Bakgrunn for programmet

I 2017 startet en tiårig satsing (2017–2027) på kommunalt folkehelsearbeid, som resultat av et forslag fremmet gjennom Folkehelsemeldingen av 2015. Satsingen skal bidra til en langsiktig styrking av kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Barn og unge, psykisk helse og rusforebygging er sentrale tema.

Lokalsamfunnet har stor betydning for barn og unges psykiske helse og livskvalitet. De styrkene og ressursene vi utvikler i et godt lokalsamfunn tar vi med oss videre i livet. Å skape gode oppvekstsvilkår og gode rammer for barn og unges oppvekst og utvikling er en av de viktigste oppgavene i samfunnet. Mye godt arbeid gjøres allerede, men kommunene mangler kunnskap og informasjon om effektive tiltak (jf. bl.a. Riksrevisjonens undersøkelse av offentlig folkehelsearbeid, 2015). Både alkoholbruk og bruk av andre rusmidler medfører en rekke skader og problemer, både for enkeltindivid, tredjepersoner og samfunnet for øvrig.

Kommunen er en sentral aktør i arbeidet med å fremme god psykisk helse og å forebygge og begrense alkohol- og annen rusbruk. Det er den enkelte kommune som står nærmest til å kjenne utfordringer som finnes innenfor deres kommunegrenser, og dermed kunne sette inn de nødvendige tiltak. Kunnskap og erfaringer som utvikles gjennom programmet skal deles slik at de kommer alle kommuner til gode.

Det er viktig å understreke at programmet er langt fra å dekke alle satsinger innen nasjonalt og regionalt/kommunalt folkehelsearbeid.

Tilskuddsordningen

Tilskuddsordningen «Tiltaksutvikling innen program for folkehelsearbeid i kommunene» støtter utvikling av kunnskapsbaserte tiltak i kommunene. Det er fylkeskommunene som søker Helsedirektoratet om midler fra ordningen. Midlene skal fordeles videre til tiltaksutvikling i kommunene.

I 2017 ble det gitt tilskudd på til sammen 42,1 mill. kr. til seks av fylkeskommunene som søkte. Ytterligere 28,4 mill. kr. er i 2018 blitt tildelt fem nye fylkeskommuner. Målet er at alle fylkeskommuner som ønsker skal komme inn under tilskuddsordningen. Fylkeskommunene som innvilges tilskudd tildeles et årlig beløp i 6 år, med forbehold om Stortingets bevilgninger.  Forslaget til statsbudsjettet for 2019 er å bevilge 10 nye millioner til programmet.

Fylker som mottar tilskudd fra 2017

Fylker som mottar tilskudd fra 2018

Tiltakene som så langt er i gang kan inndeles i følgende kategorier:

  • utjevning av sosiale helseforskjeller
  • barnehage og skole
  • mestring hos barn og unge
  • deltakelse og aktivitet
  • fritid og møteplasser
  • rusmiddelforebygging

Programmets fem elementer og hvordan programmet skal gjennomføres

1. Kunnskapsbasert utvikling av tiltak i kommunene

Programmet skal legge til rette for en kunnskapsbasert utvikling av arbeidsmåter, tiltak og verktøy, samt stimulere til samarbeid mellom kommunesektoren og forskningsmiljøer om utviklingsarbeidet. Tilskuddsordningen som fylkeskommunene kan søke på går inn under dette elementet av programmet. Tilskuddsmidlene skal gå til kommuner som har ideer til å utvikle nye tiltak innenfor formålet til programmet og basert på sitt utfordringsbilde, målsettinger og planer.  Alle tiltak og metoder som utvikles/utprøves innen rammen av tilskuddsordningen skal evalueres. Det er en forventning til fylkeskommunene som mottar midler at de etablerer et samarbeidsorgan bestående av bl.a. forsknings- og kompetansemiljøer. Dette skal bidra til at tiltak og metoder som utvikles er kunnskapsbaserte.

2. Kompetansestøtte og erfaringsspredning på tvers av kommuner og fylker

Statlige myndigheters kompetansestøtte til kommuner og fylkeskommuner, og aktører som skal understøtte eller samarbeide med kommunenivået, skal styrkes gjennom programmet. Dette er oppgaver Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet allerede har, men som vil forsterkes på områder som er sentrale i programmet.

Foruten målrettet kompetansestøtte i form av samlinger for fylker vil det fra statlig hold og fra KS også legges til rette for kompetanseutvikling og erfaringsspredning på tvers av kommuner og fylker som har interesse av å styrke sitt helsefremmende arbeid, uavhengig av om de får midler fra programmets tilskuddsordning eller ei.

3. Videreutvikling og implementering av styringsdata

Videreutvikling av data til kommunene kan bidra til større mulighet for planlegging og bedre styring. Det finnes ulike kilder til informasjon som kommunene kan bruke for å få oversikt over og følge med på befolkningens helsetilstand og faktorer som påvirker denne. Eksempler er FHIs folkehelseprofiler (fhi.no) for hver enkelt kommune og fylkeskommune og Ungdataundersøkelsen (ungdata.no). Som del av programmet vil det gjennomføres en pilotering av Ungdata Junior. Ungdata Junior er en videreutvikling for å få mer data om aldersgruppen i femte til sjuende klassetrinn. Kilder/styringsdata skal i løpet av programperioden videreutvikles også for å gi bedre informasjon om hvordan befolkningen selv opplever sin livskvalitet.

4. Styrket samarbeid mellom aktører

Programmet skal bidra til å øke samarbeidet mellom sektorer både på nasjonalt nivå og kommunalt nivå. Det skal skje både i form av økt samarbeid på nasjonalt nivå og ved tilrettelegging for samarbeid på fylkeskommunalt og kommunalt nivå. På nasjonalt nivå er utviklingen av programmet gjort i nært samarbeid mellom KS, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet. Programmets tiårige satsing innebærer et langvarig samarbeid mellom disse aktørene.

5. Samordning av statlige føringer og virkemidler rettet mot kommunene

Å fremme barn og unges livskvalitet og å skape gode oppvekstmiljø er en oppgave som flere departement har ansvar for. I stor grad dreier dette seg om å styrke forhold og kvaliteter i barnehage, skole, nærmiljø, fritid, kulturliv mm. Det er en ambisjon at programmet kan virke samordnende for ulike nasjonale myndigheters arbeid mot kommunesektoren, bl.a. gjennom styrket dialog og ved å samle virkemidler og statlige føringer overfor kommunene, for å lette kommunenes arbeid.

Bidragsytere

Nasjonale aktører

Disse tre aktørene har nasjonalt ansvar for gjennomføring og evaluering av programmet, samt noen særskilte oppgaver:

  • KS gjennomfører fylkesvise læringsnettverk med innhold basert på kommunenes ønsker og behov.
  • Folkehelseinstituttet bidrar med kompetansestøtte i evaluering av folkehelsetiltak og en av ambisjonene med programmet er at folkehelsetiltak i kommunene i større grad er kunnskapsbaserte (i tråd med intensjonene i folkehelseloven).
  • Helsedirektoratet skal koordinere implementeringen av programmet, herunder å forvalte tilskuddsordningen som er opprettet. Direktoratet vil også støtte opp med kunnskapsutvikling, kompetansestøtte og råd og veiledning for godt folkehelsearbeid (jf. folkehelseloven). I dette ligger også å styrke samarbeidet med andre aktører som frivillig sektor, forskningsmiljøer og andre statlige aktører.

Andre bidragsytere

De regionale og nasjonale kompetansesentrene (utenfor spesialisthelsetjenesten) har fått i oppgave, gjennom tilskuddsbrev, å medvirke ved å for eksempel delta i samarbeidsorganene der fylkeskommunen har fått tilskuddsmidler til utvikling av tiltak:

For å styrke samarbeidet mellom kommunene og frivilligheten innen temaer i programmet, bevilges det midler til Frivillighet Norge og Ungdom og Fritid. Fra 2019 vil også Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) være en del av programmet. Hensikten er å bidra til utvikling av kommuners frivillighetspolitikk.

Sammen med Sunne kommuner tilbyr KS og Helsedirektoratet et kurs for kommuner i hvordan arbeide med sosial ulikhet på tvers av sektorer/kommunesamfunnet. Kurset har fått navnet «Bli en bedre brobygger».

Evaluering av programmet

Program for folkehelsearbeid i kommunene skal evalueres. Evalueringen skal si noe om programmets betydning og virkemåte. Det ble gjennomført en nullpunktsundersøkelse (hioa.no) innledningsvis i programperioden for å etablere et grunnlag for evalueringen. Det er videre planlagt for en midtveisevaluering og en sluttevaluering. I tillegg gjennomføres det en følgeevaluering som vil vare i den innledende fasen av programperioden og ha oppmerksomhet særlig mot arbeidet relatert til tiltaksutvikling i fylkeskommunene og kommunene (jf. tilskuddsordningen). 

Sist faglig oppdatert: 16. oktober 2018