Selv om en har kartlagt de viktigste sårbarhetsfaktorene hos en person, er det ikke slik at voldsrisikoen alltid er høy i de aktuelle situasjonene. Ved å gjøre en systematisk kartlegging av tegn og forandringer som vanligvis kommer før en voldshandling hos en person, vil voldsrisikoen bli mer forutsigbar. Eksempler på slike forvarsel kan være: motorisk uro, truende blikk, å trekke seg unna, etc. Hovedhensikten er å finne subjektive forvarsel som er relevant for den aktuelle personen.
I Early Recognition Method (ERM) har man samme intervensjonsmål som i sårbarhetsanalysene (Fluttert m. fl. 2008). Derfor utarbeides en tiltaksplan i form av en protokoll som beskriver hva personalet og pasient bør gjøre når forvarselet er til stede. Den optimale risikohåndteringen er den som pasienten selv mestrer, noe som er det overordnede målet i ERM-tilnærmingen.
Hver uke holdes det et evalueringsmøte med pasienten der en går gjennom ERM-protokollen som gir informasjon om hvilke forvarsel som har vært til stede siste uke, hvor sterke de var og hvor hyppig de kom. Hovedfokuset er imidlertid på om det er gjennomført forebyggende intervensjoner, om disse var pasientinitiert og pasientens vurdering av hvordan dette opplevdes (Fluttert m. fl. 2010).
Støtteark for Early Recognition Method (PDF)
I gjennomgangen av strukturerte kliniske verktøy beskrives Brøset Violence Checklist (BVC) som også tar utgangspunkt i kartlegging av forvarsel som et fundament for å lage en risikoforebyggende intervensjon.