Den sosioøkonomiske helsegradienten

Noen av disse statistiske variasjonene er overraskende stabile nesten uansett hvilket geografiske nivå eller hvilken undergruppe av befolkningen vi befatter oss med. Særlig gjelder dette for de såkalte sosioøkonomiske ulikhetene i helse – helseforskjeller som følger inntekts-, utdannings- og yrkesgrupper i befolkningen.

Det stabile mønsteret er dette: helsestatusen blir bedre jo høyere i det sosioøkonomiske hierarkiet folk befinner seg. Denne sammenhengen gjelder for så å si alle helsemål på den ene siden, og for så å si alle mål på sosioøkonomisk status på den andre siden. Mønsteret er det samme: helsen blir bedre med økende status. (Vi kjenner til noen få unntak fra denne regelen: brystkreft blant kvinner og prostatakreft blant menn følger en såkalt omvendt gradient i befolkningen, men dette er ikke nok til å påvirke hovedmønsteret nevneverdig.)

Et annet mønster som er verdt å merke seg, er at de sosioøkonomiske helseforskjellene som regel danner mer eller mindre jevne gradienter gjennom befolkningen. Det vil si at forholdet mellom sosioøkonomisk status og helse er gradvis: litt bedre sosioøkonomisk status gir (statistisk sett) litt bedre helse. Dette gjelder overraskende nok gjennom hele skalaen, i den forstand at det ikke bare er de nest-fattigste som i snitt har bedre helse enn de fattigste; de rikeste har også i snitt bedre helse enn de nest-rikeste (men på individnivå finnes det selvsagt mange unntak fra denne regelen).

Årsakene til helsegradienten

Hva som dypest sett forårsaker disse gjennomgripende mønstrene, er gjenstand for diskusjon blant forskere. Det dreier seg ikke nødvendigvis om enkle årsaksforbindelser.

Det er ingen automatikk i at helseforskjellene i en gitt kommune blir borte over natten dersom alle i kommunen fikk like lang universitets- eller høgskoleutdanning. Snarere er det slik at de sosioøkonomiske variablene er uttrykk for en tilgang til en rekke ressurser – materielle som psykososiale – som igjen gir bedre helse. Forskning har avdekket en lang rekke slike ressurser som har direkte eller indirekte helsemessig betydning. Noen faktorer – som økonomi og arbeid – har mange og innfløkte påvirkningsveier til helse. Andre faktorer – som tobakk og miljøfaktorer – er enklere og mer direkte i sin helsepåvirkning.

De ulike temaene i veivisere i lokalt folkehelsearbeid​ gjenspeiler noen av de viktigste ressursområdene for helse, og nøkkelen til reduserte helseforskjeller ligger i å påvirke fordelingen av dem.

Men går ikke påvirkningen begge veier – og har ikke helsen vel så stor betydning for individenes ressurser som omvendt? Det korte svaret på dette spørsmålet er faktisk nei. I all hovedsak er det påvirkningsfaktorene som kommer først, helsen etterpå og som en følge av påvirkningen.

De fleste av oss er født med rimelige sjanser for god helse og lange liv. Det som over tid skiller oss helsemessig, er de ytre påvirkningsfaktorene vi eksponeres for over livsløpet. Riktignok er det slik at dårligere helse kan medføre tap av sosioøkonomisk status – lavere inntekt, ufullført utdanning osv. Dette kan medføre en negativ spiral som forsterker status-helse-sammenhengene. Men utgangspunktet var ikke at helsen sviktet.

Konsekvenser for tiltaksutforming

Rene gjennomsnittstall for helse er ofte dårlig egnet som grunnlag for tiltaksutforming både nasjonalt, regionalt og lokalt. Hva har så dette å si?

  1. For det første bør fordelingsdimensjonen alltid være med i utformingen av tiltak. Å gi mer til de som har mye fra før er urettferdig og lite effektivt folkehelsearbeid.
  2. For det andre bør en alltid skjele til årsakene bak. Det er lite bærekraftig å fjerne symptomene og la årsaken stå urørt.
  3. For det tredje er det ofte ikke tilstrekkelig å prioritere de gruppene som er dårligst stilt. De sosiale forskjellene berører hele befolkningen.

Oversikt over påvirkningsfaktorer

Det utarbeides jevnlig en oversikt over viktige påvirkningsfaktorer for befolkningens helse utenfor helsesektoren. Rapporten Folkehelsepolitisk rapport 2015. Indikatorer for det tverrsektorielle folkehelsearbeidet er utarbeidet i nært samarbeid med andre sektorer på statlig nivå og beskriver utviklingen i det brede folkehelsearbeidet ved hjelp av en rekke indikatorer. Alle indikatorer er publisert andre steder, men denne sammenstillingen gir en unik samlet oversikt. Den utgjør også en viktig del av det systematiske folkehelsearbeidet på nasjonalt nivå og en oppfølging av Regjeringens folkehelsemelding.

Rapporter og planer om sosial ulikhet i helse

Direktoratet har utarbeidet eller gitt i oppdrag å utarbeide flere rapporter som berører ulike aspekter ved sosial ulikhet i helse.

Kunnskapsoversikt om sosial ulikhet i helse​

«Gul serie» – rapporter om sosial ulikhet i helse

Som et ledd i arbeidet med å øke kunnskapen om sosial ulikhet i helse har Helsedirektoratet utgitt en serie med rapporter («gul serie»). Følgende rapporter har blitt utgitt:

Øvrige rapporter 

Sist faglig oppdatert: 21. juni 2016

skriv ut del på facebook del på twitter