​Hva er helsekonsekvensutredning (HKU)?

Helsekonsekvensutredning (HKU) er et verktøy som kan synliggjøre hvordan beslutninger og tiltak i ulike sektorer kan påvirke befolkningens helse.

​​Arbeidet med å utrede helsekonsekvenser tar utgangspunkt i en forståelse om at svært mange av de faktorene som påvirker folkehelsen ligger utenfor ansvarsområdet til helsesektoren. Dette kan for eksempel være bakenforliggende og strukturelle påvirkningsfaktorer som økonomi, arbeid og utdanning, eller mer tradisjonelle risikofaktorer som livstils- og miljøfaktorer.

Utredning av helsekonsekvenser handler om å synliggjøre hvorvidt et tiltak vil påvirke de bakenforliggende faktorene i den grad at det medfører positive eller negative endringer i den forventede levealderen i befolkningen, i dødelighet, i forekomst av ulike sykdommer i befolkningen, når det gjelder befolkningens selvopplevde helse eller når det gjelder levevaner og livskvalitet i befolkningen.

Når skal man gjøre en HKU?

Helsekonsekvenser skal utredes når det er grunn til å tro at saken eller tiltaket vil ha vesentlige konsekvenser for befolkingens helse eller helsens fordeling i befolkningen. Dette er en plikt som er forankret i lov.​

For lokal og regional forvaltning er konsekvenser for miljø og samfunn hjemlet i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrift om konsekvensutredning. Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven gjelder primært arbeid med kommuneplanens arealdel med utbyggingsformål samt for reguleringsplaner. I tillegg gir folkehelseloven (§ 11) kommunene en mulighet til å pålegge den som driver virksomhet å utrede helsemessige konsekvenser etter bestemte forutsetninger.

Hvordan skal man gjøre en HKU?

Utredning av helsekonsekvenser kan gjøres som en selvstendig utredning eller inngå som en del i mer generelle konsekvensutredninger. Prosessen for å gjennomføre en HKU beskrives ofte som å bestå av fem suksessive trinn:


Sjekkliste for påvirkningsfaktorer

Som et hjelpemiddel til å vurdere hva slags saker som bør helsekonsekvensutredes, er det nedenfor laget en liste med viktige påvirkningsfaktorer kategorisert etter sektorer og tema. Relevansen for helse og trivsel er kort beskrevet. Det er også tatt inn noen spørsmål som kan bidra i vurderingen. Hensynet til utsatte grupper bør vurderes under de fleste temaene. Listen er ikke uttømmende. 

​Sektorer og tema
Eksempler på spørsmål til vurdering
​Inntekt og materielle ressurser
Materielle levekår påvirker både den fysiske og psykiske helsen på mange måter. Statistisk sett er det slik at befolkningens helse gradvis blir bedre med økende inntekt.
  • Påvirkes fordelingen av inntekt, formue, skatter og avgifter?
  • Påvirkes mulighet til å skaffe bolig, få lån eller andre finansieringsordninger?
  • Påvirkes velferdsordningene?
  • Påvirkes priser på varer og tjenester?​
​Ytre miljøfaktorer
Ytre miljøfaktorer som i ulik grad kan påvirke befolkningens helse og trivsel kan være luftforurensing, inneklima, stråling, støy, miljøgifter og kjemikalier, og klimaendringer.
  • Påvirkes noen av de ytre miljøfaktorene; blir befolkningen eller grupper utsatt for mer eller mindre eksponering for noen av de ytre miljøfaktorene?
  • Påvirkes risikoen for smittespredning?
Oppvekst
En barndom som gir mulighet for livsutfoldelse, læring og mestring er et viktig bidrag til helse og trivsel gjennom hele livet. Det er sammenheng mellom foreldres sosiale ressurser og barns helsetilstand senere i livet.
  • Påvirkes tilgjengeligheten til eller kvaliteten på barnehage, skole, aktivitets- og lekearealer, skoleveier?
  • Påvirkes foreldres eller andre viktige voksnes situasjon på en måte som igjen kan få konsekvenser for barn (inkl barnefattigdom)?
  • Påvirkes muligheten for fysisk og psykisk stimulering/aktivitet, meningsfull fritid?
  • Påvirkes det psykososiale miljøet for barna?​
  • Påvirkes tidsbruk for barn og unge eller de voksne rundt dem?
Utdanning
Utdanning påvirker leveforhold og levekår i bred forstand, og dermed også hvilke helsefremmende og helsebelastende omstendigheter man utsettes for. Kort utdanning innebærer ofte en høyere risiko for belastende arbeidsmiljø, uføretrygd og arbeidsledighet.
  • Påvirkes tilgjengelighet til skole og utdanning?
  • Påvirkes tilrettelegging for alternative utdanningsløp, eller tiltak for de som faller ut av skolen?
  • Påvirkes kvaliteten på utdanningen?
  • Påvirkes kravene til barn og unge og står disse i forhold til de tilgjengelige ressursene?
Arbeid
Arbeid gir inntekt, sosiale fellesskap, struktur i hverdagen og en meningsfylt aktivitet – faktorer som er viktige for helsen. Arbeidsmiljøet og forhold på arbeidsplassen kan påvirke helsen både i positiv og negativ retning. Personer utenfor arbeidsmarkedet har gjennomgående dårligere helse enn dem som er i arbeid.
  • Påvirkes tilgjengelighet til arbeid eller sysselsetting?
  • Påvirkes arbeidsforhold, inklusive arbeidstidsordninger?
  • Påvirkes forutsetningene for arbeid med helse, miljø og sikkerhet (HMS-arbeid)?
  • Påvirkes ansettelsestryggheten?
Bolig og boligforhold
Bolig og boligforhold innebærer hygieniske forhold som fukt og andre inneklimafaktorer, men også eieforhold og størrelse på bolig har en sammenheng med helse. Bomiljø omfatter både fysiske og sosiale sider ved bostedet; støy, luftforurensing, trafikkforhold, tilgang til infrastruktur og rekreasjonsmuligheter, samt sosiale kontakter og nettverk.
  • Påvirkes tilgang til bolig?
  • Påvirkes boligforhold/boligstandard, inkl inneklima eller trangboddhet?​
  • Påvirkes bomiljø eller nabolag?
Nærmiljøkvaliteter
Med nærmiljøkvaliteter menes faktorer i nærmiljøet som fremmer eller motvirker folkehelsen. Nærmiljø omfatter både fysiske og sosiale forhold, samspillet mellom mennesker og mellom mennesker og deres fysiske omgivelser. Nærmiljøfaktorer påvirker muligheten for deltakelse, inkludering og trivsel. 
  • Påvirkes forutsetningene for trygghet i nærmiljøet?
  • Påvirkes fysiske eller sosiale aspekter ved nærmiljøet?
  • Påvirkes opplevelsen av trygghet?
  • Påvirkes tilgang til rekreasjons- og aktivitetsmuligheter?​
​Infrastruktur, planlegging og transport
Optimal planlegging av veier, transport og boligbygging krever vurdering av konsekvenser for helse ettersom dette kan redusere miljømessig kostbare utslipp, forbedre kapasiteten i transportnettet og effektivisere transport av mennesker, varer og tjenester.
  • Påvirkes tilgang til kollektivtransport?
  • Påvirkes gang- og sykkelveier?
  • Påvirkes mulighet til fysisk aktivitet?
  • Påvirkes tilgjengelighet til butikker og andre kommersielle eller offentlige tjenester?
  • Påvirkes risikoen for å bli utsatt for skader og ulykker?​
Landbruk, fiskeri og mat
Matsikkerhet og mattrygghet styrkes ved å ta helsehensyn i matproduksjon, markedshensyn og distribusjon, gjennom å fremme forbrukertillit og ved å sørge for bærekraftig fiskeri- og landbrukspraksis. Sunn mat er avgjørende for folks helse.
  • Påvirkes forutsetningene for å drive med fiskeri eller landbruk?
  • Påvirkes tilgjengeligheten til sunn eller usunn mat?
  • Påvirkes matproduksjon eller matsikkerhet?
  • Påvirkes forutsetningene for gode matvaner (inkl amming)?​
​Næringsutvikling
Helsevennlig næringspolitikk og et helsevennlig næringsliv kan innebære alt fra sysselsetting, utjevning og bedring av sosiale levekår og tilrettelegging for fysisk aktivitet, til innovasjon og utvikling av varer og tjenester som fremmer helse.
  • Påvirkes forutsetningene for å drive med helsevennlig næringsutvikling?
  • Påvirkes næringslivets muligheter for å ta samfunnsansvar (inkl bidra i sosialt entreprenørskap)?​
​Helse- og omsorgstjenester
Alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon.
  • Påvirkes tilgang til eller kvalitet på helse- og omsorgstjenester?
  • Påvirkes helsetjenestens muligheter for behandling eller forebygging?
  • Påvirkes noen utsatte grupper mer enn andre?
  • Påvirkes muligheten for å arbeide tverrsektorielt?
​Sosiale nettverk, deltakelse og tillit
Godt fungerende sosiale nettverk gir tilgang på ressurser som sosial støtte, engasjement og positive sosiale relasjoner. Dette er faktorer som igjen påvirker befolkningens helse og trivsel. Ensomhet og mangel på sosial støtte er en godt dokumentert risikofaktor.
  • Påvirkes muligheten for å etablere eller opprettholde sosiale nettverk og sosial støtte?
  • Påvirkes familieorganisering eller familieforhold?
  • Påvirkes muligheten for deltakelse i foreninger og frivillige organisasjoner?
  • Påvirkes muligheten for makt og innflytelse (medborgerinvolvering)?
Inkludering
Sosial ekskludering gjennom diskriminering, stigmatisering, mobbing og fiendtlighet kan hindre deltakelse i arbeid, utdannelse og opplæring, og redusere tilgangen til tjenester og samfunnsaktiviteter. Diskriminerende handlinger, praksis og ytringer reduserer menneskers livskvalitet og begrenser livsutfoldelse og muligheter. Ekskluderende prosesser er psykologisk ødeleggende, skadelige for helsen og materielt kostbare.
  • Påvirkes muligheten for deltakelse og inkludering i samfunnet?
  • Påvirkes risiko for sosial eksklusjon?
  • Er det noen grupper som er mer utsatt enn andre og som berøres av tiltaket?
  • Påvirkes integrering av minoritetsbefolkninger?​
​​Helseatferd
Individuell helseatferd som ernæring, fysisk aktivitet, søvn, bruk av rusmidler og tobakk, og seksuell helse har stor betydning for folkehelsen. Det er store sosiale forskjeller i helseatferd.
  • Påvirkes noen av risikofaktorene for helseatferd; f.eks. pris- og avgiftspolitikk som påvirker tilgjengelighet til helsefremmende atferd?
  • Påvirkes noen grupper mer enn andre?
  • Understøttes eller svekkes muligheten for å endre helseatferd i en positiv retning?

Mer informasjon

Internasjonalt finnes det mange ulike veiledere og sjekklister for å gjennomføre en HKU. I Norge er det laget lite veiledningsmateriale på dette.​

Sist faglig oppdatert: 6. juni 2016

skriv ut del på facebook del på twitter