I paragrafens andre ledd står det: «Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.» Folkehelseloven § 5 andre ledd tar utgangspunkt i at kommunen har samlet inn informasjonen som er nødvendig for å vurdere kommunens folkehelseutfordringer samt de faktorer som påvirker befolkningens helse. Grunnlaget for folkehelseoversikten er lagt – hva nå?
Det er flere begrep i avsnittet med behov for presisering av lovgivers intensjon og mening.
Identifisere folkehelseutfordring(er)
Kommunen har identifisert sine folkehelseutfordringer når den har en sammenstilt vurdering av helsetilstanden i befolkningen inkludert de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne.
Loven krever at folkehelseoversikten, inkludert vurdering av årsaksforhold og konsekvenser, foreligger skriftlig. Hvordan dokumentet skal bygges opp, er det ingen fasit på og kommuner har valgt ulike måter å synliggjøre dette på. Her kan det være greit å være i kontakt med andre kommuner for å høre hvordan de har gjort det og kanskje det kan gi inspirasjon og diskusjon til eget arbeid.
Identifisering av folkehelseutfordringer er sentralt i oversiktsarbeidet. Prosessen med innsamling, bearbeiding og vurdering av data som skal resultere i at kommunen har identifisert sine folkehelseutfordringer kan sees på som utgangspunktet for kommunens videre prioriteringer i folkehelsearbeidet. Informasjon om hvordan kommunen skal samle inn informasjon står i veilederens avsnitt «§ 5 a-c, kunnskapskilder til bruk i folkehelseoversikten». Hvordan kommunen kan vurdere innsamlet informasjon slik at kommunens folkehelseutfordringer blir identifisert, presenteres under overskriften «Vurdere helsetilstand/folkehelse herunder årsaksforhold og konsekvenser».
Folkehelseutfordringer skal, i henhold til lovens forarbeider, forstås vidt: det kan dreie seg om grunnleggende helsepåvirkningsfaktorer som eksempelvis fattigdom og levekårsutfordringer og mer levevaneorienterte utfordringer som for eksempel tobakksbruk, ernæring og aktivitet.
Arbeidet med å identifisere utfordringer kan omfatte hvem utfordringen rammer, hva utfordringen består i og hvordan utfordringen fordeles i befolkningen. Kommunen skal være spesielt oppmerksom på lokale utviklingstrekk som kan skape eller opprettholde sosiale ulikheter i helse.
Medvirkning og medvirkningsprosesser kan være hensiktsmessig som kunnskapskilde i tillegg til andre datakilder som gir kunnskap om faktorer og utviklingstrekk som kan ha innvirkning på innbyggernes helse. Kommunen må vurdere om ytterligere informasjon er nødvendig gjennom innhenting av mer informasjon. Stord kommune har for eksempel brukt medvirkning som metode for å skaffe mer kunnskap i arbeidet med utvikling av nærmiljøet. Et av deres hovedmål for involvering var å få innspill fra grupper som er vanskelige å nå med tradisjonelle metoder.
Vurdere helsetilstand/folkehelse, herunder årsaksforhold og konsekvenser
Oversiktsmaterialet skal dokumenteres skriftlig. I dokumentet skal en identifisering av folkehelseutfordringer i kommunen fremkomme med bakgrunn i en vurdering av årsaksforhold og konsekvenser. En vurdering kan betegnes som å overveie ulik tilgjengelig informasjon, blant annet ved å bruke informasjon til å diskutere og begrunne ulike sider ved befolkningens helsetilstand. Med tilgjengelig informasjon menes her innsamlet data, forsknings- og annen faglitteratur på temaet og erfaringsbasert kunnskap fra kommunesamfunnet. § 5 a-c angir hvilke informasjonskilder som kan ligge til grunn for informasjonen.
Loven peker på at kommunen skal gjøre en vurdering av helsetilstand og herunder vurdering av årsaksforhold og konsekvenser. Loven krever at kommunen har «nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse for å ivareta oppgaver etter loven» blant annet «samfunnsmedisinsk rådgivning i kommunens folkehelsearbeid, jf. §§ 4 til 7, herunder epidemiologiske analyser, jf. § 5 annet ledd». Kompetanse i arbeidet blir behandlet under delen om «Krav til kompetanse i oversiktsarbeidet».
Som en start på vurderingsarbeidet er det nødvendig å bearbeide innsamlet data. Det vil si «å bli bedre kjent med» innhentet materiale. Under er spørsmål en kan stille seg i denne delen av arbeidet:
- Hva er hovedtrekkene i det innsamlede materialet?
- Er det noen indikatorer som skiller seg ut i positiv eller negativ retning?
- Er det variasjoner i kommunen avhengig av hvor du bor eller hvor gammel du er?
- Er det områder i kommunen hvor forekomsten av livskvalitet eller sykdomsutfordringer er høyere enn i andre deler?
- Er det grupper i befolkningen som skiller seg negativt eller positivt ut?
- Hvordan har folkehelsen utviklet seg over tid?
I prosessen med å systematisere og vurdere anbefales det at personer med ulik fagbakgrunn deltar i arbeidet. Kravet i loven er samfunnsmedisinsk kompetanse, men ettersom dataene skal tolkes ut ifra en lokal kontekst anser Helsedirektoratet det som formålstjenlig å inkludere personer fra andre deler av kommunen og med andre fagbakgrunner. Asker kommune bruker en gruppe bestående av samfunnsmedisiner, samfunnsgeograf og sosiologer til å ivareta denne delen av arbeidet. Kommunens tverrfaglige folkehelsegruppe utgjør en referansegruppe.
Når systematiseringen er gjennomført og folkehelseutfordringene er identifisert, skal kommunen vurdere hva som kan være årsakene til utfordringene og videre hva konsekvensene kan bli i et lengre perspektiv.
Lovgiver definerer vurdering av årsaksforhold som å redegjøre for den kunnskap som finnes om sammenhengene mellom påvirkningsfaktorer og helse og som kan relateres til de utfordringer som er identifisert i den enkelte kommune.
Hvordan vurdering kan gjennomføres – fra data til informasjon til kunnskap
R. Bergem forklarer forholdet mellom data, informasjon og kunnskap på følgende måte i et foredrag 28.03.2019:
- Data er uten mening, dersom de ikke settes inn i en sammenheng og tolket.
- Ved å bruke erfaringer, gir vi data mening – som blir informasjon.
- Når vi bruker informasjonen blir det kunnskap.
For at data skal kunne nyttiggjøres som kunnskap, må de tolkes og settes inn i en sammenheng. Dette gjelder for både kvantitative og kvalitative data.
Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser innebærer å sette innsamlet informasjon inn i en sammenheng/lokal kontekst for å forstå hvorfor det er slik og hva konsekvensene kan bli dersom tiltak ikke iverksettes. Her brukes faglig kunnskap og kompetanse, for eksempel fra tjenesteleddet i kommunen, lokale forhold så som kunnskap om geografiske støyvariasjoner i kommunen eller demografiske variasjoner i ulike områder.
.jpg)
