Ved leges vurdering av ordinering av vanedannende legemidler til personer over 65 år bør det særlig tas hensyn til at ved økende alder, kan:
- Legemidler og rusmidler ha annen effekt enn de hadde tidligere i livet, gjelder både bivirkninger og risiko for avhengighet
- Forskjellene mellom fysisk og kronologisk alder øke
- Redusert toleranse for alkohol oppleves
- Samtidig bruk av vanedannende legemidler og rusmidler gi alvorligere konsekvenser enn hos yngre
Fastsettelse av dose
Doseringen bør være lavere enn hos personer under 65 år. Kroppens distribusjon og nedbrytning av legemidler endres med alderen, med økt fettfase og dermed større distribusjonsvolum for fettløselige legemidler. Dette sammen med redusert nyrefunksjon, forlenget virkning og opphopning av aktive metabolitter gjør at eldre er mer sårbare for bivirkninger enn det yngre er. Særlig påvirkes kognitive funksjoner og motorikk hos denne aldersgruppen, noe som kan gi økt risiko for fall.
Pleietrengende og personer med kognitiv svikt
Behandling av smerter, angst og uro hos personer over 65 år kan være en faglig utfordring. Flere somatiske tilstander kan være årsak til søvnløshet, uro og forvirring. Riktig diagnostikk er derfor viktig.
Nedtrapping hos eldre
Innleggelse i institusjon er en god anledning til å trappe ned bruken av vanedannende legemidler. Samtidig er imidlertid flere pasienter i livets sluttfase, og da er tiden ikke nødvendigvis inne for nedtrapping.
Når pasient ofte skifter omsorgsnivå, spesielt hos personer over 65 år, skal lege sikre god informasjonsflyt til neste behandlingsansvarlige.