​Kunnskapsgrunnlag

Kostholdets betydning for helse og trivsel

God ernæring er en av forutsetningene for tilfredsstillende vekst og utvikling i fosterliv, spedbarnsalder og barne- og ungdomsår. Kostholdet er viktig både for å forebygge sykdom og for å fremme god helse. Et balansert og fullverdig kosthold i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger kan redusere risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, som hjerte- og karsykdommer, kreft, og type 2-diabetes, samt overvekt, forstoppelse, tannråte og jernmangel.

Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2014 viser flere positive utviklingstrekk i det norske kostholdet. Spesielt har forbruket av grønnsaker og frukt økt betydelig over tid, og forbruket av sukker har gått ned de siste ti årene. Likevel har kostholdet til store deler av befolkningen fortsatt klare ernæringsmessige svakheter som medvirker til utvikling av sykdommer og helseproblemer. Vi spiser for mye søtsaker og for lite fisk, og inntaket av mettet fett øker. I tillegg er saltinntaket dobbelt så høyt som det burde være. Usunt kosthold er ifølge Folkehelserapporten 2014: Helsetilstanden i Norge (fhi.no) den risikofaktoren med høyest bidrag til den norske sykdomsbyrden, enten man ser på helsetap, dødelighet eller summen av disse.

Måltidene utgjør viktige samlingspunkt mellom mennesker i alle aldre. Måltidene har betydning for barns og unges trivsel og læring, sosiale kompetanse og kulturelle samhandling. I arbeidslivet blir måltider brukt som trivselsfaktor for å øke nærvær og fellesskap og i helse- og omsorgstjenesten kan gode og trivelige måltider ha stor betydning for både helse og trivsel.

Kostholdet i ulike befolkningsgrupper

Sped- og småbarn

En stor andel av spedbarna i Norge ammes. Tall fra en landsomfattende undersøkelse i 2013 viser at 95 % ammes ved 2 ukers alder, 81 % ved 4 måneder, 55 % ved 9 måneder og 35 % ved 12 måneders alder. Sammenlignet med tidligere data (Spedkost 2006–07) er andel ammede barn ganske lik for flere alderstrinn i første levehalvår, mens færre blir ammet i andre levehalvår. Spedbarn har et relativt stort behov for vitaminer og mineraler i forhold til energibehovet. Det er derfor viktig at kosten er næringsrik, variert og godt sammensatt. Jern og vitamin D er næringsstoffer det særlig kan bli for lite av i sped- og småbarnsalderen.

Barn og unge i skolealder

Barn og unge har et stort behov for næringsstoffer i forhold til sin egen vekt, og deres kosthold er derfor spesielt viktig.  Mye er bra med barn og unges kosthold, men både når det det gjelder inntak av frukt og grønnsaker og fisk og sjømat, er de fleste barna et godt stykke fra å oppfylle nasjonale anbefalinger. Kostholdsundersøkelser viser at mange får i seg for mye mettet fett og tilsatt sukker og for lite fiber. Når det gjelder vitaminer og mineraler er de største utfordringene knyttet til å dekke behovet for vitamin D og jern.

En undersøkelse av helsevaner blant skoleelever - HEVAS-undersøkelsen (2012) (uib.no) – viser at rundt 80 % av barna i 6. klasse spiser frokost daglig, mens andelen går ned til rundt halvparten av elevene i 1. klasse på videregående skole. Av elevene i 1. klasse på vgs oppgir rundt 14 % at de spiser frukt daglig, og 12 % at de spiser grønnsaker daglig. Andelen er høyere blant jentene enn guttene.

Voksne

Den landsomfattende kostholdsundersøkelsen Norkost 3, som ble gjennomført i 2010-2011 blant voksne mellom 18 og 70 år, viser at det er få som har et kosthold som tilfredsstiller myndighetenes kostråd om inntak av grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk. For eksempel er det bare 15 % som oppnår anbefalt inntak av grønnsaker, 26 % som spiste nok fullkorn og 22 % som spiste nok fet fisk.

Norkost 3 viste også at personer med lang utdanning har sunnere kosthold enn personer med kortere utdanning.  

Eldre

Energibehovet til eldre er nært knyttet til muskelmasse og aktivitetsnivå og reduseres vanligvis med økende alder mens behovet for vitaminer og mineraler et det samme eller økt. Fra 65 års alder øker behovet for protein og fra 75 års alder øker vitamin D behovet. Det anbefales en dobling av vitamin D inntaket sammenlignet med tidligere.

Norkost 3 studien tyder på at friske eldre i gjennomsnitt har et godt kosthold, men at det er viktig å fremme et sunt kosthold for å forebygge et for lavt inntak av energi og næringsstoffer i denne aldersgruppen.

Noen eldre kan være plaget av dårlig matlyst og redusert tørst som kan føre til ensidig kost og for lite væskeinntak. Medisiner kan forårsake munntørrhet og hemme matlysten. Det er også viktig å være oppmerksom på utfordringer knyttet til munn- og tannhelse i denne gruppen. Kroppslige endringer og sykdommer kan innvirke på aktivitetsnivå, matinntak, matlyst, næringsbehov og ernæringsstatus.

Sosioøkonomiske forskjeller i kostholdet

En stor utfordring i ernæringsarbeidet er å identifisere og implementere tiltak som har en utjevnende effekt på sosiale forskjeller i kosthold. Flere undersøkelser viser at kosthold er assosiert med sosioøkonomisk status ved at personer med lavere sosioøkonomisk status generelt har et mindre sunt kosthold.

Blant barn og unge henger både måltidsmønster og kosthold sammen med sosioøkonomisk status. Sjetteklassinger fra familier med høy sosioøkonomisk status rapporterte i HEVAS-undersøkelsen (2012) (uib.no) at de hyppigere spiser frokost og sjeldnere spiser godteri enn elever fra familier med lav sosioøkonomisk status. Samme undersøkelse viste at elever i 1. klasse på vgs fra familier med høy sosioøkonomisk status oftere spiser frokost og oftere spiser frukt og grønnsaker enn elever fra familier med lav sosioøkonomisk status.  Blant jentene var det også en sosial gradient i inntaket av godteri.

Overvekt og fedme

Den nasjonale overvåkingsstudien Barns vekst i Norge, også kalt Barnevekststudien (fhi.no), viser at:

  • En av seks tredjeklassinger har overvekt (inkludert fedme): Gjennomsnittlig hadde 16 % av tredjeklassingene overvekt (inkludert fedme) i perioden 2008-2012. Åtte prosent av elevene hadde bukfedme.
  • I alle de tre årene Barnevekststudien har vært gjennomført, har andelen jenter med overvekt vært høyere enn blant guttene. Blant jentene er det i gjennomsnitt 18 % som har overvekt eller fedme, mens det blant guttene er 15 %.
  • Andelen overvektige tredjeklassinger er lavest i Helseregion Sør-Øst og høyest i Helseregion Midt og Nord.
  • Forekomsten av overvekt (inkludert fedme) var 1,5 – 2 ganger høyere blant tredjeklassinger fra små kommuner sammenliknet med elever i store kommuner.
  • Forekomsten av overvekt (inkludert fedme) var 30 % høyere og bukfedme var 80 % høyere blant barn av lavt utdannede mødre sammenlignet med barn av høyt utdannede mødre.

Andre undersøkelser om overvekt, rapportert i Folkehelserapporten 2014 (fhi.no), viser følgende:

  • En av fire ungdommer har overvekt: i ungdomsskolen har 22 % av guttene og 20 % av jentene overvekt; i videregående har 27 % av guttene og 25 % av jentene overvekt.
  • En av fem voksne har fedme (KMI ≥ 30 kg/m2): i alderen 40-45 år har rundt 20 % av mennene og 15 % av kvinnene fedme. Av de voksne med grad 2 eller 3 fedme (KMI ≥ 35 kg/m2) har nærmere halvparten sykelig overvekt (KMI ≥ 40 kg/m2 eller KMI ≥ 35 kg/m2 med vektrelaterte følgesykdommer).

Råd og anbefalinger for kostholdet

Helsedirektoratets kostråd skal bidra til et tilstrekkelig inntak av nødvendige næringsstoffer og danne et godt grunnlag for god helse. Det anbefales et variert og hovedsakelig plantebasert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Kostrådene gjelder for folk flest og i stor grad også for de med økt risiko for sykdom. Rådene må imidlertid tilpasses ulike gruppers spesielle behov.

I tillegg til kostrådene utgir Helsedirektoratet anbefalinger for kostholdets ernæringsmessige sammensetning (næringsstoffanbefalinger). Disse gjelder for barn fra ett års alder og for voksne. For barn under ett år gjelder Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring.

Kostrådene og næringsstoffanbefalinger er samlet i publikasjonen Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014), som er basert på nordiske anbefalinger for kosthold og inntak av næringsstoffer (norden.org) (NNR 2012) og rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer fra Nasjonalt råd for ernæring.

Kosthåndboken – Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten er et verktøy som skal bidra til å sikre god kvalitet i ernæringsarbeidet i hele helse- og omsorgstjenesten. Her finnes råd og anbefalinger knyttet til vanlig kosthold, ulike spesialkoster og ulike andre kosthensyn, samt modell for god ernæringspraksis.

Helsedirektoratet utgir også Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen og Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen, som blant annet formidler kostrådene tilpasset disse arenaene.

Helsedirektoratets satsing Små grep, stor forskjell (helsenorge.no) gir befolkningen råd om hvordan man kan ta enkle grep i hverdagen for å legge om til et sunnere kosthold, på ulike arenaer og i ulike befolkningsgrupper. Nøkkelhullet er et symbol på matvarer som gjør det enklere for forbrukerne å velge sunnere matvarer innen matvaregrupper. Helsebiblioteket har en oversikt over nyttige verktøy knyttet til ernæring.


 

Tabell: Endringer i matvarevalg som fremmer helse kan oppsummeres slik (basert på NNR 2012).

Dagens praksis for måltider i barnehage og skole

En kartlegging av mat og måltider i barnehagen (2011) viste at det har skjedd en positiv utvikling i mattilbudet i norske barnehager siden 2005. Nitti prosent av styrerne svarte at de kjenner til Helsedirektoratets Retningslinjer for mat i barnehagen. En av utfordringene er å servere mer grønnsaker - kun en tredjedel av barnehagene serverer friske grønnsaker daglig. Kartleggingen viste også at barnehager som bruker Helsedirektoratets materiell om mat og måltider i barnehagen i pedagogisk sammenheng og forankrer arbeidet i planer eller retningslinjer, har et sunnere mattilbud enn barnehager som ikke har en slik tilnærming.

Helsedirektoratets landsomfattende skolemåltidsundersøkelse (2013) viste at om lag halvparten av skolelederne i grunnskolen og videregående skole kjente til Helsedirektoratets Retningslinjer for skolemåltidet. Kartleggingen viste også at bare 40 % av skolene gir elever på mellomtrinnet (5.-7. trinn) den anbefalte matpausen på minst 20 minutter. For barnetrinnet (1.-4. trinn) var tilsvarende andel 55 %. Nesten 70 % av skolefritidsordningene daglig tilbereder et måltid for elevene etter skoletid. Rundt 80 % av de rene ungdomsskolene hadde kantine eller matbod og de fleste videregående skoler hadde et kantinetilbud. Om lag 60 % av de videregående skolene som deltok i undersøkelsen hadde tilbud om brus med sukker og mange hadde daglig tilbud om kaker, vafler og boller. 

Regelverk

Det finnes en rekke lover, forskrifter, retningslinjer og anbefalinger for arbeidet med tilrettelegging for et sunt kosthold og trivelige måltider på kommunens arenaer. Regelverk og føringer nedenfor er inndelt etter relevansen for (i) matservering og måltider i skole, barnehage og andre kommunale virksomheter; (ii) øvrig nasjonalt og lokalt helsefremmende ernæringsarbeid og (iii) ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten.

Matservering og måltider i skole, barnehage og andre virksomheter

Øvrig nasjonalt og lokalt helsefremmende ernæringsarbeid

Ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten

Tiltak og virkemidler

Å fremme befolkningens kosthold krever felles innsats av offentlig, frivillig og privat virksomhet på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Kommunens virkemidler kan grovt sett deles i fire kategorier, basert på:

  • Kommunen som barnehage- og skoleeier
  • Kommunen som plan- og folkehelsemyndighet i det tverrsektorielle arbeidet
  • Kommunen som arbeidsgiver
  • Kommunen som tjenesteyter og tilbyder av velferdstjenester

Forslagene til tiltak nedenfor er basert på Helsedirektoratets anbefalinger, ekspertgruppers anbefalinger, forskning, gode praksiserfaringer og føringer for det nasjonale ernæringsarbeidet.

Kommunen som barnehage- og skoleeier

De fleste barn og unge spiser flere av dagens måltider i barnehagen, skolen og/eller skolefritidsordningen (SFO). Tilnærmingen til mat og måltider på disse arenaene betyr dermed mye for barn og unges spisevaner og kosthold. Det sosiale samlingspunktet som måltidet representerer er viktig for fellesskapet. Velorganiserte måltider og gode måltidsopplevelser betyr mye for trivsel og kan bidra til et godt læringsmiljø.

Ved å legge til rette for og stimulere til sunne levevaner i barnehager, skoler og nærmiljø, kan samfunnet bidra til å redusere sosiale forskjeller i levevaner. Erfaringer med gratisordninger for frukt og grønnsaker i skolen viser at inntaket øker for alle grupper elever, uavhengig av sosioøkonomisk status, og kan bidra til lavere inntak av usunn snacks.

Praktiske matlagingsferdigheter gjør barn i stand til å ta større medansvar for eget kosthold og styrker mestringsevnen. Ved at barn får lære om maten «fra jord til bord» og samtidig deltar og får erfaring med matlaging legges det til rette for utprøving av nye råvarer og matretter. Dette kan igjen bidra til at de lærer seg å ta sunne matvalg.

Barnehage, skole og SFO kan legge til rette for aktiviteter og tiltak som stimulerer barnas nysgjerrighet rundt og interesse for mat, matlaging og matkultur. Samarbeid med helsesøster og tannpleier kan sikre at hensynet til helse ivaretas. Frivillige organisasjoner og andre lokale aktører har mange steder i landet tilbud om praktiske matlagingskurs. Den store interessen for slike kurs viser at behovet er stort.

Kompetanse blant lærere som underviser i mat og helse er viktig. I 2014 hadde under halvparten av lærere som underviser i mat og helse i grunnskolen formell utdanning i faget.

Kommunen kan

  • Fremme forankring av Helsedirektoratets Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen og Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen i sine virksomheter
  • Arbeide for at mattilbud i barnehage, skole og SFO er sunt og variert
  • Tilby elever gratis frukt/grønnsaker (gjennom abonnementsordningen www.skolefrukt.no får kommunen subsidiert hver frukt/grønnsak med 1 krone)
  • Tilby elever gratis melk på skolen, eller subsidiere elevenes deltakelse i abonnementsordningen for skolemelk (skolemelk.no) 
  • Stimulere barnehage- og skoleledere til å la ansatte delta på kompetansehevingskurs i ernæring, for eksempel det nasjonale kostholdsprogrammet Fiskesprell (fiskesprell.no) (ansatte i barnehage, skole og SFO), som inneholder både teori og praktisk matlaging.
  • Stimulere barnehager til å bli en 5 om dagen-barnehage (frukt.no)
  • Øke andelen lærere med formell utdannelse i faget mat og helse og stimulerer til videreutdanning som tilbys i faget
  • Styrke og samordne tilsyn med mat og måltider i barnehage, skole og SFO, som del av tilsyn med miljørettet helsevern i barnehager, skoler, mv.
  • Sikre at kaldt drikkevann alltid er tilgjengelig og hindre elevers tilgang til brus og annen drikke tilsatt sukker eller søtstoff
  • Samarbeide med skoler, barnehager og foreldre om felles "kjøreregler" for matpakker og bursdagsfeiringer i barnehage og skole
  • Følge med på om skolene overholder sin plikt ifølge opplæringsloven til å sørge for at elevene ikke utsettes for reklame (udir.no) (inkludert sponsing og andre salgsfremmende tiltak) for mat og drikke i skolen og på skolens område.

Kommunen som plan- og folkehelsemyndighet i det tverrsektorielle arbeidet

Kommunen kan sikre at virksomheter og tjenester jobber langsiktig og helhetlig med folkehelse og ernæring gjennom kommunale planer og styringsdokumenter. For eksempel bør virksomhetsplaner og vedtekter for barnehager og skoler (inkludert SFO) si noe om helhetlig ernæringsarbeid og virksomhetens ansvar for å legge til rette for ernæringsarbeid.

Gjennom kommunale planer kan kommunen i stor grad påvirke hvordan lokalmiljøene utformes for å tilrettelegge for sunne valg. Blant annet bør det være oppmerksomhet knyttet til omfang og lokalisering av utsalgssteder for hurtigmat, så lenge disse virksomhetene i all vesentlighet tilbyr usunn mat. Dette er spesielt viktig i forbindelse med skole og skolevei. I skolen er det forbudt med reklame, men det er viktig at barn også skjermes mot slik markedsføring på andre arenaer i nærmiljøet.

Når nye bygg og lokaler skal planlegges, som barnehager, skoler, fritidsklubber, frivillig sentraler, seniorsentre og andre møteplasser, bør det legges vekt på mulighet for oppbevaring og tilberedning av mat for felles måltider. Mulighet for at barn og unge er med på matlaging er også en fordel. Lokal matproduksjon, muligheter for skolehager og lignende er også et element i planlegging.

Kommunen kan være en pådriver og mobilisere til partnerskap på tvers av offentlige tjenester, frivillig sektor og lokalt næringsliv, for eksempel når det gjelder å fremme praktisk kunnskap og bedre ferdigheter om matlaging og råvarer. Betydningen måltid kan ha som sosial og kulturell arena kan utnyttes til mange formål, blant annet integrering. Matlagingskurs som del av introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere er brukt med hell. Helsedirektoratets digitale Kokebok for alle kan benyttes til opplæringsformål.

Hvert år gjennomfører frivillig, privat og offentlig sektor tusenvis av arrangementer hvor det serveres mat og drikke. Noen små enkle grep er å tilby mer grønnsaker, frukt, bær, fristende grove brødvarer og alternativer til sukret brus som vann. Opplysningskontoret for frukt og grønt gir tips om hvordan man kan tilby spiseklar frukt og grønt på idrettsarenaen (frukt.no).   

Kommunen kan

  • Forankre og vektlegge det helsefremmende ernæringsarbeidet som del av folkehelsearbeidet i plansystemet etter plan- og bygningsloven
  • Sikre at kommunen har tilgang på grunnleggende ernæringskompetanse for det helsefremmende og primærforebyggende arbeidet
  • Sikre mulighet for felles måltid når nye bygg og lokaler skal planlegges, samt barn og unges deltakelse i matlaging
  • Sikre at utsalgssteder og automater for usunn mat ikke lokaliseres i nærheten av skoler
  • La ernæringskriterier inngå når offentlige matanskaffelser skal på anbud
  • Sikre tilgjengelighet av sunne valg og informasjon om et sunt kosthold i kommunens institusjoner og arenaer
  • Tilby matlagingskurs for ulike målgrupper, inkludert kunnskap om råvarer og helse
  • Benytte Helsedirektoratets digitale Kokebok for alle til opplæringsformål
  • Informere om den digitale versjonen av Kokebok for alle på kommunens nettsider
  • Samarbeide med lokalt næringsliv om å gjøre sunne valg tilgjengelig i kafeer og andre serveringssteder, kiosker, bensinstasjoner og andre hurtigmatutsalg, og spesielt på fritidsarenaer for barn og unge
  • Følge med på om matvarebransjen overholder egne Retningslinjer for markedsføring av mat og drikke rettet mot barn (mfu.as) i nærmiljøet; Matbransjens faglige utvalg (mfu.as) er klageinstans ved eventuelle brudd på retningslinjene.

Kommunen som arbeidsgiver

Kommunen har et stort handlingsrom i å legge til rette for sunne valg i kantiner på egne arbeidsplasser. Kommunen kan også oppfordre både private og frivillige aktører til å gjøre det samme. Kantiner og andre serveringssteder som har faste gjester daglig bærer et ansvar ved at de påvirker brukernes kosthold over tid, og bør gjøre sunne valg lett tilgjengelig.

Mange arbeidstakere benytter seg av det lokale serveringsmarkedet i løpet av arbeidstiden, blant annet kaffebarer, kafeer og hurtigmatutsalg. I tillegg kommer et stort marked innen takeaway, kantiner og catering. Utsalgssteder og matleverandører har stor innflytelse på matvalg og kan gjøre de sunneste måltidsvalgene enklere gjennom aktiv markedsføring av et fristende og sunt tilbud.

Helsedirektoratet har laget normgivende anbefalinger for mattilbudet på arbeidsplassen og andre serveringssteder, inkludert utsalgssteder for hurtigmat. Råd og anbefalinger for kantiner og institusjoner finnes i Kosthåndboken.

Kommunen kan

  • Arbeide for sunnere kiosk- og kantinetilbud i offentlige instanser og påvirke/stimulere private og frivillige aktører til å gjøre det samme
  • Utarbeide egne målsettinger for kantine/mattilbud som del av interne plan- og styringsdokumenter
  • Omlegge/forbedre eget kantinetilbud; mat- og drikketilbudet, bevisst plassering, prising og markedsføring av sunne valg m.v.
  • Inkludere krav om sunn mat i anbudsrunder for kantiner
  • Subsidiere sunn mat i kantiner
  • Styrke kompetanse og tilgang på verktøy om kosthold og helse overfor personellgrupper som kantineansatte, tillitsvalgte, ledere og bedriftshelsetjenesten
  • Tilby kurs og foredrag for kantineansatte/matansvarlige

Kommunen som tjenesteyter og tilbyder av velferdstjenester

Som tjenesteyter og tilbyder av velferdstjenester har kommunen et ansvar for helsefremmende og behandlende ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten, inkludert i helsestasjon og skolehelsetjeneste, Frisklivssentraler og helse- og omsorgsinstitusjoner som sykehjem og boliger for personer med utviklingshemming. I tillegg gjøres viktig ernæringsarbeid av fastlegen, gjennom hjemmebaserte tjenester (hjemmesykepleie og praktisk bistand/hjemmehjelp) og dagsentra (se Kosthåndboken for nærmere beskrivelse).

Helsestasjon og skolehelsetjeneste

Kosthold har en sentral plass i det forebyggende og helsefremmende arbeidet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsestasjonens tette kontakt med familien, særlig i barnets første leveår, har stor betydning i arbeidet for å fremme amming og å etablere gode kostvaner tidlig. Skolehelsetjenesten har et ansvar i å medvirke til å øke barn og ungdoms kunnskaper om hvordan mestre sitt eget liv, og ta selvstendige valg i forhold til egen helse og levevaner. Se mer i Helsedirektoratets Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsetasjon for ungdom (IS-2582).

Tiltak knyttet til ernæring i helsestasjons- og skolehelsetjenesten omfatter blant annet: å kartlegge og vurdere vekt- og høydeutvikling; kartlegge matvaner og måltider; gi veiledning om gode matvaner; fange opp personer med sykdom/tilstander og iverksette tiltak; samt å koordinere tiltak og oppfølging og å samarbeide med andre instanser og faggrupper.

Kommunen kan

  • Sikre tilgang på grunnleggende ernæringskompetanse for å styrke det generelle ernæringsarbeidet i tjenestene
  • Sikre tilgang på klinisk ernæringsfysiolog for å ivareta, kvalitetssikre og utvikle det kliniske ernæringsarbeidet i tjenestene, herunder helsetjeneste til personer med ernæringsrelatert sykdom eller tilstander (f.eks. overvekt/ fedme, spiseforstyrrelser, underernæring, matallergi- og intoleranse, kreft, kols, gastrointestinale sykdommer, behandling med sondeernæring og parenteral ernæring m.v.).
  • Styrke skolehelsetjenesten generelt slik at ernæringsarbeid, og spesielt helsefremmende arbeid, i større grad kan prioriteres
  • Legge til rette for koordinerte tjenester for barn og unge gjennom skole, barnehage, skolehelsetjeneste og helsestasjon

Frisklivssentraler

Frisklivssentralen er et kommunalt oppfølgingstilbud for personer med behov for å endre helseatferd. Personer kan bli henvist av helsepersonell eller kontakte frisklivssentralen på eget initiativ, og man trenger ikke å være syk eller ha en diagnose. Foreløpig er det få frisklivssentraler som har knyttet til seg ernæringskompetanse. Kurset BRA MAT for bedre helse er et benyttet kurstilbud i mange kommuner. Flere kommuner har også tilbud om BRA MAT kurs som er spesielt tilpasset ulike målgrupper, som for eksempel eldre eller barn med overvekt og deres foreldre. Kurset har til hensikt å hjelpe deltakerne til å endre kostholdet i tråd med de nasjonale kostrådene, men er ikke en erstatning for ernæringsfaglig helsetjeneste.

Kommunen kan

  • Sikre at tilstrekkelig kompetanse innen ernæring er tilgjengelig i kommunen, for eksempel tilknyttet Frisklivsentralen
  • Videreføre og videreutvikle Bra Mat kurslederkurs som en del av frisklivstilbudet i kommunene
  • Etablere kompetansenettverk/møteplasser for kursledere/veiledere i BRA MAT

Helse- og omsorgsinstitusjoner

Alle pasienter i sykehjem, bo- og rehabiliteringssentre og boliger for personer med utviklingshemming skal vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse og deretter månedlig, eller etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg. Institusjonene må ha nødvendig kompetanse til å igangsette og følge opp ernæringsbehandling som spesialkost, sondeernæring og intravenøs ernæring for de som har behov for det. Det anslås at mellom 20 og 50 % av pasienter på institusjon har en underernæringstilstand.

Et godt mattilbud og et hyggelig måltidsmiljø bidrar til matglede, matlyst og trivsel. Menyen bør være energi- og næringsberegnet og inkludere standard og spesialkoster. Kjøkkener som lager mat til hjemmeboende eldre og sykehjem, bør ha brukerrepresentanter med i planlegging av menyen for å sikre at tradisjonelle retter er med i menyen.

Kosthåndboken – veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten (2012) er et verktøy som skal bidra til å sikre god kvalitet i ernæringsarbeidet i hele helse- og omsorgstjenesten. Boken beskriver kostholdhensyn i ulike livsfaser, religiøse og kulturelle kostholdhensyn, samt ernæringsbehandling ved ulike diagnoser og sykdomstilstander. Kapittel 6 i Kosthåndboken gir eksempler på ernæringsarbeid i andre deler av den kommunale helse- og omsorgstjenesten, blant annet hjemmebaserte tjenester i egen bolig/omsorgsbolig og dagtilbud. Mange eldre er vitale og sosiale, og for denne gruppen er gode mat- og måltidsvaner og en ellers aktiv livsstil viktig for å opprettholde god helse og funksjonsevne så lenge som mulig.

Kommunen kan

  • Sørge for at institusjonskjøkken har kostøkonomkompetanse for å sikre at maten blir næringsberegnet og i tråd med gjeldende retningslinjer
  • Sikre nødvendig tilgang på klinisk ernæringsfysiolog, herunder sikre at kliniske ernæringsfysiologer inngår i rekrutteringsplan for helsepersonell i ulike virksomheter i helse- og omsorgstjenesten
  • Benytte elektroniske kompetansehevingsverktøy til bruk i opplæring av personell i ernæring og klinisk ernæring (se for eksempel verktøy presentert på erfaringskonferansen «Kompetansehevende tiltak i ernæring i pleie og omsorg» (PDF)
  • Styrke innsatsen for å implementere god ernæringspraksis i tjenesten (som beskrevet i Kosthåndboken) ved hjelp av eksisterende verktøy slik som faglige retningslinjer for ernæringsbehandling av ulike diagnosegrupper i helse- og omsorgstjenesten og Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring.
  • Sikre at vurderinger og oppfølging av ernæring dokumenteres for den enkelte bruker i tjenestenes fagsystem
  • Innføre ernæringsrelaterte kvalitetsindikatorer i form av struktur-, prosess- og resultatindikatorer i institusjoner og hjemmetjeneste
  • Iverksette tiltak rettet mot et sunt kosthold og god tannhelse på eldresentre og andre dagtilbud

Eksempler

Barnehage, skole og skolefritidsordning

  • Bamble kommune har en strategi for skole og barnehage der fysisk aktivitet og kosthold er ett av fem satsingsområder. For eksempel i Falkåsen kunst- og kulturbarnehage er temaet kosthold og mat forankret i årsplanen og mat og måltider brukes som pedagogisk virkemiddel. Barna får mat to ganger i løpet av dagen, og de som kommer før kl. 08.30 får frokost i tillegg. Hver fredag serveres varmmat. Mattilbudet er i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger for mat i barnehage. Barnehagen deltar i Fiskesprell og er også en fem om dagen-barnehage, som er et konsept i regi av Opplysningskontoret for frukt og grønt.
  • I Vinje kommune får alle grunnskoleelever på de fire skolene gratis skolelunsj hver dag. På Åmot skole, med 164 elever fra 1.-10. trinn, serveres det brødmat og pålegg, frukt og grønt og melk. Én dag i uka er det varm mat. Maten leveres fra en lokal kjøpmann og tilberedes på mat- og helsekjøkkenet. To assistenter bestiller, tilbereder, anretter på fat, setter fram maten og rydder etterpå. Kostnaden er 17 kroner per elev per dag, inkludert maten og de to delstillingene. Felles skolemåltid anses som en viktig miljøfaktor som fungerer inkluderende og oppdragende. Skolen rapporterer om mer opplagte elever, redusert atferdsproblematikk, bedre matvaner og høy trivsel på elevundersøkelsen. Mer informasjon om skolemåltid i Vinje og andre eksempler på modeller for skolemåltid finnes hos www.skolematensvenner.no
  • Apeltun skole i Bergen kan elevene fra 1.-7. trinn dele et felles måltid fire dager i uken. Den femte dagen er det uteskole med matpakke. Måltidet består av brødmat med variert pålegg, melk eller vann, frukt og grønt. For dette betaler foreldrene en egenandel på 15 kroner pr. dag. Hele 95 % av elevene deltar i ordningen. Elevene har 25 minutter til måltidet, og lærerne spiser sammen med elevene. For lærerne regnes 15 minutter som undervisningstid og 10 minutter er tilsyn. Skolen benytter skolemåltidet systematisk som læringsarena og har planlagte temaer som tas opp rundt bordet.
  • «Besteforeldrelunsj» på Alvdal ungdomsskole ble startet opp våren 2013. Dette er et samarbeid med besteforeldrene til skolens elever, om varm lunsj i matfri. Skolen har et stort kjøkken og en lys og trivelig kantine. Elevene har vært tydelige på dette med ønske om varme måltider i matfri. Skolen har 100 elever fordelt på 8. – 10. trinn, samt 25 ansatte. 4 besteforeldre kommer hver fredag i skoleåret og lager god og sunn mat, som selges til elever og ansatte i matfri. Totalt 30 besteforeldre blir satt opp 4 dager hver, i løpet av skoleåret. Skolens administrasjon setter opp meny i samarbeid med elevrådet, og handler inn råvarene. Erfaringsvis ser vi at tilbud av varm mat i kantine, er trivselsskapende både for elever og ansatte ved skolen.
  • I Østfold fylkeskommune ble det blant annet på bakgrunn av høyt frafall i videregående opplæring igangsatt en rekke tiltak i perioden 2010-2013, blant annet et prosjekt for helsefremmende videregående skoler hvor ernæring var ett av innsatsområdene. Resultatmål for prosjektet var kantiners oppfyllelse av kravene i fylkeskommunes retningslinjer om sunt matvaretilbud, trivelig spisemiljø og en god sosial arena. I juni 2013 gikk prosjektet over i ordinær drift. Prosjektet viser til at elevene har svært positive opplevelser av miljøet i kantina si, de bruker kantina som sosial møteplass, og de handler sunne lunsjalternativer i kantina. Svært få av elevene handler mat og drikke i skoletida utenfor skolens område. Rapporten om kantiner er tilgjengelig fra Fylkeskommunens nettsider om helsefremmende barnehager og skoler.

Ernæring i tverrsektorielt folkehelsearbeid

  • Oppvekstsektoren i Horten kommune har satt i gang et tverrfaglig prosjekt, «Helsefremmende Oppvekst i Horten kommune», eller HOPP-prosjektet, som skal sørge for å bygge sunn livsstil hos barn og unge, gi bedre læringsforhold, økt trivsel og forebygge livsstilssykdommer og inaktivitet. Kosthold i barnehager og SFO er en av satsingsområdene, som blant annet innebærer en felles innkjøpsavtale for hele oppvekstsektoren for å sikre et ernæringsmessig godt mattilbud, felles kostholdsplaner for virksomhetene, varm mat på SFO og en brosjyre med matpakketips til foreldre. Prosjektet viser til blant annet til positive tilbakemeldinger fra ansatte, barn og foreldre, at barna generelt spiser mer frukt og grønt og at flere barn har begynt å spise fisk.
  • Volda kommune tilbyr Helsedirektoratets Bra mat kurs til flyktninger i introduksjonsprogrammet og en del asylsøkere, særlig barnefamilier. Bra mat kurset for innvandrere går over åtte samlinger, der annenhver samling er teori og praktisk matlaging. Helsesøstre er kursholdere i teoridelen og lærer eller programrådgiver er ansvarlig for den praktiske delen, med opplæring ved hjelp av mat- og helselærer første kurskveld. Dette har vært et godt tiltak for å få inn både norsk språk og kommunikasjon om sunn mat og utveksling av matkultur. Volda har flere kursledere i Bra mat, og tilbyr ellers Bra mat-kurs til alle innbyggerne og deltakere i frisklivssentralen Aktiv i Volda to ganger i året. De har også satt i gang tilpassede tiltak til barn med overvekt og deres familier. Et tilpasset tilbud om Bra mat-kurs for personer med utviklingshemming som bor i institusjon eller egen bolig er under planlegging.
  • «Enkelt å velge sunt – i skoletida» er et samarbeidsprosjekt mellom skole, helsestasjon og tannklinikkene i Nord-Østerdal. Prosjektet skal gå over 3 år og dekkes opp av midler fra fylkestannlege, folkehelse Hedmark fylke og lokale bidragsytere. Hovedmålet er å motivere elevene til å ta sunne valg i forbindelse med kosthold og redusere kariesaktiviteten i ungdomsskolealderen. Klassenes representanter sammen med lærere mat/helse, kantineansvarlige og ernæringsfysiolog og tannpleier har hatt to samlinger, første del av samlingene var med teori og deretter var det en praktisk del. Elevene satte fokus på hvordan deres skole stilte seg i forhold til mulighet for å gå på butikk i skoletiden, anledning til å ta med godteri og brus på heldagsprøver og kantinedrift. Til høsten er det ønskelig å sette søkelyset på melk.

Kommunen som arbeidsgiver - Sunne kantiner på arbeidsplassen

  • Oslo Lufthavn har gjennom flere år jobbet systematisk med å legge til rette for helsefremmende aktivitet for å gjøre de ansatte bedre i stand til å mestre hverdagen, bygge en sunn bedriftskultur og få flere seniorer til arbeide lenger. Tydelig ledelsesforankring, kompetanse og fleksible arbeidstidsordninger har vært sentralt. Verneombud, tillitsvalgte og fagpersonell tilknyttet bedriftshelsetjenesten, som klinisk ernæringsfysiolog, har deltatt. Det er gjennomført bevisst arbeid innen fysisk aktivitet, tobakk, rus, alkohol og kosthold. De ansatte har ukentlig fått cirka en halv kilo frukt og det er etablert en «grønn» kantine. Resultatene viser blant annet bedre samarbeid på tvers, bedre kondisjon, lavere vekt og færre røykere blant en del ansatte samt reduserte sykefraværskostnader og økt pensjonsalder. Helsefremmende arbeid kan altså være en god og lønnsom investering.

Kommunen som tjenesteyter og tilbyder av velferdstjenester

  • Oslo kommune gjennomførte fra 2008 til 2010 prosjektet «Klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for helsestasjons- og skolehelsetjensten» for å teste en modell for styrket kostholdsveiledning til foreldre og barn. Evalueringene viser at helsesøstre ønsket tilbudene fra klinisk ernæringsfysiolog som en fast ordning. For å få tilsendt sluttrapporten med beskrivelse av modellen, vennligst send e-post til mat@hel.oslo.kommune.no.
  • Som del av kompetanseløftet 2015 har kommunene kunnet søke midler til kompetanseheving på ernæring i omsorgstjenesten. Det er utviklet mange gode modeller som egner seg for spredning til andre kommuner. Flere modeller ble presentert på Helsedirektoratets erfaringskonferanse med tilskuddsmottakerne fra tilskuddsordningen «Kompetansehevende tiltak i ernæring i pleie og omsorg» i mars 2015.
  • Prosjektet «KommuneKEF – ernæringsprosjekt for kronikere» var et interkommunalt samhandlingsprosjekt iverksatt gjennom «Kommunehelsesamarbeid Drammensområdet» i 2014, med mål om å etablere et kvalitetssikret ernæringstilbud til ulike kronikergrupper, samt styrke ernæringskompetansen blant helsepersonell på frisklivssentraler. Pasienter med diabetes mellitus type II, hjerte-/karsykdom eller KOLS fikk delta på et diagnoserettet kostholdskurs tilknyttet den lokale frisklivssentralen, fastlegehuset eller et brukerhus. Ansatte på frisklivssentralene kunne delta på kursene, og kunne delta på tre fagseminarer. Evalueringer og tilbakemeldinger fra tre bra mat kurs viste at tilbudet var godt og at de brukerne som fullførte kurset rapporterte om bedre kostholdsvaner og bedre psykisk helse ved kursslutt. Rapporten vil snarlig gjøres tilgjengelig fra www.helsedirektoratet.no.
  • Liv og røre (ringerike.kommune.no) er et kurs for barn med overvekt og foreldrene deres, som ble startet opp av helsesøstre i Ringerike kommune i 2007. Målet med kurset er å stabilisere vekten til barna ved at familiene endrer livsstil i en mer helsefremmende retning, gjennom fysisk aktivitet og sunt kosthold. Kurset foregår over et år med fem års oppfølging. Resultatene viser at halvparten av barna har redusert sin overvekt og oppnådd andre tilleggseffekter som bedre form, mestring og selvfølelse.

Sist faglig oppdatert: 7. april 2017

skriv ut del på facebook del på twitter