I tillegg til å lindre pasientens plagsomme symptomer, er hovedintensjonen med pleie- og omsorgstiltakene å øke pasientens velvære og å unngå ytterligere plager i livets sluttfase. En helhetlig omsorg inneholder god kommunikasjon og tverrfaglig ivaretakelse. Se kapittelet «Kommunikasjon og samvalg». Tiltak som opprettholder sosialt samvær og verdighet bidrar til at pasienten kan oppleve velvære, trygghet, respekt og medbestemmelse.
Pleie- og omsorgstiltak bør alltid vurderes for å lindre symptomer eller ubehag i tillegg til eller i stedet for behandling med legemidler
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Pleie- og omsorgstiltak kan være rettet mot fysiske, psykiske, sosiale, åndelige eller eksistensielle forhold. Eksempler på pleie- og omsorgstiltak:
Fysiske tiltak:
- Godt munnstell kan bidra til økt velvære og virke gunstig ved kvalme. Se råd ovenfor.
- Stillingsendring og optimalisert sengeleie kan bidra til å redusere smerter eller dyspne
- Bevegelser og pusteøvelser sammen med fysioterapeut og annet helsepersonell
Tiltak som kan gi trygghet:
- Kontinuitet i omsorgen av helsearbeidere med kompetanse og erfaring
- Pårørendes tilstedeværelse eller fastvakt kan bidra til å redusere angst og uro
- Kontakt med prest eller annen åndelig leder
Tiltak som kan gi økt velvære og skape trygghet:
- Berøring og massasje
- Musikk
Ulike pleie- og omsorgstiltak kan bidra til å lindre eller fjerne årsaken til symptomer og ubehag. Tiltakene kan også forebygge at symptomene forverres. Derfor bør alltid slike tiltak vurderes for å lindre symptomer eller ubehag i tillegg til eller i stedet for behandling med legemidler.
Referanser
Care of dying adults in the last days of life. (2015). (Clinical guideline NG31). London: National institute for health and care excellence. Hentet frahttps://www.nice.org.uk/guidance/ng31/chapter/Recommendations
Kaasa, S. & Loge, J. H. (red.). (2016). Palliasjon. Nordisk lærebok (3. utg.). Oslo: Gyldendal.
Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. (2015). (IS-2285). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/palliasjon-i-kreftomsorgen/handlingsprogram
Siste faglige endring: 18. september 2018 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2018). Pleie- og omsorgstiltak bør alltid vurderes for å lindre symptomer eller ubehag i tillegg til eller i stedet for behandling med legemidler [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 18. september 2018, lest 23. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/lindrende-behandling-i-livets-sluttfase/symptomlindrende-legemiddelbehandling-i-livets-sluttfase-generelle-rad/pleie-og-omsorgstiltak-bor-alltid-vurderes-for-a-lindre-symptomer-eller-ubehag-i-tillegg-til-eller-i-stedet-for-behandling-med-legemidler
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no