Økonomisk og sosial bakgrunn påvirker helsen

Sosiale ulikheter i helse beskrives som systematiske forskjeller i helsetilstand og som følger sosiale og økonomiske kategorier (særlig yrke, utdanning og inntekt). Disse helseforskjellene er sosialt skapt og mulig å gjøre noe med.

Sosioøkonomiske helseforskjeller danner en gradient gjennom befolkningen. Dette vil si at det er en lineær sammenheng mellom sosioøkonomisk status og helse: litt bedre sosioøkonomisk status gir (statistisk sett) litt bedre helse. Dette gjelder gjennom hele inntektsskalaen. På samme måte som de nest fattigste har bedre helse enn de fattigste, har de rikeste bedre helse enn de nest rikeste. Ettersom dette er basert på gjennomsnitt, vil det på individnivå selvsagt finnes mange unntak fra regelen.

Årsaker til forskjellene

Hva som er årsaken til mønstrene er komplekse årsaksforbindelser og er gjenstand for diskusjon blant forskere. Det er nemlig ikke gitt at helseforskjellene blir borte selv om alle har like lang utdanning. Det er snarere slik at de sosioøkonomiske variablene er et uttrykk for en tilgang til en rekke ressurser – både materielle og psykososiale – som gir bedre helse.

Forskere har avdekket en lang rekke slike ressurser som har direkte eller indirekte helsemessig betydning. Noen faktorer, som økonomi og arbeid, har omfattende og komplekse påvirkningsveier til helse. Andre faktorer, som tobakk og fysisk miljø, er enklere og mer direkte i sin helsepåvirkning. Det er hovedsakelig påvirkningsfaktorene som kommer først. Helsen kommer som en konsekvens av påvirkningen.

 

Figur: Årsakskjeden og områder der innsats kan redusere sosiale helseforskjeller, lengst til venstre de bakenforliggende årsaker. Fra Folkehelserapporten 2018 (fhi.no)

Hjelpemidler

Helsedirektoratets veivisere i lokalt folkehelsearbeid gjenspeiler noen av de viktigste ressursområdene for helse, og nøkkelen til reduserte helseforskjeller ligger i å påvirke fordelingen av dem.

Anbefalte tiltak mot sosial ulikhet i helse

Fagrådet for sosial ulikhet i helse har med utgangspunkt i rapporten Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt (hioa.no) fra 2014, i tillegg til annen relevant forskning, spisset budskapet og presenterer tiltak fagrådet mener bør prioriteres.

Rapporten vektlegger et fokus på hele årsakskjeden – det vil si inkludert «årsakene til årsakene» – ikke bare risikofylt helseatferd, som for eksempel røyking. Sosial ulikhet i helse skyldes en forankret strukturell skjevfordeling av økonomiske og sosiale ressurser, utdanning og arbeid i befolkningen.

Rapporten Anbefalte tiltak mot sosial ulikhet i helse er delt inn i ulike temaområder som alle har noen anbefalinger hver. Temaområdene som trekkes frem er

  • Oppvekst
  • Inntektsulikhet
  • Utdanning
  • Arbeidsliv
  • Helseatferd
  • Helsetjenester
  • Strukturelle tiltak og implementering

Folkehelsepolitisk rapport 2017

Folkehelsepolitisk rapport presenterer en oversikt over utviklingstrekk i samfunnet som påvirker befolkningens helse og helsefordelingen. Rapporten beskriver utviklingen på områdene:

  • Økonomiske levekår
  • Sosial støtte, deltagelse og medvirkning
  • Trygge og helsefremmende miljøer
  • Sunne valg
  • Oppvekst
  • Arbeidsliv
  • Lokalt folkehelsearbeid

Rapporten belyser i hvilken grad virkemidler og tiltak på disse områdene bidrar til en jevnere fordeling av goder og ressurser.

Flere direktorater og nasjonale fagmiljøer har bidratt med oppdaterte tall og analyser i arbeidet. Her er noen utviklingstrekk direktoratet særlig merker seg:

  • Til dels store og vedvarende sosiale forskjeller i tobakksbruk, kosthold og fysisk aktivitet. Sunne valg må derfor gjøres enklere for alle; dette handler om pris og tilgjengelighet, om informasjon og merking, og samarbeid med næringslivet
  • Barn som har vært i kontakt med barnevernet fullfører høyere utdanning i mindre grad, og flere blir mottakere av helserelaterte ytelser senere i livet enn sine jevngamle uten samme erfaring. Å ha gode tjenester som følger opp sårbare barn er en investering både for den enkelte og for samfunnet som helhet
  • De siste års utvikling viser en økning i økonomiske forskjeller i Norge. Det er ikke bare de nederste i inntektshierarkiet, «de fattige», som sakker akterut. Forskjellene ser ut til å øke langs hele inntektsskalaen.

Folkehelserapporten 2018 – helsetilstand i Norge

Folkehelseinstituttet beskriver helsetilstanden i Norge ved hjelp av data og analyser fra ulike kilder som publiseres i Folkehelserapporten – helsetilstand i Norge. Budskapet herfra er at de med lang utdanning og god økonomi gjennomgående lever lenger og har mindre helseproblemer enn grupper med lavere utdanningsnivå og dårligere økonomi.

Hovedfunn fra rapporten fra 2018 er:

  • Sosiale forskjellene i levealder har økt.
    – Kvinner og menn med lengst utdanning lever 5–6 år lengre og har bedre helse enn dem med kortest utdanning
  • Geografiske forskjeller speiler sosioøkonomiske forskjeller.
    – Kommuner har ulik demografi. Noen kommuner har overvekt av innbyggere med lang utdanning andre kommuner har befolkning med lavere utdanningsnivå.
    – Det «menneskeskapte miljøet» (arbeidsplasser, skoler, helsetjenester, idrettsanlegg, støy og forurensning) kan virke direkte inn på folks helse gjennom tilgang/mangel på tilgang.
  • Sosiale forskjeller i helse og sykdom.
    – De sosiale forskjellene gjelder for nesten alle sykdommer og plager.
  • Sosiale forskjeller i levevaner.
    – Det er store sosiale forskjeller i levevaner og andre påvirkningsfaktorer. Flere kroniske sykdommer er i stor grad resultat av befolkningens levevaner over tid. De sosiale forskjellene i levevaner forklarer mye av de sosiale forskjeller i levealder.

Folkehelseinstituttet har i tilknytning til rapporten laget en gjennomgang av kilder som brukes som grunnlag for kunnskapen og gjør en vurdering av hvilke fagområder det vil være behov for data på fremover.

Råd om utjevning av sosiale helseforskjeller

Formålet med Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse iberegnet å utjevne sosiale helseforskjeller (Folkehelselovens § 1).

Rettferdig fordeling er god folkehelsepolitikk, og folkehelseloven pålegger både kommuner og statlige myndigheter å vurdere helse- og fordelingsmessige konsekvenser av ulike tiltak. Under ønsker vi å vise til noen prinsipper for tiltaksutforming, hvilke påvirkningsfaktorer som er sentrale og anbefalinger med eksempler på tiltak sentrale og lokale myndigheter kan vurdere i sitt arbeid.

Kartlegging og analyse av sosiale helseforskjeller i befolkningen

Folkehelseloven legger opp til en systematisk arbeidsform som inkluderer å ha oversikt over befolkningens helse, planforankring av mål, tiltak og evaluering av kommunens folkehelsearbeid på lang og kort sikt.

Prinsipper for tiltaksutforming

Når forskere gir råd om innretning av tiltak for å redusere sosiale ulikheter i helse (se Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt), legger de vekt på følgende to prinsipper:

  1. Brede, befolkningsrettede strategier eller tiltak som når alle, i tillegg til tiltak spesifikt rettet mot høyrisikogrupper. Høyrisikostrategier alene vil ikke være tilstrekkelig.
  2. Tiltak må rettes mot alle ledd i årsakskjeden som fører til sosial ulikhet i helse. Ikke minst er det viktig med innsats mot de grunnleggende, sosiale årsakene til helseforskjeller, de såkalte sosiale helsedeterminantene.

Dette kan illustreres i følgende matrise, en vellykket strategi for utjevning av helseforskjeller bør inneholde tiltak i alle cellene:

​Årsakenes årsaker ​Årsaker ​Effekt
Befolkningsstrategier​​Oppvekst, arbeid, økonomi ​Arbeidsmiljø, bomiljø, matvarepriser ​Helsetjenester
​Høyrisikostrategier​Inntektssikring ​Målrettede livsstilstiltak ​Målrettede helsetiltak

 

Les mer om prinsipper for tiltaksutforming.

Sjekkliste for påvirkningsfaktorer som verktøy

Befolkningens helsetilstand og livskvalitet, samt helsens fordeling i befolkningen er et resultat av lange og komplekse årsakskjeder som strekker seg gjennom hele livsløpet der mange samfunnsområder berøres.

Nedenfor er det laget en liste med viktige påvirkningsfaktorer som er kategorisert etter sektorer og tema. Denne listen er ment som en hjelp til å vurdere mulige helse- og fordelingsmessige konsekvenser av tiltak eller strategier. Relevansen for helse og livskvalitet er kort beskrevet og det er gitt noen eksempler. Hensynet til utsatte grupper bør vurderes under de fleste temaene. Listen retter seg mot alle forvaltningsnivå og er ikke uttømmende. 

Inntekt og materielle ressurser

Materielle levekår påvirker både den fysiske og psykiske helsen på mange måter. Statistisk sett er det slik at befolkningens helse gradvis blir bedre med økende inntekt. Eksempler på spørsmål til vurdering:

  • Påvirkes fordelingen av inntekt, formue, skatter og avgifter?
  • Påvirkes mulighet til å skaffe bolig, få lån eller andre finansieringsordninger?
  • Påvirkes velferdsordningene?
  • Påvirkes priser på varer og tjenester?

Ytre miljøfaktorer

Ytre miljøfaktorer som i ulik grad kan påvirke befolkningens helse og trivsel kan være luftforurensing, inneklima, stråling, støy, miljøgifter og kjemikalier, og klimaendringer. Eksempler på spørsmål til vurdering

  • Påvirkes noen av de ytre miljøfaktorene; blir befolkningen eller grupper utsatt for mer eller mindre eksponering for noen av de ytre miljøfaktorene?
  • Påvirkes risikoen for smittespredning?

Oppvekst

En barndom som gir mulighet for livsutfoldelse, læring og mestring er et viktig bidrag til helse og trivsel gjennom hele livet. Det er sammenheng mellom foreldres sosiale ressurser og barns helsetilstand senere i livet. Eksempler på spørsmål til vurdering:

  • Påvirkes tilgjengeligheten til eller kvaliteten på barnehage, skole, aktivitets- og lekearealer, skoleveier?
  • Påvirkes foreldres eller andre viktige voksnes situasjon på en måte som igjen kan få konsekvenser for barn (inkl barnefattigdom)?
  • Påvirkes muligheten for fysisk og psykisk stimulering/aktivitet, meningsfull fritid?
  • Påvirkes det psykososiale miljøet for barna?
  • Påvirkes tidsbruk for barn og unge eller de voksne rundt dem?

Utdanning

Utdanning påvirker leveforhold og levekår i bred forstand, og dermed også hvilke helsefremmende og helsebelastende omstendigheter man utsettes for. Kort utdanning innebærer ofte en høyere risiko for belastende arbeidsmiljø, uføretrygd og arbeidsledighet. Eksempler på spørsmål til vurdering:

  • Påvirkes tilgjengelighet til skole og utdanning?
  • Påvirkes tilrettelegging for alternative utdanningsløp, eller tiltak for de som faller ut av skolen?
  • Påvirkes kvaliteten på utdanningen?
  • Påvirkes kravene til barn og unge og står disse i forhold til de tilgjengelige ressursene?

Arbeid

Arbeid gir inntekt, sosiale fellesskap, struktur i hverdagen og en meningsfylt aktivitet – faktorer som er viktige for helsen. Arbeidsmiljøet og forhold på arbeidsplassen kan påvirke helsen både i positiv og negativ retning. Personer utenfor arbeidsmarkedet har gjennomgående dårligere helse enn dem som er i arbeid. Eksempler på spørsmål til vurdering:

  • Påvirkes tilgjengelighet til arbeid eller sysselsetting?
  • Påvirkes arbeidsforhold, inklusive arbeidstidsordninger?
  • Påvirkes forutsetningene for arbeid med helse, miljø og sikkerhet (HMS-arbeid)?
  • Påvirkes ansettelsestryggheten?

Bolig og boligforhold

Bolig og boligforhold innebærer hygieniske forhold som fukt og andre inneklimafaktorer, men også eieforhold og størrelse på bolig har sammenheng med helse. Bomiljø omfatter både fysiske og sosiale sider ved bostedet, som støy, luftforurensing, trafikkforhold, tilgang til infrastruktur og rekreasjonsmuligheter, samt sosiale kontakter og nettverk. Eksempler på spørsmål til vurdering:

  • Påvirkes tilgang til bolig?
  • Påvirkes boligforhold/boligstandard, inkl inneklima eller trangboddhet?
  • Påvirkes bomiljø eller nabolag?

Nærmiljøkvaliteter

Med nærmiljøkvaliteter menes faktorer i nærmiljøet som fremmer eller motvirker folkehelsen. Nærmiljø omfatter både fysiske og sosiale forhold, samspillet mellom mennesker og mellom mennesker og deres fysiske omgivelser. Nærmiljøfaktorer påvirker muligheten for deltakelse, inkludering og trivsel. Eksempler på spørsmål til vurdering:

  • Påvirkes forutsetningene for trygghet i nærmiljøet?
  • Påvirkes fysiske eller sosiale aspekter ved nærmiljøet?
  • Påvirkes opplevelsen av trygghet?
  • Påvirkes tilgang til rekreasjons- og aktivitetsmuligheter?

Infrastruktur, planlegging og transport

Optimal planlegging av veier, transport og boligbygging krever vurdering av konsekvenser for helse ettersom dette kan redusere miljømessig kostbare utslipp, forbedre kapasiteten i transportnettet og effektivisere transport av mennesker, varer og tjenester. Eksempler på spørsmål til vurdering:

  • Påvirkes tilgang til kollektivtransport?
  • Påvirkes gang- og sykkelveier?
  • Påvirkes mulighet til fysisk aktivitet?
  • Påvirkes tilgjengelighet til butikker og andre kommersielle eller offentlige tjenester?
  • Påvirkes risikoen for å bli utsatt for skader og ulykker?

Landbruk, fiskeri og mat

Matsikkerhet og mattrygghet styrkes ved å ta helsehensyn i matproduksjon, markedshensyn og distribusjon, gjennom å fremme forbrukertillit og ved å sørge for bærekraftig fiskeri- og landbrukspraksis. Sunn mat er avgjørende for folks helse. Eksempler på spørsmål til vurdering:

  • Påvirkes forutsetningene for å drive med fiskeri eller landbruk?
  • Påvirkes tilgjengeligheten til sunn eller usunn mat?
  • Påvirkes matproduksjon eller matsikkerhet?
  • Påvirkes forutsetningene for gode matvaner (inkl amming)?

Næringsutvikling

Helsevennlig næringspolitikk og et helsevennlig næringsliv kan innebære alt fra sysselsetting, utjevning og bedring av sosiale levekår og tilrettelegging for fysisk aktivitet, til innovasjon og utvikling av varer og tjenester som fremmer helse. Eksempler på spørsmål til vurdering:

  • Påvirkes forutsetningene for å drive med helsevennlig næringsutvikling?
  • Påvirkes næringslivets muligheter for å ta samfunnsansvar (inkl bidra i sosialt entreprenørskap)?

Helse- og omsorgstjenester

Alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Eksempler på spørsmål til vurdering:

  • Påvirkes tilgang til eller kvalitet på helse- og omsorgstjenester?
  • Påvirkes helsetjenestens muligheter for behandling eller forebygging?
  • Påvirkes noen utsatte grupper mer enn andre?
  • Påvirkes muligheten for å arbeide tverrsektorielt?

Sosiale nettverk, deltakelse og tillit

Godt fungerende sosiale nettverk gir tilgang på ressurser som sosial støtte, engasjement og positive sosiale relasjoner. Dette er faktorer som igjen påvirker befolkningens helse og trivsel. Ensomhet og mangel på sosial støtte er en godt dokumentert risikofaktor. Eksempler på spørsmål til vurdering:

  • Påvirkes muligheten for å etablere eller opprettholde sosiale nettverk og sosial støtte?
  • Påvirkes familieorganisering eller familieforhold?
  • Påvirkes muligheten for deltakelse i foreninger og frivillige organisasjoner?
  • Påvirkes muligheten for makt og innflytelse (medborgerinvolvering)?

Inkludering

Sosial ekskludering gjennom diskriminering, stigmatisering, mobbing og fiendtlighet kan hindre deltakelse i arbeid, utdannelse og opplæring, og redusere tilgangen til tjenester og samfunnsaktiviteter. Diskriminerende handlinger, praksis og ytringer reduserer menneskers livskvalitet og begrenser livsutfoldelse og muligheter. Ekskluderende prosesser er psykologisk ødeleggende, skadelige for helsen og materielt kostbare. Eksempler på spørsmål til vurdering:

  • Påvirkes muligheten for deltakelse og inkludering i samfunnet?
  • Påvirkes risiko for sosial eksklusjon?
  • Er det noen grupper som er mer utsatt enn andre og som berøres av tiltaket?
  • Påvirkes integrering av minoritetsbefolkninger?

Helseatferd

Individuell helseatferd som ernæring, fysisk aktivitet, søvn, bruk av rusmidler og tobakk, og seksuell helse har stor betydning for folkehelsen. Det er store sosiale forskjeller i helseatferd. Eksempler på spørsmål til vurdering:

  • Påvirkes noen av risikofaktorene for helseatferd; f.eks. pris- og avgiftspolitikk som påvirker tilgjengelighet til helsefremmende atferd?
  • Påvirkes noen grupper mer enn andre?
  • Understøttes eller svekkes muligheten for å endre helseatferd i en positiv retning?

Anbefaling rettet mot statlige myndigheter

Nasjonal politikk er med å påvirke helsetilstand og fordelingen av helse i befolkningen. Spesielt fordelingspolitikk, utdanningspolitikk og arbeidsmarkedspolitikk bidrar til å forme de bakenforliggende årsakene til helse, uhelse og fordelingen av disse, men også politikk på mer individorienterte områdene som tobakk og fysisk aktivitet. I henhold til folkehelselovens § 22 har statlige myndigheter et ansvar for å vurdere konsekvenser for befolkningens helse der det er relevant.

Som det henvises til i Lov om folkehelsearbeid (lovdata.no) er det viktig at folkehelsearbeidet iverksettes på tvers av sektorer og at fordeling av helse står sentralt i politikkutformingen. I et slikt arbeid kan det derfor være hensiktsmessig å bruke Utredningsinstruksen – Instruks om utredning av statlige tiltak (lovdata.no) aktivt. Hensikten med instruksen er å legge et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak, som for eksempel reformer, regelendringer og investeringer.

Anbefaling rettet mot kommuner

Gjennom folkehelseloven har kommunene et ansvar for å redusere sosiale ulikheter i helse. Mange kommuner spør imidlertid om hva som er riktig å gjøre og hvordan.

I rapporten Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt (hioa.no) fremheves universelle tiltak som de med størst potensial for å utjevne sosiale ulikheter, men det kan i noen tilfeller også være behov for mer målrettede tiltak for å nå grupper som er mer utsatt. Rapporten omtaler de viktigste faktorene som har betydning for sosiale ulikheter og gir konkrete anbefalinger og råd på hvert tema. Disse anbefalingene er særlig relevante for kommunene, og bør også ses i sammenheng med Helsedirektoratets veivisere i lokale folkehelsetiltak.

Oppvekst

  • Redusere fattigdom i barnefamilier
  • Styrke helsestasjon og skolehelsetjeneste
  • Redusere sosial ulikhet i bruk av barnehage

Skole og utdanning

  • Tidlig og kontinuerlig innsats for å bedre prestasjoner og redusere ulikheter i frafall i videregående opplæring
  • Tiltak må komme elever som trenger det til gode
  • Styrket oppfølging av ungdom som opplever helserelaterte eller sosiale problemer

Sysselsetting

  • Arbeidsrettede tiltak med dokumentert effekt
  • Tverretatlig koordinering og samarbeid
  • Sørge for økonomisk og sosial trygghet

Arbeidsmiljø

  • Bedre arbeidsmiljøet, særlig fysiske og kjemiske faktorer
  • Opprettholde et godt sikkerhetsnett
  • Primærforebygging i IA-arbeidet

Inntekt og fattigdom

  • Fortsatt omfordeling gjennom skatte- og overføringssystemet
  • Reduksjon av fattigdom i barnefamilier

Helsevaner

  • Gratis frukt i grunnskolen
  • Tilrettelegge for fysisk aktivitet for alle

Helsetjenester

  • Sosial ulikhet i helse settes høyt på dagsorden i helsetjenesten
  • Utvikling av indikatorer på sosial ulikhet i helsetjenesten

Sosialhjelpsmottakere

  • Arbeidsorienterte intervensjoner
  • Mangfold av tjenester for å møte brukernes sammensatte helsetjenestebehov
  • Bedre økonomi, særlig for barnefamilier

Faktorer for implementering

Helsemyndigheten i de skandinaviske landene har gått sammen med Universitetet i København for å identifisere faktorer som hemmer og fremmer implementering av sosial utjevning på tvers av sektorer, og komme med noen felles anbefalinger for hvordan kommunene bør tilrettelegge sitt arbeid. Arbeidet er beskrevet i rapporten «Tackling Health Inequalities Locally: the Scandinavian Experience» (sst.dk) fra 2015. Her er en kort oppsummering av anbefalingene, som er mer overordnet og tverrgående enn anbefalingene gitt i rapporten Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt (hioa.no):

  • Det bør legges til rette for en helhetlig tilnærming som ivaretar tre viktige dimensjoner: sosialt bærekraftig lokalsamfunn, den sosioøkonomiske gradienten i sykdomsrisiko og helsen til marginaliserte grupper.
  • Politikkutforming som skal bidra til sosial utjevning må bygge på premissene i den enkelte sektor, og i dialog med folkehelseaktører.
  • Nasjonalt og regionalt nivå bør understøtte kommunene med overordnet politikk og intervensjoner for sosial utjevning, og bidra til at det kan tilpasses den lokale konteksten.
  • Kunnskap om kostnader, kostnadseffektivitet, og potensielle helsekonsekvenser, ved tverrsektorielle folkehelsetiltak bør synliggjøres i budsjett og planprosesser.
  • Indikatorer på påvirkningsfaktorer for helse i ulike sektorer bør brukes i større grad og brytes ned på sosioøkonomiske grupper i kommunen.
  • Det bør tilbys opplæringskurs for lokale folkehelseaktører om policy-utvikling og kunnskapsbasert folkehelsearbeid som er relevant for de ulike sektorene.
  • For å understøtte mål om sosial utjevning i all politikkutforming er det nødvending med nasjonale retningslinjer og lovgiving.
  • Et helhetlig samfunnsperspektiv må ligge til grunn for lokalt folkehelsearbeid og inkludere offentlig sektor, sivilsamfunnet og interessegrupper, samt kommersielle aktører.
  • Alle relevante aktører må delta på like vilkår for å forbedre utviklingen av sosialt utjevnende tiltak og får eierskap til dette.
  • Kommuner kan ha behov for hjelp til å tolke og analysere lokale data og relevansen de kan ha for sosial ulikhet.
  • Et langsiktig politisk og administrativt engasjement er nødvendig for å utvikle en lokalt bærekraftig prosess for sosial utjevning.

Saksbehandlerverktøy for kommuner

Helsekonsekvensvurdering er et verktøy som kan bidra i arbeidet med å vurdere ulike tiltaks konsekvenser for helsen i befolkningen. Verktøyer er nyttig i alle kommunens sektorer og således kan det være et verktøy i arbeidet med å redusere sosiale ulikheter i helse i den aktuelle befolkningen. Østfold fylkeskommune har gjennom sine kommuner vært med å utvikle et slikt verktøy (ostfoldhelsa.no).

Publikasjoner og rapporter

I Helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse – «Gradientutfordringen» fra 2005 var et sentralt mål å formidle kunnskap og øke kompetansen om sosiale ulikheter i helse. Det er fortsatt viktig å øke tilgjengeligheten av dokumentasjon om ulike forhold knyttet til sosiale forskjeller i helse. Det har derfor blitt laget en rekke rapporter i samarbeid med sentrale forskere innenfor ulike tema som er relevante.

  • Folkehelse og bærekraftig samfunnsutvikling – Helsedirektoratets innspill til videreutvikling av folkehelsepolitikken fra 2018 gir anbefalinger til regjeringens stortingsmelding om folkehelsepolitikken som ventes i 2019. Her er status for befolkningens helse og for det tverrsektorielle folkehelsearbeidet. Det beskrives et bredere utfordringsbilde, der offentlige utgifter og demografiske endringer utfordrer en velferdsstat som er bærekraftig. For å møte utfordringene er det lokale folkehelsearbeidet og rammene som legges av nasjonal folkehelsepolitikk, av stor betydning.
  • Anbefalte tiltak mot sosial ulikhet i helse fra 2018 vektlegger et fokus på hele årsakskjeden, inkludert «årsakene til årsakene» og ikke bare risikofylt helseatferd så som røyking og annet. Sosial ulikhet i helse skyldes en forankret strukturell skjevfordeling av økonomiske og sosiale ressurser, utdanning og arbeid i befolkningen.
  • Sosial ulikhet i alkoholbruk og alkoholrelatert sykelighet og dødelighet fra 2016 redegjør for hva internasjonal forskningslitteratur viser om sosial ulikhet i alkoholbruk og konsekvenser av bruk. De fleste studier finner at konsumet vanligvis er høyest i høyere sosioøkonomiske grupper. Men ser man på det mest skadelige alkoholkonsumet er det mer komplisert, og retning og styrke på gradienten varierer. I tillegg kan det se ut til at alkoholrelatert sykelighet og (alvorlige) alkoholproblemer er vanligere i grupper med lavere sosioøkonomisk status, og når det gjelder alkoholrelatert dødelighet er det en særlig sterk sammenheng.
  • Sosioøkonomisk status og barn og unges psykologiske utvikling – Familiestressmodellen og familieinvesteringsperspektivet fra 2015) viser oversikt over deler av forskningen på sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og psykologisk utvikling hos barn og unge. I tillegg presenteres de to ledende teoretiske perspektivene eller modellene fra den psykologiske og økonomiske litteraturen som hjelper til å forstå hvordan disse sammenhengene oppstår hos barn og unge; familieprosessmodellen og familieinvesteringsperspektivet.
    • Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt (hioa.no) fra 2014 er en kunnskapsoversikt over norske forhold som inkluderer en analyse av den sosiale fordelingen av helse og konsekvensene av sosial ulikhet over tid. Videre diskuteres forhold som påvirker sosial ulikhet i helse.
    • Bolig, helse og sosial ulikhet fra 2011 drøfter hvordan faktorer som inneklima og størrelse, eie- og leieforhold og sosiodemografiske forhold kan påvirke helse og den sosiale fordelingen av helse, og på hvilken måte boforhold kan være med på å produsere, opprettholde eller utjevne sosiale helseforskjeller.
    • Arbeid, helse og sosial ulikhet fra 2010 presenterer forskningslitteratur som foreligger om sammenhengene mellom helse, arbeid og sosial ulikhet. Det ses særlig på hvordan samspillet mellom helse og sosioøkonomisk posisjon virker inn på yrkesdeltakelse og hvordan disse sammenhengene har utviklet seg i Norge over tid.
    • Begreper og prinsipper for å utjevne sosiale ulikheter i helse (Utjevning av helseforskjeller del 1) fra 2009 gir en kort beskrivelse av sentrale begreper for å forstå sosiale ulikheter i helse. Tre egenskaper trekkes fram; det er systematiske forskjeller i helse, forskjellene er sosialt frambrakte og de er urettferdige. På bakgrunn av denne forståelsen omtales ti prinsipper for politisk handling for å redusere ulikhetene.
    • Strategier og tiltak for å utjevne sosiale ulikheter i helse (Utjevning av helseforskjeller del 2) fra 2009 beskriver de grunnleggende årsakene til sosiale ulikheter i helse og mulige politiske strategier som kan bidra til å utjevne slike forskjeller. Med «regnbuen» som utgangspunkt gis det anbefalinger både på makronivå (f.eks. økonomisk vekst) og om sektorovergripende tiltak innenfor de viktigste påvirkningsfaktorene for helse og helseforskjeller.
    • Likt for alle? Sosiale skilnader i bruk av helsetenester fra 2009 gir innblikk i forskningen om hvordan helsetjenesten fungerer for ulike sosiale grupper. Utfordringer når det gjelder å måle hvorvidt helsetjenestene oppnår målsettingen om «et likeverdig helsetjenestetilbud» er omtalt. Det gis en presentasjon av resultatene fra en empirisk studie om bruk av helsetjenester og trygdeordninger for familier med kronisk syke astmatiske barn.
    • Sosial ulikhet som tema i helsekonsekvensutredninger – verktøy og erfaringer i noen europeiske land fra 2009 gir en introduksjon til hvordan vurderinger av sosiale ulikheter blir innarbeidet i vurdering av helsekonsekvenser av politikk og tiltak. Rapporten baserer seg på internasjonal litteratur om tema, bl.a. utgitt av WHO og EU, samt verktøy og strategier utviklet av noen land med erfaring om tema.
    • Utdanning og helseulikheter – problemstillinger og forskningsfunn fra 2008 beskriver hvordan helseforhold varierer med utdanning, og det gis et overblikk over forskning om utdanning og helse. Utdanning er en lett tilgjengelig og velegnet variabel for å analysere sosioøkonomiske helseforskjeller i en befolkning.
    • Sosiale ulikheter i helse i Norge – en kunnskapsoversikt fra 2005 sammenfatter forskningen om sosiale ulikheter i helse i Norge i perioden 1985–2005. De norske studiene finner sosiale helseulikheter i dødelighet, sykelighet og subjektive helsemål. Ulikhetene er stabile og danner en gradient i befolkningen. Risikoen for dårlig helse og tidlig død er jevnt økende med synkende sosioøkonomisk status.
    • Sosioøkonomiske ulikheter i helse – teorier og forklaringer fra 2005 gjennomgår teorier og forklaringer på hva som fører til de sosioøkonomiske helseforskjellene i Norge siden årtusenskiftet. For de brede lag av befolkningen er det komponenter i vår sosiale posisjon – materielle faktorer, helseatferd og psykososiale faktorer – som er bestemmende for hva slags helse vi får.
    • Handlingsprinsipper for å takle sosial ulikhet i helse fra 2005 presenterer seks handlingsprinsipper utformet av den daværende ekspertgruppa for sosial ulikhet, og ble retningsgivende for det videre arbeidet på området.

Fagråd og nyhetsbrev for sosial ulikhet i helse

Det er etablert et fagråd for sosial ulikhet i helse bestående av forskere med særskilt kompetanse om sosial ulikhet. 

Helsedirektoratet sender ut (med ujevne mellomrom) nyhetsbrev med relevant informasjon og aktuell forskning innenfor tema. Ønsker du å få tilsendt nyhetsbrev direkte, send en e-post til herdis.dugstad@helsedir.no.

Sist faglig oppdatert: 30. august 2018