Foreslåtte tiltak bør inkludere en vurdering av virkninger på målgruppens helse og livskvalitet og fordelingen av dette. Utredningen bør inkludere faktorer som virker inn på helse og livskvalitet, herunder strukturelle forhold

Det bør beskrives hvordan befolkningens helse og livskvalitet påvirkes av tiltaket. Dette kan inkludere:

forventede positive og negative virkninger av tiltaket på helse og livskvalitet direkte
forventede positive og negative virkninger av tiltaket på helse og livskvalitet indirekte gjennom å påvirke vilkårene for god helse og livskvalitet. Strukturelle faktorers virkninger er sentrale å utrede, ettersom de har tett sammenheng med både helse og livskvalitet.
tidsaspekt: virkningenes varighet
et bredt og langsiktig samfunnsperspektiv
et livsløpsperspektiv: hvordan påvirker det personer i ulike aldre og livsomstendigheter?
beskrivelse av usikkerhet: hvor sikker er man på tiltakets virkninger på helse og livskvalitet?

Virkningene kan beskrives både kvalitativt og kvantitativt.

Momentliste over påvirkningsfaktorer for helse og livskvalitet

Helse og livskvalitet påvirkes av en rekke bakenforliggende påvirkningsfaktorer som blant annet økonomi/inntekt, arbeid, oppvekst, utdanning, sosiale nettverk, bo- og nærmiljø og tilgang til helsetjenester. Slike faktorer omtales ofte som sosiale helsedeterminanter.

Nedenfor er det laget en liste over påvirkningsfaktorer på helse og livskvalitet kategorisert etter sektorer og tema. I tillegg er det inkludert en kategori som dreier seg om det prosessuelle rundt tiltakene, og hvordan det påvirker tverrsektorielt samarbeid og medvirkning. Relevansen for helse og livskvalitet er kort beskrevet og det gis noen eksempler. Listen er en utvidet og bearbeidet versjon av Adelaide Statement on Health in All Policies (gov.au). Oversikten over påvirkningsfaktorer ble oversatt til norsk og benyttet av Helsedirektoratet i rapporten «Folkehelse – veien til god helse for alle» (Helsedirektoratet 2010, s. 25). Oversikten er ikke uttømmende, men gir en oversikt over noen sentrale områder og faktorer som kan vurderes når det skal utredes virkninger for helse og livskvalitet et tiltak kan gi. I tillegg til å vurdere faktorer i oversikten, er det sentralt å vurdere om de kan påvirke hvordan helse og livskvalitet er fordelt i befolkningen.

Tabell: Oversikt over faktorer som påvirker helse og livskvalitet.
Tema/sektor	Eksempler på spørsmål ved vurdering av tiltak
Inntekt og materielle ressurser Materielle levekår påvirker helse og livskvalitet på ulike måter.	Hvordan påvirkes fordelingen og nivå av inntekt, formue, gjeld, skatter og avgifter? Hvordan påvirkes mulighet til å skaffe bolig, få lån eller andre finansieringsordninger? Hvordan påvirkes velferdsordningene? Hvordan påvirkes priser på varer og tjenester? Hvordan påvirkes arbeidsmarkedet eller muligheten for å skaffe seg arbeid?
Klima, natur og miljø Ytre miljøfaktorer som i ulik grad kan påvirke befolkningens helse og livskvalitet kan være klimagassutslipp, naturmangfold, drikkevann, vannføring, flom, skred, luftforurensing, inneklima, stråling, støy, miljøgifter, kjemiske og biologiske faktorer, naturtap og klimaendringer. For noen av miljøfaktorene kan det være absolutte grenser som ikke skal overskrides.	Hvordan påvirkes klimaendringer av tiltaket? Hvordan påvirkes naturmangfold av tiltaket? Blir befolkningen eller grupper utsatt for mer eller mindre eksponering for noen av de ytre miljøfaktorene, og i så fall hvordan? Hvordan påvirkes vannkvaliteten eller forutsetningene for god vannkvalitet? Hvordan påvirkes risikoen for smittespredning? Hvordan påvirkes risiko for opphopning av flere negative miljøfaktorer innenfor et begrenset område som følge av tiltaket? Hvordan påvirkes risiko for flom og skred? Hvordan påvirkes risiko for astma og allergi?
Oppvekst En oppvekst som gir mulighet for livsutfoldelse, læring og mestring er et viktig bidrag til helse og livskvalitet gjennom hele livet. Det er sammenheng mellom foreldres sosiale ressurser og barns helsetilstand senere i livet.	Hvordan påvirkes spe- og småbarns trygghet, livsutfoldelse og mulighet til å utvikle seg? Hvordan påvirkes tilgjengelighet til, eller kvaliteten på, de fysiske utearealene i barnehage, skole og SFO, aktivitets- og lekearealer, skoleveier? Hvordan påvirkes foreldrenes eller andre viktige voksnes situasjon på en måte som igjen kan få konsekvenser for barn (inkl. barnefattigdom)? Hvordan påvirkes muligheten for fysisk og psykisk stimulering/aktivitet, meningsfull fritid? Hvordan påvirkes det psykososiale miljøet for barna? Hvordan påvirkes tidsbruk for barn og unge eller de voksne rundt dem? Hvordan påvirkes tilgjengeligheten til kommunens tjenester innen oppvekst?
Utdanning Utdanning påvirker leveforhold og levekår i bred forstand, og dermed også hvilke helsefremmende og helsebelastende omstendigheter en utsettes for. Kort utdanning innebærer ofte en høyere risiko for belastende arbeidsmiljø, lavere inntekt, uføretrygd og arbeidsledighet.	Hvordan påvirkes tilgjengelighet til barnehage, skole, SFO eller utdanning? Hvordan påvirkes tilrettelegging for alternative utdanningsløp, eller tiltak for de som faller ut av skolen? Hvordan påvirkes den faglige kvaliteten på barnehage, skole, SFO og utdanning? Hvordan påvirkes kravene til barn og unge og står disse i forhold til de tilgjengelige ressursene?
Arbeid Arbeid gir inntekt, sosiale fellesskap, struktur i hverdagen og en meningsfylt aktivitet – faktorer som er viktige for helse og livskvalitet. Arbeidsmiljøet og forhold på arbeidsplassen kan påvirke helse og livskvalitet både i positiv og negativ retning. Personer utenfor arbeidsmarkedet har gjennomgående dårligere helse og livskvalitet enn dem som er i arbeid.	Hvordan påvirkes tilgjengelighet til arbeid og sysselsetting? Hvordan påvirkes arbeidsforhold, inklusive arbeidstidsordninger? Hvordan påvirkes kvaliteten på arbeidsplassen eller arbeidsmiljøet? Hvordan påvirkes forutsetningene for arbeid med helse, miljø og sikkerhet (HMS-arbeid)? Hvordan påvirkes ansettelsestryggheten? Hvordan påvirkes forutsetningene for å inkludere flere som står utenfor arbeidslivet?
Bolig og boligforhold Bolig og boligforhold innebærer hygieniske forhold som fukt og andre inneklimafaktorer, men også eieforhold og størrelse på bolig har en sammenheng med helse og livskvalitet. Bomiljø omfatter både fysiske og sosiale kvaliteter ved bostedet; støy, luftforurensing, trafikkforhold, utsikt, innsyn, tilgang på dagslys, tilgang til infrastruktur og rekreasjonsmuligheter, samt sosiale kontakter og nettverk.	Hvordan påvirkes tilgang til bolig? Hvordan påvirkes boligforhold/boligstandard, inkl. inneklima eller trangboddhet? Hvordan påvirkes bomiljø eller nabolaget? Hvordan påvirkes sammensettingen av boligene i kommunen – er den mangfoldig og tilpasset behov på tvers av alder, kultur, sosioøkonomiske ressurser, etc.? Er den stedstilpasset? Hvordan påvirkes uteområder, lysforhold og miljøkvalitet? Hvordan påvirkes utsatte områders omdømme og attraktivitet?
Nærmiljøkvaliteter Med nærmiljøkvaliteter menes faktorer i nærmiljøet som fremmer eller motvirker helse og livskvalitet. Nærmiljø omfatter både fysiske og sosiale forhold, samspillet mellom mennesker og mellom mennesker og deres fysiske omgivelser. Nærmiljøfaktorer påvirker muligheten for deltakelse, inkludering og livskvalitet.	Hvordan påvirkes forutsetningene for eller (opplevelsen av trygghet og trivsel i nærmiljøet? Hvordan påvirkes fysiske eller sosiale aspekter ved nærmiljøet? Hvordan påvirkes omdømmet til området av tiltaket? Hvordan kan Hvordan kan tiltaket påvirke befolkningssammensetning? Hvordan påvirkes tilgang til rekreasjons- og aktivitetsmuligheter eller sosiale møteplasser? Hvordan påvirkes bokvalitet, for eksempel uteområder, lysforhold og annen miljøkvalitet?
Bolig, areal- og transportplanlegging Optimal planlegging av veier, transport og boliger krever vurdering av konsekvenser for helse og livskvalitet ettersom dette kan redusere utslipp, fremme god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling, fremme aktiv transport og lokal sosial bærekraft.	Hvordan påvirkes effektiv framkommelighet for gående og syklende i nærmiljøet? Hvordan påvirkes overordnet gang- og sykkelveinett? Hvordan påvirkes tilgang til kollektivtransport? Hvordan påvirkes gang- og sykkelveier eller skoleveier? Hvordan påvirkes mulighet til fysisk aktivitet? Hvordan påvirkes tilgjengelighet til fritidsaktiviteter, butikker og kommersielle eller offentlige tjenester? Hvordan påvirkes risikoen for å bli utsatt for skader og ulykker? På hvilken måte kan planleggingen bidra til en ujevn fordeling av gode og byrder, miljømessig urettferdighet og helserisiko? På hvilken måte kan planleggingen bidra til segregering og/ eller gentrifisering?
Landbruk, fiskeri og mat Matsikkerhet og mattrygghet styrkes ved å ta helsehensyn i matproduksjon, markedshensyn og distribusjon, gjennom å fremme forbrukertillit og ved å sørge for bærekraftig fiskeri- og landbrukspraksis. Sunn mat og drikke er avgjørende for folks helse og livskvalitet.	Hvordan påvirkes forutsetningene for å produsere helsevennlige fiskeri- og/ eller landbruksprodukter? Hvordan påvirkes tilgjengeligheten til sunn eller usunn mat? Hvordan påvirkes matproduksjon eller matsikkerhet? Hvordan påvirkes drikkevannskvalitet og -tilgjengelighet? Hvordan påvirkes forutsetningene for gode matvaner (inkl. amming)? Hvordan påvirkes forutsetningen for bærekraftig matproduksjon?
Næringsutvikling Helsevennlig næringspolitikk og et helsevennlig næringsliv kan innebære alt fra sysselsetting, utjevning og bedring av sosiale levekår og tilrettelegging for fysisk aktivitet, til innovasjon og utvikling av varer og tjenester som fremmer helse og livskvalitet.	Hvordan påvirkes forutsetningene for å drive med helsevennlig næringsutvikling? Hvordan påvirkes næringslivets muligheter for å ta samfunnsansvar (inkl. bidra i sosialt entreprenørskap)?
Helse- og omsorgstjenester Alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon.	Hvordan påvirkes tilgangen til eller kvaliteten på helse- og omsorgstjenester? Hvordan påvirkes helsetjenestens muligheter for behandling eller forebygging? Hvordan påvirkes noen utsatte grupper mer enn andre?
Mestring, sosiale nettverk, deltakelse og tillit Godt fungerende sosiale nettverk gir tilgang på ressurser som sosial støtte, engasjement, og positive sosiale relasjoner. Dette er faktorer som påvirker befolkningens helse og livskvalitet. Ensomhet og mangel på sosial støtte er godt dokumenterte risikofaktorer for lav livskvalitet og dårligere helse.	Hvordan påvirkes muligheten for å håndtere/mestre hverdagslivet og mulighet til å øke kompetanse og utvikle seg? Hvordan påvirkes muligheten for å etablere eller opprettholde sosiale nettverk og sosial støtte? Hvordan påvirkes familieorganisering eller familieforhold? Hvordan påvirkes muligheten for deltakelse i foreninger og frivillige organisasjoner? Hvordan påvirkes muligheten for selvbestemmelse og innflytelse (medborgerinvolvering)? Hvordan påvirkes befolkningens tillit til myndighetene? Hvordan påvirkes befolkningens opplevelse av frihet/autonomi?
Inkludering Sosial ekskludering gjennom diskriminering, stigmatisering, mobbing og fiendtlighet kan hindre deltakelse i arbeid, utdanning og opplæring, og redusere tilgangen til tjenester og samfunnsaktiviteter. Diskriminerende handlinger, praksis og ytringer reduserer menneskers livskvalitet og begrenser livsutfoldelse og muligheter. Ekskluderende prosesser er psykologisk ødeleggende, skadelige for helse og livskvalitet og materielt kostbare.	Hvordan påvirkes muligheten for deltakelse og inkludering i samfunnet? Hvordan påvirkes risiko for sosial eksklusjon? Påvirkes noen grupper mer enn andre, i så fall hvordan? Hvordan påvirkes integrering av minoritetsbefolkninger? Hvordan påvirkes diskriminerende praksiser?
Levevaner Individuell helseatferd som ernæring, fysisk aktivitet, søvn, bruk av rusmidler og tobakk, og seksuell helse har betydning for helse og livskvalitet. Det er sosiale forskjeller i helseatferd.	Hvordan påvirkes noen av faktorene for helseatferd; f.eks. pris- og avgiftspolitikk som påvirker tilgjengelighet til helsefremmende atferd? Understøttes eller svekkes muligheten for å endre helseatferd i en positiv retning?
Samarbeid og medvirkning Å skape gode forutsetninger for god helse i befolkningen fordrer samarbeid mellom offentlige myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn. Medvirkning skal blant annet bidra til at berørte aktører og interesser blir hørt. Medvirkning legger grunnlag for et godt beslutningsgrunnlag som kan sikre gode løsninger som tar hensyn til ulike behov.	Hvordan påvirkes muligheten for å arbeide tverrsektorielt? Hvordan påvirkes muligheten for medvirkning? Hvordan sikres medvirkning fra grupper det kan være vanskelig å nå?

Direkte og indirekte virkninger på helse og livskvalitet

Å vurdere mulige direkte og indirekte virkninger betyr i vår sammenheng å analysere om tiltak kan medføre at helse og livskvalitet i grupper i befolkningen endres. En virkning innebærer altså en endring som oppstår som følge av tiltaket. En endring kan påvirke helse og livskvalitet direkte, eller indirekte gjennom å påvirke vilkårene for god helse og livskvalitet. Mange statlige tiltak har som mål å påvirke samfunnsforhold og levekår, og det må gjøres en vurdering av om strukturelle tiltak direkte eller indirekte kan få betydning for helse og livskvalitet. I tilfeller med flere virkningsmekanismer må en være oppmerksom på faren for dobbelttelling. For eksempel ved at en teller den samme helsegevinsten flere ganger. For å vurdere slike virkninger må en ha kunnskap om hva som påvirker helse og livskvalitet. Det må vurderes om noen av disse forholdene/faktorene er aktuelle for tiltaket som utredes. Viktige konsekvenser for helse og livskvalitet av tiltaket skal beskrives.

Basert på vurderingen av virkningene ved tiltaket må det konkluderes om det kan forventes at tiltaket medfører vesentlige virkninger. Viktige forhold er andel/antall som berøres og i hvor stor grad de påvirkes. Dersom det forventes å medføre vesentlige virkninger skal det gjøres en samfunnsøkonomisk analyse. Anbefalinger om hvordan en kan inkludere helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser gis i kapittelet Helse- og livskvalitetseffekter i samfunnsøkonomiske analyser.

Fordelingsperspektiv

I utforming av tiltak må en være bevisst og oppmerksom på at noen grupper i samfunnet kan bli påvirket av tiltaket i større grad eller på en annen måte enn det som i utgangspunktet var tiltenkt. For eksempel kan tiltak iverksettes på arenaer som ikke er tilgjengelig for alle, eller at tiltaket krever spesiell kunnskap eller ressurser som ikke er likt tilgjengelig for alle i befolkningen. Konsekvenser for forskjellige grupper i samfunnet og hvordan tiltaket eventuelt påvirker sosial ulikhet vurderes.

Bredt og langsiktig samfunnsperspektiv

Utredningsinstruksen legger opp til at det skal være et samfunnsperspektiv på analysene i alle sektorer. Sektoranalyser som ikke baserer seg på brede samfunnsøkonomiske vurderinger, og som ikke inkluderer vesentlige effekter på helse og livskvalitet, bryter med utredningsinstruksens intensjon. I utredning av om tiltak kan ha betydning for helse og livskvalitet må det anlegges et bredt og langsiktig samfunnsperspektiv. Gjennom livsløpet blir personer og grupper påvirket av ulike fysiske og psykiske hendelser, positive eller negative, som over tid kan føre til forskjeller i sykdoms- og dødsrisiko. Helsen er videre ikke bare et resultat av individuelle forhold og levevaner som for eksempel usunt kosthold og tobakksbruk. Helse og livskvalitet – og menneskers levevaner – er påvirket av levekår og strukturelle forhold i samfunnet som blant annet økonomi/inntekt, arbeid, oppvekst, utdanning, sosiale nettverk og sosial støtte, bo- og nærmiljø, miljø og klima og tilgang til helsetjenester.

Håndtering av usikkerhet

Håndtering av usikkerhet om fremtidige konsekvenser kan være utfordrende å vurdere. Virkninger av (et) tiltak kan inntreffe først etter lang tid, og sammenhengen mellom tiltak og endring kan være kompleks. Dette er utfordringer som må beskrives i utredningen. En effekt langt frem i tid gjør at det ikke er mulig å ha kontroll på alle forhold som kan påvirke effektene. I Veileder i samfunnsøkonomiske analyser (DFØ 2023) gis det en generell veiledning i håndtering av usikkerhet og gjennomføring av usikkerhetsanalyse.

Kvalitativ og kvantitativ beskrivelse av virkninger

Virkninger av et tiltak kan beskrives både kvalitativt og kvantitativt, og disse vurderingene supplerer hverandre. Virkninger kan tallfestes og verdsettes der det er mulig. Tallfesting og verdsetting av virkninger kan være hensiktsmessig i minimumsutredninger, og er en forutsetning i en samfunnsøkonomisk analyse, se anbefalingene i kapittelet Helse- og livskvalitetseffekter i samfunnsøkonomiske analyser.

Siste faglige endring: 29. mai 2024 Se tidligere versjoner