Hensikten med å holde en løpende oversikt, er å sikre et folkehelsehensyn i perioden mellom planlovgivningens fireårsintervaller. Dette er en del av et kunnskapsbasert og systematisk folkehelsearbeid. Det er ikke et vanntett skille mellom arbeidet med å holde løpende oversikt og det samlede oversiktsdokumentet. Arbeidene er gjensidig avhengig av hverandre.
Løpende oversikt over folkehelsen
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
Kommunene har løpende oversikt når de har jevnlige oppdateringer av faktorene som påvirker folkehelsen i sin kommune. Arbeidet foregår i løpet av planlovgivningens fireårsintervall og trenger ikke være i form av et eget dokument. Det krever at kommunene bruker kunnskapen fra fireårsoversikten i arbeidet med andre planer, ved uttalelser og ved utforming av tiltak for på de områdene kommunen har prioritert i fireårsdokumentet.
Løpende oversikt skal hjelpe kommunene med å
- ivareta helsehensyn i det daglige arbeidet
- utarbeide ulike del- eller sektorplaner
- være «reaktivt» med hensyn til hendelser, beslutninger, tiltak og aktiviteter
Ivareta helsehensyn i det daglige arbeidet
Ivaretakelse av helsehensyn i det daglige arbeidet innebærer at kunnskapen fra den løpende oversikten integreres i beslutningsprosesser, for eksempel i utøvelse av rollen som eier av virksomhet og eiendom, planmyndighet, arbeidsgiver, tjenesteutvikler og tjenesteyter. Ivaretagelse av helsehensyn i det daglige arbeidet er nødvendig som en del av prinsippet om «Helse i alt vi gjør».
Utarbeide ulike del- eller sektorplaner
Ved utarbeidelse av kommunale del- eller sektorplaner vil det være nødvendig med oppdatert kunnskap på det aktuelle feltet for eksempel en levekårsplan eller plan på oppvekstfeltet.
Være forberedt med hensyn til hendelser, beslutninger, tiltak og aktiviteter
Løpende oversikt skal bidra til å sikre at kommunen har «riktig» og oppdatert kunnskap som gjør dem i stand til å jobbe målrettet med det som er de viktigste problemstillingene i kommunen i både ordinære og akutte situasjoner. Dette kan for eksempel være å bruke oppdatert kunnskap ved utarbeidelse av folkehelsetiltak på barn og unge-feltet eller i en mer akutt situasjon som eksempelvis ved en miljøulykke.
Forskriftsfestingen bidrar til et folkehelsearbeid som er kunnskapsbasert og at faglig funderte beslutninger kan tas fortløpende. Løpende oversikt foregår i oversiktsdokumentets fireårsperiode.
Hvordan kan kommunene arbeide med løpende oversikt?
Løpende oversiktsarbeid innebærer å følge jevnlig med på ulike kilder til informasjon, vurdere informasjonen og utforme grunnlag for beslutninger og eller tiltak i kommunens arbeid. Oversikten krever ikke en spesiell eller særskilt dokumentasjon, og forskrift med merknader henviser til at oversiktsarbeidet skal dokumenteres på hensiktsmessig måte som en del av ordinær virksomhet. Dette vil i praksis si at kommunene selv må vurdere hvordan det løpende oversiktsarbeidet bør innrettes. For eksempel kan kommunen utarbeide et lokalt indikatorsett – hvilke tall er det vi i vår kommune, på bakgrunn av de utfordringer vi har analysert frem, trenger å følge ekstra godt med på i løpet av fireårs-perioden.
Kommunene er ulikt organisert og har ulike styringssystemer. Det er derfor ikke kun én måte løpende oversiktsarbeid kan innrettes på. Det som er vesentlig er at arbeidet tar utgangspunkt i kommunens gjeldende struktur og styringssystemer.
Eksempel fra Asker kommune:
Oversiktsarbeidet herunder løpende oversikt som en del av kommunens styringshjul
.png)
Kommunestyret i Asker vedtok september 2015 en kommunedelplan om folkehelse for perioden 2015–2026. I disse årene har kommunen etablert et system for arbeidet. Løpende oversikt som det kontinuerlige oversiktsarbeidet er sentralt for hva kommunen vektlegger ved utvikling- og tiltaksgjennomføring. Under har Asker kommune beskrevet hvordan de arbeidet med folkehelse herunder løpende oversikt gjennom et år.
Første kvartal: oversikt
I Asker er oversikt over folkehelsen en del av kunnskapsgrunnlaget til utarbeidelse av kommuneplanen. For hvert av innsatsområdene i Kommunedelplan for folkehelse 2015–2026 er det valgt ut robuste indikatorer som beskriver utviklingen over tid. For levekår er for eksempel andelen barn i lavinntektsfamilier og frafall fra videregående skole blant indikatorer som er med i kommunens årsrapport, i tillegg til nøkkeltall og utvikling på BMS-mål for virksomhetene. BMS står for balansert målstyring.
Folkehelsegruppa, som er sammensatt på tvers av alle tjenesteområder og ulike nivåer, SLT og frivillighetskoordinator, gjennomgår den årlige folkehelseprofilen fra FHI. De drøfter løpende utfordringer, hva kommunen og sivilsamfunnet har av tiltak, og områder som bør forsterkes. Dette danner grunnlag for innspill til administrasjonens utkast til neste års Handlingsprogram (årsplan/budsjett).
Andre kvartal: målsetting
I begynnelsen av juni hvert år legger administrasjonen frem en orienteringssak i kommunestyret om status for oppfølging av kommunedelplan for folkehelse og løpende oversikt over folkehelsen. Her fremheves både vellykkede tiltak gjennom året, og mulige områder som trenger økt fokus. Argumentasjonen baseres på analyse av data og på bruker- og fagkunnskap. Saken drøftes i komiteer og utvalg på forhånd.
Et eksempel er Askers folkehelseprofil for 2018 som viste røde tall for alkohol- og cannabismisbruk fra Ungdata, samtidig som ungdom opplevde uklare grenser fra foreldrene. Sammen med SLT og Utekontakten kartla Asker kommune det forebyggende arbeidet og avdekket at de manglet gode opplegg for å involvere foreldre på ungdomstrinnet. Saken ble lagt frem for komiteene for oppvekst- og kultur, frivillighet og fritid. Kommunestyret vedtok deretter at det skulle satses mer på foreldreinvolvering i det rusforebyggende arbeidet.
Tredje kvartal: tiltak
Muligheter for å iverksette tiltak i inneværende år kan oppstå, dersom andre tertialrapport viser at det er midler til gode fra første halvår. Det er derfor viktig å se innspill fra saken om løpende oversikt i juni i lys av tertialrapporten.
For alle politiske saker i kommunestyret er det et punkt i saksmalen der konsekvenser for folkehelsen skal belyses. Slik sørger kommunen for at folkehelseperspektivet ivaretas gjennomgående.
Fjerde kvartal: evaluering
På slutten av året vedtas nytt handlingsprogram og viktige folkehelseoppgaver beskrevet i rådmannens oppdragsbrev blir sendt til virksomhetene. Virksomhetene evaluerer året og forbereder ny virksomhetsplan for neste år. Før dette samles folkehelsegruppa. De oppsummerer tverrgående tiltak og status for sentrale virksomheters oppfølging av innsatsområdene. Aktuelt planarbeid forberedes i henhold til planstrategien.
«Folkehelsehjulet» er tidligere vedtatt av kommunestyret i sak om «Strategisk folkehelsearbeid».
Siste faglige endring: 12. september 2019 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2019). Løpende oversikt over folkehelsen [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 12. september 2019, lest 23. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/systematisk-folkehelsearbeid/oversikt-over-helsetilstanden-og-pavirkningsfaktorer-i-kommunen/lopende-oversikt-over-folkehelsen
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no