For barn under 1 år bør tiden helt i ro i våken tilstand begrenses, tid foran skjerm frarådes

Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Barn under 1 år bør være regelmessig og tilstrekkelig aktive, og de bør unngå lengre perioder med passiv stillesitting i våken tilstand. Dette bør ikke gå ut over barns behov for søvn og hvile.

Fastspent

Barna bør ikke være fastspent i mer enn én time sammenhengende om gangen i våken tilstand (for eksempel i barnevogn eller barnestol). De bør i så liten grad som mulig være fastspent, bortsett fra der det er behov av sikkerhetshensyn i bil eller i høy stol ved matbordet.

Skjermtid

Tid foran skjerm frarådes for barn under 1 år.

Tilpasning for barn med nedsatt funksjonsevne eller redusert helse

Barn under 1 år med nedsatt funksjonsevne og redusert helse anbefales også å følge rådet så langt det lar seg gjøre.

Råd til fagpersoner

Rådene retter seg mot fagpersoner som gjennom sitt virke kommer i kontakt med foresatte.

Barn under 1 år kommer først i kontakt med helsepersonell på helsestasjon. Andre relevante kan være personer som jobber innen helse og omsorg eller med relevante problemstillinger i stat, kommune, frivilligheten og i organisasjoner.

Råd til befolkningen

På helsenorge.no finnes individrettede råd til befolkningen.

Veiledning på individnivå

Det sosiale samspillet mellom omsorgspersoner og barn har stor betydning for barnets utvikling og tilknytning. Foreldrene er rollemodeller, og signalene de sender til barna er viktige. Omsorgspersoner er ofte gode på å stimulere barn med aktivitet, men det er også viktig å finne en balanse mellom hvile og aktivitet. Eksempler på budskap til foreldre/foresatte:

Lag enkle regler og innarbeid gode vaner for bruk av telefon og sosiale medier ved omgang med barn.
Gi barn under 1 år regelmessige aktivitetspauser ved lengre perioder med passiv stillesitting.
La barna få tid til å utfolde seg på gulvet med å utforske leker, prøve og feile.

Det viktige er variasjon i hverdagen – å variere mellom aktivitet og hvile, og mellom å få bruke egen kropp og å bli båret eller trillet rundt. Det er forskjell på hva man gjør til daglig og en gang iblant. Eksempelvis vil barn tåle en lenger biltur iblant, men bør ikke sitte fastspent i bil over lengre tid hver dag. Å være fastspent i en time er lang tid for et barn som ønsker å kunne bevege seg fritt.

Barn som sover bør ikke vekkes for å unngå at de er fastspent utover anbefalt tid. Små barn kan fortsette å sove sammenhengende over lenger tid for eksempel i vogn, selv om de blir liggende/sittende mer enn en time i strekk.

Legg til rette for at barn kan:

utforske omgivelsene og lære med kroppen
utfordre fin- og grovmotoriske ferdigheter
bruke de ulike sansene: følesans, smak, lukt, hørsel og syn [ev. føle, smake, lukte, høre, se]

Den motoriske utviklingen fremmes når barnet har mulighet til å bevege seg.

Helsestasjon

Befolkningen har høy tillit til helsepersonell når det gjelder råd om fysisk aktivitet (Helsedirektoratet 2009). Helsepersonell har derfor en viktig rolle når det gjelder veiledning og formidling av de nasjonale rådene for tid i ro for denne aldersgruppen, samt bistå med gode, konkrete råd og oppfølging til omsorgspersoner.

Helsestasjon kan tidlig fange opp barn med utfordringer og gi disse et tilbud. De kan også henvise videre ved behov.
Gjennom regelmessige konsultasjoner på helsestasjon følges barn under 1 år opp av helsesykepleiere.
Det gis informasjon og veiledning til foreldre om psykomotorisk utvikling og viktigheten av at barnet er aktivt.
I løpet av de fire første årene gjennomføres det 14 konsultasjoner i tråd med et standardisert program. Helsestasjonen vil kunne iverksette tiltak dersom avvik oppdages.

Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten ligger til grunn for helsestasjonens arbeid.

Mer informasjon

Barnets første leveår (fysio.no)

Rådet har sitt utgangspunkt i de globale anbefalingene for fysisk aktivitet og stillesitting som Verdens Helseorganisasjon har for målgruppen (Verdens Helseorganisasjon 2019). Kvaliteten på det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget om tid i ro og fysisk aktivitet for barn 0-4 år var veldig lavt (Verdens Helseorganisasjon 2019). Dette skyldes i hovedsak at det er vanskelig å gjennomføre kontrollerte studier av høy kvalitet på disse områdene for så små barn, spesielt barn det første året. Helsedirektoratet vurderer at rådet om tid i ro bør følges (sterk anbefaling), ut ifra et føre-var-hensyn. Dette er også i tråd med vurderingene gjort i Verdens Helseorganisasjon (2019).

Mye tid brukt stillesittende kan føre til økt helserisiko blant de yngste barna (Verdens helseorganisasjon 2019, Poitras et al 2017). Tidlig barndom er en periode med rask fysisk og kognitiv utvikling og en tid hvor barnets vaner dannes, og familiens livsstilsvaner er åpne for endringer og tilpasninger (Verdens helseorganisasjon 2019).

Kvaliteten av stillesittende tid har betydning, og samhandlingsaktiviteter som lesing, historiefortelling, sang og oppgaver som ikke er skjermbaserte, er viktig for sosial og kognitiv utvikling, rekreasjon og avslapning (Verdens Helseorganisasjon 2019).

Skjermbruk blant småbarn kan ha negative konsekvenser for øyehelsen. Barn som bruker mye skjerm, utvikler i større grad nærsynthet enn barn som bruker mindre skjerm. Aktivitet utendørs ser ut å forebygge nærsynthet og er godt for øyehelsen (Németh og medarbeidere 2021). Det trengs mer kunnskap for å kunne si noe om sammenhengen mellom mengde skjerm og grad av nærsynthet.

Referanser

Verdens helseorganisasjon (2019). Guidelines on physical activity, sedentary behaviour and sleep for children under 5 years of age (who.int).

Poitras VJ, Gray CE, Janssen X, Aubert S, Carson V, Faulkner G, et al Systematic review of the relationships between sedentary behaviour and health indicators in the early years (0-4 years). BMC Public Health. 2017 Nov 20;17(Suppl 5):868.

Fjørtoft I, Kjønniksen L og Støa EM (2018) Barn – unge og fysisk aktivitet Operasjonalisering av anbefalingene om fysisk aktivitet og stillesitting for barn og unge i alderen 0-18 år. Universitetet i Sørøst-Norge.

Helsedirektoratet (2009) Fysisk inaktive voksne i Norge – hvem er inaktive og hva motiverer til økt fysisk aktivitet.pdf (PDF) IS-1740. Nettdokument.

Németh J, Tapasztó B, Aclimandos WA, Kestelyn P, Jonas JB, De Faber JHN, og medarbeidere Update and guidance on management of myopia. European Society of Ophthalmology in cooperation with International Myopia Institute. Eur J Ophthalmol. 2021 May;31(3):853-883. doi: 10.1177/1120672121998960. Epub 2021 Mar 5.

Siste faglige endring: 09. mai 2022 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2022). For barn under 1 år bør tiden helt i ro i våken tilstand begrenses, tid foran skjerm frarådes [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 09. mai 2022, lest 19. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling/barn-og-unge/barn-under-1-ar-tid-i-ro-stillesitting-skjermtid

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no