2. Avvergeplikt, informasjon og samtykke

Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Straffeloven § 196 (lovdata.no) fastsetter en plikt til å avverge overtredelser av nærmere angitte bestemmelser i straffeloven (avvergeplikten). Seksuell omgang med barn under 14 år er omfattet av denne bestemmelsen (jf. straffeloven § 299 (lovdata.no). Det er gjort unntak for tilfeller der de involverte er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling (jf. straffeloven § 308 (lovdata.no).

På bakgrunn av dette vil helsepersonell som blir oppmerksomme på at et barn under 14 år sikkert eller mest sannsynlig vil ha seksuell omgang med en person uten at det er jevnbyrdighet i alder og utvikling ha avvergeplikt.

Den viktigste og mest praktiske avvergingshandlingen er å anmelde forholdet, det vil si å kontakte politiet. Etter omstendighetene kan plikten i stedet oppfylles ved å søke å avverge den seksuelle omgangen eller handlingen på annen måte. I enkelte tilfeller vil det kanskje være tilstrekkelig å samtale med den prevensjonsøkende, mens det i andre tilfeller vil være nødvendig å involvere foreldre, eventuelt andre.

Forhindre videre skade

Avvergingsplikten innebærer i hovedsak å kontakte politi eller barnevern. I noen tilfeller er det imidlertid helsepersonellet selv, som i praksis er best egnet til for eksempel å forhindre videre skade av noe som allerede har skjedd.

Eksempler på å forhindre videre skade av noe som allerede har skjedd kan eksempelvis være å kartlegge risiko for graviditet, tilby nødprevensjon eller testing for seksuelt overførbare infeksjoner.

Er det gjentakelsesfare?

Enkelte unge forteller først om ting etter at de har skjedd, derfor er det særlig aktuelt for helsepersonell å avdekke om det er gjentakelsesfare. Spørsmål en kan stille seg selv eller ungdommen kan være:

Hvem har utsatt vedkommende for vold eller overgrep?
Har hen fortalt noen andre om aktuell hendelse?
Når skjedde handlingen?
Er hen redd for at det kan skje igjen?
Har hen tanker om å skade seg selv?
Har hen skadet seg selv før, i hvilke situasjoner?
Hvor gammel er vedkommende?

Ikke stå alene i vurderingen

Avvergingsplikten er individuell. Flere arbeidsplasser har retningslinjer for hvordan en skal håndtere avvergingsplikten. Helsepersonell bør sparre med en kollega eller leder, eventuelt drøfte saken anonymt med barnevern eller konsultasjonsteam ved Statens barnehus. Flere kommuner har også en egen jurist som kan konfereres med.

Foreldre og foresatte

Foreldre er en viktig ressurs i de fleste ungdommers liv, og kan i mange tilfeller være til god hjelp for den unge, også i spørsmål som omhandler seksuell og reproduktiv helse.

Foreldre har i utgangspunktet samtykkekompetanse på vegne av barn under 16, årsaken til det er å ivareta barnets interesser når barnet ikke er i stand til det selv. Dersom barnet selv er i stand til å ivareta sine egne interesser på en fornuftig måte, og det kan stilles spørsmål ved om foreldrene opptrer til barnets beste, faller begrunnelsen for foreldrenes rettigheter bort. Se rundskriv til Pasient- og brukerrettighetsloven – rett til medvirkning og informasjon.

Det er viktig å kartlegge om det vil være til hjelp eller til skade å involvere foreldre. Det skal også tas hensyn til pasienten sin mening i spørsmål om helsehjelp når pasienten er mellom 12 og 16 år.

Dersom pasienten har grunner som bør respekteres, og uttrykker disse, kan en unnlate å informere foreldre. Det må dokumenteres hvilken informasjon en mottar og hvilke vurderinger og tiltak som blir gjort.

For mer informasjon om avvergeplikten og opplysningsplikten:

Helsehjelp til pasienter under 16 år forutsetter som hovedregel informasjon til og samtykke fra pasientens foreldre. Dette følger av pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl.) §§ 3-4 og 4-3.

I pbrl. § 3-4 annet ledd er det gjort unntak fra dette ved at informasjonen likevel ikke skal gis til foreldrene når en pasient mellom 12 og 16 år ønsker dette «av grunner som bør respekteres». I slike tilfeller vil barnet også kunne samtykke til helsehjelpen selv, jf. pbrl. § 4-3 første ledd bokstav c. Reglene er gitt for å sikre at barn og unge oppsøker helsetjenesten når de har behov for det, uten frykt for at foreldrene skal kobles inn.

Helsedirektoratet vurderer at dette unntaket vil kunne være aktuelt ved utskrivelse av prevensjon til ungdom under 16 år, slik at utskrivelse vil kunne skje uten at foreldrene orienteres om det. Hvorvidt lovens vilkår er oppfylt må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

Vurdering av bakgrunn for unges ønske om at foreldre ikke orienteres

Ved denne vurderingen må det ses hen til bakgrunnen for at ungdommen ønsker prevensjon og til hvorfor den unge ikke ønsker at foreldrene skal orienteres. Helsepersonellet må snakke med ungdommen om begge disse temaene, og på bakgrunn av dette vurdere om ungdommen synes å være i stand til å ivareta sine egne interesser på en fornuftig måte og ta avgjørelsen om prevensjon selv.

Unntak mest aktuelt over 14 år

Etter Helsedirektoratets vurdering vil utskrivelse av prevensjonsmidler til ungdom under 16 år uten informasjon til foreldre som utgangspunkt være mest aktuelt for ungdom som har fylt 14 år. Jo yngre barnet er, desto større ansvar har helsepersonellet for å innhente informasjon for å forsikre seg om at det ikke er nødvendig å orientere foreldrene. I denne forbindelse vil det være viktig å samtale med ungdommen om partners alder, grad av frivillighet og følelser knyttet til den seksuelle kontakten.

Forhold som tilsier at informasjon ikke bør unntas foreldre

Hvis helsepersonellet vurderer at det er grunn til bekymring for ungdommens seksualitet kan dette tilsi at vilkårene for å unnta informasjon fra foreldrene ikke er oppfylt. Det bemerkes også at foreldre har rett til å få informasjon som nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret (jf. pbrl. § 3-4 fjerde ledd).

Journal

Hvis helsepersonellet kommer til at helsehjelpen kan gis uten at foreldrene orienteres må dette nedtegnes i journalen. Foreldrene vil ikke ha rett til innsyn i denne delen av journalen eller i resepter. Se barn og ungdoms resepter og legemidler (helsenorge.no).

Rundskriv til pasient- og brukerrettighetsloven

Regelverket er nærmere omtalt i Helsedirektoratets rundskriv til pasient- og brukerrettighetsloven:

Resepter i Helsenorge

Helsenorge henter opplysninger om aktive resepter fra nasjonal database for elektroniske resepter (reseptformidleren), og de historiske reseptene fra kjernejournal (nhn.no).

Dette gjelder både e-resept og utlevering på papirresept. Reseptformidleren (helsenorge.no) håndterer alle reseptopplysninger, og sikrer at korrekt reseptinformasjon deles mellom helsepersonell som rekvirerer og fastlege, og apotek. Fastlegen vil som hovedregel motta en utleveringsrapport fra apoteket når en resept er aktivert, uavhengig av hvilket helsepersonell som har forskrevet resepten. Reseptopplysninger i reseptformidleren videreformidles til den nasjonale kjernejournalen. Informasjon om resepter vil bli tilgjengelig når man logger seg inn på Helsenorge.

Unge under 16 år har ikke selv innloggingsmuligheter til Helsenorge. Som hovedregel er det foreldre/verge til unge under 16 år som kan se barnets resepter og legemidler ved å logge seg inn i Helsenorge.

Dersom helsepersonell som rekvirerer prevensjon, i samråd med den unge kommer frem til at foreldre/verge ikke skal ha innsyn i at den unge mellom 12 og 16 år har fått resept på hormonell prevensjon, kan dette løses via vergeinnsynsreservasjon.

Vergeinnsynsreservasjon – e-resepter

Av tekniske årsaker kan vergeinnsynsreservasjon bare aktiveres på e-resept og ikke på papirresept.

De ulike elektroniske pasientjournalene (EPJ) kan ha ulike løsninger for hvordan vergeinnsynsreservasjon merkes på e-resepten. Resepter med vergeinnsynsreservasjon vil være markert for apoteket slik at informasjonen ikke vil være tilgjengelig for foreldre/verge. Resepter med vergeinnsynsreservasjon vises for innbyggeren selv når innbygger er over 16 år og kan logge inn på Helsenorge. Men den er skjult når foreldre gjør innsyn på vegne av barn og for en som har fått ordinær fullmakt som gjør innsyn på vegne av innbyggeren.

Helsepersonell som ikke kan rekvirere prevensjon med e-resept bør vurdere et samarbeid med annet helsepersonell som har tilgang på dette og dermed kan aktivere vergeinnsynsreservasjon.

Vergeinnsynsreservasjon – papirresepter

Vergeinnsynsreservasjon er likevel ivaretatt på papirresept. Ettersom det ikke er mulig å merke papirresepter med «vergeinnsynsreservasjon», har Helsenorge en rutine på at papirresepter kun vises til innbygger som selv har innloggingsrettigheter på Helsenorge, det vil si til personer som er helserettslig myndige. Det betyr at papirresepter ikke vises på Helsenorge når foreldre gjør innsyn på vegne av barn 0–16 år, eller når én som har fått ordinær fullmakt gjør innsyn på vegne av innbyggeren. Opplysninger om utlevering på papirresepter er imidlertid tilgjengelig for helsepersonell via kjernejournal.

I tillegg har apotekene innført rutiner for ytterligere å sikre dette. Rekvirenten kan skrive «vergeinnsynsreservasjon» på de aktuelle papirreseptene. Apotekene sikrer da at disse papirreseptene vil bli registrert og skjermet.

Ved ønske om vergeinnsyn

Hvis det er et ønske fra den unge at foreldre/verge har innsyn og oversikt over prevensjonsbruken, bør rekvirerende helsepersonell samarbeide med helsepersonell som har tilgang på e-resepter for å sikre at foreldre/verge får tilgang på legemiddeloversikten på Helsenorge.

Blokkering av tilgang til reseptopplysninger

Som hovedregel vil fastlege få melding om alle resepter som er utstedt til pasienter på hens liste. I noen helt spesielle tilfeller kan det foreligge et berettiget ønske om at fastlege ikke får informasjon om at annet helsepersonell har rekvirert hormonell prevensjon til den unge.

Det er ikke mulig å angi en slik reservasjon på selve resepten. Men dette må pasienten selv ta ansvar for. Unge under 16 år må selv ta opp dette med apoteket ved utleveringen. Apoteket kan da unnlate å sende utleveringsrapport til fastlegen. Fastlegen vil da ikke få melding om utlevering på resepten.

Personer over 16 år kan selv logge seg inn på Helsenorge og administrere blokkering av tilgang til reseptopplysninger. Det er viktig å snakke med den unge om muligheten for blokkering av tilgang til reseptopplysninger. Likeledes er det også riktig å snakke om viktigheten av at fastlegen har god oversikt over pasientens legemiddelbruk for å kunne gi best mulig og forsvarlig helsehjelp i alle situasjoner.

Siste faglige endring: 16. mars 2022