematisk med å legge til rette for helsefremmende aktivitet for å gjøre de ansatte bedre i stand til å mestre hverdagen, bygge en sunn bedriftskultur og få flere seniorer til arbeide lenger. Tydelig ledelsesforankring, kompetanse og fleksible arbeidstidsordninger har vært sentralt. Verneombud, tillitsvalgte og fagpersonell tilknyttet bedriftshelsetjenesten, som klinisk ernæringsfysiolog, har deltatt. Det er gjennomført bevisst arbeid innen fysisk aktivitet, tobakk, rus, alkohol og kosthold. De ansatte har ukentlig fått cirka en halv kilo frukt og det er etablert en «grønn» kantine. Resultatene viser blant annet bedre samarbeid på tvers, bedre kondisjon, lavere vekt og færre røykere blant en del ansatte samt reduserte sykefraværskostnader og økt pensjonsalder. Helsefremmende arbeid kan altså være en god og lønnsom investering.

Kommunen som tjenesteyter og tilbyder av velferdstjenester

  • Oslo kommune gjennomførte fra 2008 til 2010 prosjektet «Klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for helsestasjons- og skolehelsetjensten» for å teste en modell for styrket kostholdsveiledning til foreldre og barn. Evalueringene viser at helsesøstre ønsket tilbudene fra klinisk ernæringsfysiolog som en fast ordning. For å få tilsendt sluttrapporten med beskrivelse av modellen, vennligst send e-post til mat@hel.oslo.kommune.no.
  • Som del av kompetanseløftet 2015 har kommunene kunnet søke midler til kompetanseheving på ernæring i omsorgstjenesten. Det er utviklet mange gode modeller som egner seg for spredning til andre kommuner. Flere modeller ble presentert på Helsedirektoratets erfaringskonferanse med tilskuddsmottakerne fra tilskuddsordningen «Kompetansehevende tiltak i ernæring i pleie og omsorg» i mars 2015.
  • Prosjektet «KommuneKEF – ernæringsprosjekt for kronikere» var et interkommunalt samhandlingsprosjekt iverksatt gjennom «Kommunehelsesamarbeid Drammensområdet» i 2014, med mål om å etablere et kvalitetssikret ernæringstilbud til ulike kronikergrupper, samt styrke ernæringskompetansen blant helsepersonell på frisklivssentraler. Pasienter med diabetes mellitus type II, hjerte-/karsykdom eller KOLS fikk delta på et diagnoserettet kostholdskurs tilknyttet den lokale frisklivssentralen, fastlegehuset eller et brukerhus. Ansatte på frisklivssentralene kunne delta på kursene, og kunne delta på tre fagseminarer. Evalueringer og tilbakemeldinger fra tre bra mat kurs viste at tilbudet var godt og at de brukerne som fullførte kurset rapporterte om bedre kostholdsvaner og bedre psykisk helse ved kursslutt. Rapporten vil snarlig gjøres tilgjengelig fra www.helsedirektoratet.no.
  • Liv og røre (ringerike.kommune.no) er et kurs for barn med overvekt og foreldrene deres, som ble startet opp av helsesøstre i Ringerike kommune i 2007. Målet med kurset er å stabilisere vekten til barna ved at familiene endrer livsstil i en mer helsefremmende retning, gjennom fysisk aktivitet og sunt kosthold. Kurset foregår over et år med fem års oppfølging. Resultatene viser at halvparten av barna har redusert sin overvekt og oppnådd andre tilleggseffekter som bedre form, mestring og selvfølelse.

Regelverk

Det finnes en rekke lover, forskrifter, retningslinjer og anbefalinger for arbeidet med tilrettelegging for et sunt kosthold og trivelige måltider på kommunens arenaer. Regelverk og føringer nedenfor er inndelt etter relevansen for (i) matservering og måltider i skole, barnehage og andre kommunale virksomheter; (ii) øvrig nasjonalt og lokalt helsefremmende ernæringsarbeid og (iii) ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten.

Matservering og måltider i skole,   barnehage og andre virksomheter

Øvrig nasjonalt og lokalt helsefremmende ernæringsarbeid

Ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten

Sist faglig oppdatert: 4. juli 2017

skriv ut del på facebook del på twitter