Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Pasientens sykdomsbilde og pågående behandling danner grunnlag for kartleggingen av årsaken til kvalmen. Mulige årsaker til kvalme og oppkast i livets sluttfase kan for eksempel være:
Spesifikke legemidler, som for eksempel opioider, som kan bidra til kvalme og oppkast
Biokjemiske årsaker som for eksempel hyperkalsemi, uremi eller hyperglykemi
Økt intrakranielt trykk
Munnhuleproblematikk
Forstyrrelser i gastrointestinal motilitet med for eksempel ventrikkelretensjon, tarmobstruksjon eller ileus
Levermetastaser eller peritoneale metastaser
Ernæringsbehandling
Psykologiske årsaker
Pasient og pårørende har kjennskap til faktorer de opplever at forbedrer eller forverrer kvalme. Pårørende sørger ofte for mat og drikke for pasienter som får omsorg i hjemmet. De bør også inkluderes i vurderingen av årsaker til kvalmen. Se rådet for samtale om mat og drikke med pasient/pårørende når døden er nært forestående".
Behandlingen kan resultere i endringer i spise- og drikkemønsteret. Helsepersonell bør, om mulig og om pasienten ønsker det, forklare pasient og pårørende om mekanismene for dette.
For å få til best mulig behandling av kvalme er det viktig ikke å gå direkte på symptomlindrende legemiddelbehandling før lege i samarbeid med annet helsepersonell har vurdert bakenforliggende årsaker, da disse kan påvirke behandlingsvalget.
Norsk legemiddelhåndbok. (19. januar 2018). [nettdokument]. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet 23. mai 2018, fra http://legemiddelhandboka.no/
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Ved legemiddelvalg for behandling av kvalme og oppkast bør følgende betraktninger gjøres:
Sannsynlig årsak til kvalmen, og om denne er reversibel
Bivirkningsprofil av planlagt legemiddelbehandling
Samtidige symptomer som også trenger behandling
Legemiddelinteraksjoner
Andre mulige behandlingsmetoder kan være aktuelle, for eksempel ved munnhuleproblematikk, ventrikkelretensjon eller betinget kvalme.
Haloperidol i lave doser gir ofte god symptomlindring mot kvalme i livets sluttfase. Ved høyere doser og hos pasienter som er spesielt sensitive for dopaminblokade (for eksempel ved Parkinsons sykdom og lewylegemedemens) kan plagsomme ekstrapyramidale bivirkninger (legemiddelhandboka.no) oppstå.
Metoklopramid kan på grunn av motilitetsstimulerende effekt gi økte kolikksmerter ved intraabdominal kreftsykdom med tegn til malign tarmobstruksjon. Metoklopramid gir også dopaminblokade.
For pasienter i livets sluttfase som har malign tarmobstruksjon og kvalme og oppkast vurderes først butylskopolamin og eventuelt deretter octreotid hvis symptomene ikke er bedret etter 24 timers behandling.
Ved kvalme på grunn av tumorødem kan behandling med kortikosteroider ha effekt.
Kvalme og oppkast i livets sluttfase kan ha mange og sammensatte årsaker og behandlingsbeslutninger bør gjøres basert på kunnskap om disse.
Norsk legemiddelhåndbok. (19. januar 2018). [nettdokument]. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet 23. mai 2018, fra http://legemiddelhandboka.no/