Tjenester som fastlege, psykisk helse- og rustjenester, helsestasjon, helsestasjon for ungdom, skolehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste forventes å ha ansatte med kompetanse til å oppdage og respondere på tegn til selvskadende atferd og selvmordsrisiko.
Virksomhetene har et overordnet ansvar for at de ansatte har nødvendig kompetanse i kartlegging og identifisering av selvmordsrisiko. Den enkelte arbeidstaker har også et selvstendig ansvar for egen kunnskap og kompetanse, herunder for å gjøre seg kjent med nødvendige prosedyrer, rutiner og planer i virksomheten.
Avhengig av den enkeltes kunnskap og kompetanse kan ansatte i kommunene:
- gi emosjonell støtte og praktisk hjelp til å mestre utfordringer og situasjoner som øker risikoen for selvskading eller selvmordsforsøk hos den enkelte
- undersøke om det ligger psykiske helseproblemer til grunn for selvskading og selvmordstanker- eller forsøk, og henvise dem som trenger det til riktig behandling og oppfølging
Kommunen må sikre at ansatte som jobber i aktuelle tjenester har nødvendig kunnskap og kompetanse om selvskading og selvmordsrisiko med hensyn til:
- risikofaktorer, tegn
- aktuelle tiltak
- andre tjenester og aktører
Ansatte som ikke har tilstrekkelig kompetanse til å foreta en samtale om dette, må like fullt ha kompetanse til å avdekke og vise videre til fagpersoner som har kompetanse.
Virksomhet og ledere bør sørge for å skaffe spesifikk kunnskap og veiledning fra tjenester som har kompetanse på fagområdet. I tillegg kan de innhente kompetanse fra kompetansemiljø som regionale og nasjonale kompetansesentre.
Kompetanse om oppfølging av selvmord og selvskading bør inngå i tjenestenes kompetanseplaner
Oppfølging av selvmord og selvskading bør inngå i tjenestenes kompetanseplaner, slik at det sikres tilstrekkelig kunnskap og kompetanse om selvmord og selvskading i alle relevante tjenester.
Virksomheten bør sørge for at det finnes oversikt over hvem som har gjennomgått opplæring og når det har skjedd.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten bør i fellesskap utvikle ordninger for felles kompetansebygging gjennom kurs og opplæring. Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt bør settes i system og planlegges som en del av kompetanseutvikling i og på tvers av tjenestene.
Nasjonale og regionale kunnskap - og kompetansesentre med spesiell kompetanse på selvmord og selvskading
De regionale ressurssentrene om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS.no) har en spesiell kompetanse på selvmord og selvskading. De skal understøtte tjenestene i deres tjeneste- og kompetanseutvikling. Øvrige kompetanse- og forskningsmiljøer på feltet er Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) (med.uio.no) og Folkehelseinstituttet (FHI.no).
Andre kompetansemiljøer som kan være relevante, er regionale ressurssentre for barn og unges psykiske helse og barnevern (RBUP Øst og Sør (r-bup.no), RKBU Midt-Norge (ntnu.no), RKBU Vest (uni.no) og RKBU Nord (uit.no)), Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA), Kompetansesenter Rus (KoRus) (kompetansesenterrus.no), Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI), Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingstjenesten (NAKU), Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS)og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Nasjonale kompetansetiltak
Det er iverksatt flere nasjonale kompetansetiltak innen fagområdet selvskading og selvmord. Eksempler på dette er:
- VIVAT selvmordsforebygging. Vivat ligger tilknyttet Universitetssykehuset i Nord-Norge. VIVAT har et tilbud om flere landsdekkende undervisningsprogram. Målet med kursene er å spre kompetanse om selvmord og gi førstehjelp ved selvmordsrisiko. Dette gjøres gjennom ulike kurstilbud som; Førstehjelp ved selvmordsfare, FriskOpp, og SafeTALK. Vivat har laget undervisningsfilmen «Snakk om selvmord» (SOS). Filmen er gratis og gir en innføring i hvordan du kan oppdage selvmordstanker, spørre om selvmord og hjelpe personen til kontakt med hjelpeapparatet.
- E-læringskurset i vurdering av selvmordsrisiko er utviklet ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging. Kurset tilbys til fastleger, psykologer og andre som arbeider i kommunehelsetjenesten, som en hjelp til å vurdere selvmordsrisiko.