Pasientens prøvesvar

Bakgrunn

Det er et helsepolitisk mål å skape en felles helsetjeneste. Pasienten skal settes i sentrum. Digitale tjenester skal forenkle pasientenes kontakt med helsetjenesten, og pasienten skal ha enkel og trygg tilgang til egne helseopplysninger. Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger

Målet er at nødvendige helseopplysninger skal følge pasienten gjennom hele pasientforløpet, uavhengig av hvor pasienten behandles.

Dette er Pasientens prøvesvar

Pasientens prøvesvar er en tjeneste som inngår i nasjonal kjernejournal (kjernejournal), og er opprettet for å gi oversikt over laboratorie- og bildediagnostiske svar. Når prøvesvar skal behandles i kjernejournal, vil det rettslige grunnlaget bli gitt i pasientjournalloven § 13 jf. kjernejournalforskriften § 4 første ledd nr. 6. Bestemmelsen er vedtatt, men ikke trådt i kraft.

Pasientens prøvesvar skal løse behovet for å dele prøvesvar på tvers, uavhengig av hvem som har bestilt undersøkelsen og hvor undersøkelsen er utført. Helsepersonell med tjenstlig behov kan sammenligne prøvesvar med tilsvarende undersøkelser gjennomført på et tidligere tidspunkt, eventuelt i en annen del av helsetjenesten.

Prøvesvar blir gjort tilgjengelig for helsepersonell i kjernejournal og for innbygger på Helsenorge.

Innbyggerne vil få raskere tilgang til egne prøvesvar, og kan dermed slippe å vente på brev eller neste konsultasjon hos lege. Noen prøvesvar kan inneholde resultater som krever dialog mellom pasienten og behandler. Derfor vil noen typer svar først bli tilgjengelig etter en tidsperiode (oftest to uker), og behandler kan utsette tilgang for enkelte prøvesvar om det vurderes nødvendig.

Følgende fagområder skal inngå i pasientens prøvesvar:

• Medisinsk biokjemi
• Klinisk farmakologi
• Immunologi og transfusjonsmedisin
• Medisinsk mikrobiologi
• Medisinsk genetikk
• Patologi
• Radiologi
• Nukleærmedisin

Det er kun prøvesvar på undersøkelser som er foretatt i forbindelse med ytelse av helsehjelp som inngår i Pasientens prøvesvar. Det betyr at svar på prøver som eksempelvis er tatt utelukkende til sanksjons- og kontrollformål, forskningsformål eller lignende ikke vil lagres i Pasientens prøvesvar. Det er heller ikke adgang til å lagre alle prøvesvar som er tatt til helsehjelpsformål i Pasientens prøvesvar. Et eksempel på dette er opplysninger om pasientens hele genom/eksom. Det vil også kunne bli aktuelt å utelate svar fra andre typer prøver tatt til helsehjelpsformål.

Les mer om avgrensning av innhold i Pasientens prøvesvar

Hvem kan ha Pasientens prøvesvar?

Det blir automatisk opprettet kjernejournal på alle innbyggere som har fødselsnummer eller D-nummer. Prøvesvar vil etter utprøving og nasjonal innføring inkluderes i kjernejournal for alle innbyggere. Den enkelte har imidlertid rett til å reservere seg mot at helseopplysninger behandles i kjernejournal. Se mer om dette nedenfor under personvernrettigheter. Dersom man har reservert seg mot prøvesvar i kjernejournal eller kjernejournal i sin helhet, vil det ikke bli lagret prøvesvar for vedkommende i kjernejournal. Uavhengig av en eventuell reservasjon, vil prøvesvar alltid være lagret hos rekvirenten og hos laboratoriet som utførte undersøkelsen. I spesielle tilfeller, som for eksempel ved funn av enkelte smittsomme sykdommer, vil prøvesvaret også være rapportert til nasjonale registere.

Pasientene har som hovedregel rett til innsyn i egne helseopplysninger. Det følger blant annet av pasient- og brukerrettighetsloven og personvernforordningen.  For kjernejournal er innsynsretten spesifikt fastslått i kjernejournalforskriften § 6. I utgangspunktet må man selv ta initiativ å be om innsyn i hva som er registrert om en. Med Pasientens prøvesvar vil innbyggerne imidlertid få direkte tilgang til de fleste prøvesvarene sine via Helsenorge.

Det er vedtatt at enkelte typer prøvesvar skal holdes automatisk tilbake, slik at rekvirerende lege får tid til å ta kontakt med innbygger og ha dialog om prøvesvar som kan ha alvorlige konsekvenser for pasienten, før prøvesvaret vises for innbygger selv i Helsenorge

Dette gjelder hovedsakelig analyser knyttet til kreftdiagnostikk (feks patologi, tumormarkører og cellulær immunologi) og bildediagnostikk som har utsatt innsyn på 14 dager. Medisinsk genetiske prøvesvar har en automatisk utsettelse på 90 dager.

Svaret vil automatisk gjøres tilgjengelig for innbygger etter hhv 14 og 90 dager. Rekvirent kan manuelt frigi svaret tidligere, eller også forlenge utsettelsen dersom det er behov for det. 

Hvilke analyser som har automatisk utsatt innsyn, vil evalueres før man går over i en nasjonal bredding. Det er en målsetning at innbyggerne på sikt bør få tilgjengeliggjort de aller fleste prøvesvar uten utsettelse og kun med få unntak, eksempelvis ved genetiske undersøkelser der det foreligger en lovfestet plikt til genetisk veiledning.

Les mer om hvilke retningslinjer som gjelder for utsatt innsyn til innbygger.

Les mer om de tekniske kriteriene for hva som utløser utsatt innsyn.

Dataansvar

Helsedirektoratet er dataansvarlig for kjernejournal jf. kjernejournalforskriften § 2. For å inkludere pasientens prøvesvar i kjernejournal er det vedtatt endringer i kjernejournalforskriften for å gi hjemmel til Helsedirektoratet til å behandle helse- og personopplysninger i pasientens prøvesvar. Når endringene trer i kraft er det Helsedirektoratet som er dataansvarlig for pasientens prøvesvar i kjernejournal.

Norsk helsenett er databehandler på vegne av Helsedirektoratet.

Personvern

Innbygger har rett til å reservere seg mot at prøvesvarene blir lagret eller på annen måte blir behandlet i tjenesten. Både helsepersonell og innbygger kan sette tilgangsbegrensninger på de ulike prøvesvarene.

Les mer om personvern i kjernejournal, i Helsedirektoratets personvernerklæring

Les mer om personvern på helsenorge.no

Les mer om begrepsdefinisjoner for tilgangsbegrensning mv. i behandlingsrettede helseregistre 

Gjennomføring

Norsk helsenett er ansvarlig for den tekniske utviklingen av Pasientens prøvesvar, og virksomhetene i helse- og omsorgstjenesten har ansvar for tilpasninger i egne journal- og fagsystemer.

Helsedirektoratet skal i 2025 vurdere om utprøvingen gir grunnlag for å anbefale nasjonal bredding av tjenesten. Helsedirektoratet skal også utarbeide veileder og kommunikasjon for å støtte helsepersonell og innbygger til å ta tjenesten i bruk, og anbefale veien videre for å sikre god innføring av tjenesten. I tillegg skal Helsedirektoratet fortløpende tilrettelegge for oppdateringer og tilpasninger av kodeverk i tråd med aktørenes behov for riktig kodebruk som del av innføring av Pasientens prøvesvar.

Forventede gevinster og nytte

Formålet med Pasientens prøvesvar er å gi bedre tilgang til relevante prøvesvar i forbindelse med helsehjelp. Forbedringene oppnås ved at prøvesvar kan utnyttes i hele helsetjenesten, og ikke bare av den som har rekvirert undersøkelsen eller står som kopimottaker. Dette vil legge til rette for bedre samhandling i både akutte og planlagte pasientforløp.

Pasientens prøvesvar vil gi:

• Færre uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten hvor årsaken er manglende tilgang til prøvesvar.
• Forbedret behandlingskvalitet ved at informasjonsgrunnlaget for beslutninger om behandling blir bedre, og at beslutninger i visse tilfeller kan treffes på et tidligere tidspunkt.
• Spart tid for helsepersonell ved at de kan lese prøvesvar i Pasientens prøvesvar i stedet for å ringe eller skrive etter svarene, eller bestille nye undersøkelser.
• Spart tid for både innbygger og helsetjeneste når innbygger selv kan hente frem prøvesvar i Helsenorge.
• Bedre innbyggeropplevelse og økt tillit til helse- og omsorgstjenesten ved at de møter helsepersonell med god oversikt over alle prøvesvar, og ved at pasienter slipper å gjenta informasjon som allerede finnes.
• Pasient får mulighet til å være mer aktiv i egen helsehjelp
• Unngåtte kostnader til unødvendige undersøkelser.

Tidsplan

Tjenesten er under utprøving, og det er kun prøver tatt hos noen utvalgte sykehus og laboratorium som blir inkludert i første omgang. Målet er at tjenesten etter hvert skal omfatte prøvesvar fra alle laboratorie- og bildediagnostiske virksomheter i Norge. Dette vil påbegynnes i 2026.