For å kunne iverksette tiltak som har effekt på folkehelsen må kommunen ha «oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne» som i folkehelselovens § 5 første ledd.
Folkehelseloven gir ingen egen definisjon på hva som inngår i «nødvendig oversikt», men
- lov og forskrift gir noen krav til hva slags informasjon som skal innhentes og hvordan hva som er nødvendig må sees i lys av de oppgaver kommunen er tillagt
- nødvendig oversikt er avhengig av lokal kontekst og må derfor vurderes lokalt
- oversikten skal være plan- og styringsrelevant
Kommuner er forskjellige, så behovet for informasjon og oversikt vil variere mellom ulike kommuner.
1) Hvilke tema kommunen skal ha oversikt over i det fireårige oversiktsdokumentet
Forskrift om oversikt over folkehelsen § 3 a-f stiller krav til at kommunens fireårige oversiktsdokument skal inneholde opplysninger om – og vurderinger av
- befolkningssammensetning
- oppvekst og levekårsforhold
- fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
- skader og ulykker
- helserelatert atferd
- helsetilstand
Krav til tema oversikten skal inneholde
Figuren viser at kommunens befolkning og befolkningssammensetning skal være utgangspunktet for å vurdere annen informasjon. Befolkningssammensetningen kan være en del av utfordringsbildet. Oppvekst- og levekårsforhold, helserelatert atferd, fysisk og sosialt miljø er alle eksempler på faktorer som er med på å påvirke helsesituasjonen (Telemark fylkeskommunes oversiktsdokument fra 2016).
Lovgiver peker spesielt på to forhold som må oppfylles for å oppnå «nødvendig oversikt»:
2) Kommunens oversikt over folkehelsen etter § 5 skal bidra til at kommunen skal kunne ivareta sine oppgaver etter folkehelseloven.
Det inkluderer:
- § 1 Formål
- § 4 Kommunens ansvar for folkehelsearbeid
- § 6 Mål og planlegging
- § 7 Folkehelsetiltak
- § 9 Kommunens oppgaver og delegering av myndighet
- § 28 Beredskap
- § 30 Internkontroll
Kravene som stilles skal sikre at oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer blir plan- og styringsrelevant.
For å sikre at arbeidet er i henhold til loven kan det være nødvendig å se til overnevnte paragrafer. Oversikten over folkehelsen og dens påvirkningsfaktorer bør utformes på en måte som gjør den egnet til å inngå som
- grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi, jf. § 6 første ledd og kommunens planarbeid generelt. Flere kommuner bruker også oversiktsgrunnlaget som en del av kunnskapsgrunnlaget til forarbeidet med kommuneplanen.
- være utgangspunkt for arbeidet med utvikling av folkehelsetiltak jf.§ 7
- legge til rette for at kommunen får ført tilsyn i tråd med § 9 (omhandler miljørettet helsevern), samt gi kommunen forutsetninger for å kunne gjøre slike nødvendige beredskapsforberedelser som omtalt i § 28
- sikre at fastsatt krav i eller i medhold av loven overholdes
3) Nødvendig oversikt er avhengig av lokal kontekst og må derfor vurderes lokalt
Folkehelse er i folkehelseloven definert som befolkningens helsetilstand, og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen. Kravet lovgiver stiller er at oversikten blant annet baseres på kildene til informasjon jf. § 5a-c samt alle faktorene fra forskriftens § 3a–f, som er:
- befolkningssammensetning
- oppvekst og levekår
- fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
- skader og ulykker
- helserelatert atferd
- helsetilstand
Vær oppmerksom på at forskriftens § 3 bokstav c omfatter blant annet infeksjonsepidemiologiske forhold, forhold som allerede bør være kartlagt etter smittevernloven §§ 7-1 og 7-2. Formuleringen «sosialt miljø» i forskriftens § 3 bokstav c vil kunne omfatte indikatorer som valgdeltakelse.
Kommunene skal ifølge § 5 annet ledd vurdere konsekvenser og årsaksforhold (se senere i kapittelet). Det er imidlertid lokale behov som skal være førende for hvilke og hvor mange indikatorer som omfattes som del av den lokale folkehelseoversikten.
Utjevning av sosial ulikhet i helse er sentralt i lovens formålsparagraf, og i lovens forarbeider betegnes dette som avgjørende for å kunne nå målet. Sosial ulikhet bør derfor vurderes inn som et kjerneelement i oversiktsarbeidet.
Eksempel på arbeid med sosial ulikhet i helse i Fredrikstad kommune
Fredrikstad kommune utgir en årlig status for folkehelsearbeidet. Publikasjonen fra 2017 viser hvordan kommunen jobber med folkehelse generelt og med et ekstra fokus på sosial ulikhet i helse som kommunen har definert som et hovedområde i folkehelsearbeidet.