Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen inkludert positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Kunnskapskildene kommunene skal benytte fremkommer i folkehelselovens § 5 a-c: opplysninger fra statlige myndigheter, kunnskap fra kommunens helse- og omsorgstjenester og lokalkunnskap om faktorer og utviklingstrekk som kan virke inn på befolkningens helse.
For å få et realistisk og riktig bilde av helsetilstanden og av positive og negative faktorer som bidrar til å påvirke, fremsetter loven tre kilder til informasjon. Dette fremkommer av lovens § 5a-c.
a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter §§ 20 og 25
Bestemmelsen viser til at kommuner skal basere sin oversikt over befolkningens helsetilstand på opplysninger som er gjort tilgjengelig fra nasjonale helsemyndigheter. Opplysningene skal ivareta det brede sett av faktorer som påvirker folkehelsen: grunnleggende levekårsforhold, ulike miljøfaktorer, levevaner og helserelatert atferd. Med andre ord inkluderer dette både opplysninger om helsetilstand og påvirkningsfaktorer.
Lenker til steder med relevant statistikk til kommunens oversiktsarbeid:
Denne lenkesamlingen er ikke uttømmende – det er sentrale statistikkbanker som er trukket frem. Hvilke statistikkbanker og hvilken type informasjonskilder den enkelte kommune har behov for, er nødvendig å tilpasse til lokale behov og vurderinger.
Lovgiver angir ikke en minstestandard for innhenting av informasjon. Det lokale behovet avgjør også her hva slags og hvor mye informasjon kommunen trenger å fremskaffe for å tilfredsstille kravet om nødvendig oversikt.
b) kunnskap fra de kommunale helse og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3
Kommunen skal innhente informasjon fra egne virksomheter. Lovens krav er informasjon fra kommunens helse- og omsorgstjenester jamfør helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 (helse- og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid, herunder til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven § 5). Lovgiver er imidlertid tydelig på at folkehelsearbeidet er tverrsektorielt. Videre er et av de fem grunnleggende prinsipper for loven «Health in all Polices» eller «helse i alt vi gjør» som innebærer at forutsetninger for helse ligger også i andre samfunnssektorer. Helsedirektoratet anbefaler derfor at kommunen fremskaffer informasjon også fra andre sektorer og tjenester enn helsesektoren.
Et eksempel på dette kan være helsestasjonstjenesten i kommunen. Denne tjenesten organiseres i ulike sektorer i kommunene. En del plasserer tjenesten organisatorisk under helse- og omsorgssektoren, mens andre organiserer tjenesten under oppvekstsektoren. Informasjon fra denne tjenesten vil i mange tilfeller være nyttig inn i oversiktsarbeidet for å få kunnskap om den yngre delen av befolkningen.
Lovgivers intensjon med punkt 5b er å dokumentere erfaring og kunnskap fra helsesektoren som sammen med andre deler av kommunen utgjør viktige bidrag til en helhetlig oversikt over utfordringer. Det kan for eksempel være kunnskap om tjenestene som bidrar til å forsterke eller redusere de utfordringene tjenestene møter i sine aktiviteter. I et folkehelseperspektiv vil dette også gjelde andre sektorer enn helse og omsorg.
c) Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse
Lovens § 5 punkt c innebærer at kommunene skal inkludere informasjon om faktorer og utviklingstrekk i lokalsamfunnet i oversiktsarbeidet. Slike forhold kan være aktivitetstilbud, fritidstilbud, møteplasser og arbeidsliv. Dette er eksempler på faktorer som kan bidra til økt livskvalitet hos befolkningen. I sosialtjenestelovens § 12 heter det at «Kommunen skal gjøre seg kjent med innbyggernes levekår, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer».
Kommunens tilsyn etter kapittel 3 om miljørettet helsevern vil kunne være grunnlag for lokalkunnskap om forhold som kan virke inn på helsen i kommunen. Eksempel på dette kan være kommunens tilsyn med det fysiske læringsmiljøet i skoler og barnehager, hvor formålet er å sikre at kvaliteten på virksomhetene (for eksempel inneklima, sikkerhet og renhold/hygiene,) er i henhold til regelverket for å fremme helse og trivsel hos barn unge og forebygge skader og helsemessige problemer.
Informasjonen som innhentes skal være grunnlag for lokale vurderinger av hvilke forhold som har størst påvirkning på folkehelsen. Det er gjennom kommunens eget styringssystem (jamfør krav om internkontroll § 30) at kommunen sikrer at § 5 punkt a-c, innhentes og vurderes. Se for øvrig kapittelet om «vurdering og forbedring».
Kommuner har en rekke oppgaver knyttet til sine roller som plan- og folkehelsemyndighet, som arbeidsgiver, som eier og som tjenesteyter og tilbyder. De fleste av oppgavene er regulert gjennom egne regelverk. Kravet etter folkehelseloven er at kommunen skal ha oversikt over folkehelsen og skal dokumenteres i et oversiktsdokument som gjelder for fire år. Dette kommer i tillegg til det løpende oversiktsarbeidet.
Lovgiver er tydelig på hva som legges i kravet: Kommunen skal utarbeide et selvstendig dokument for folkehelsen. Kommunen/fylkeskommunen må gjerne integrere folkehelseoversikt i andre kunnskapsoversiktsdokumenter i tillegg, men kommunen kan ikke gjøre dette i stedet for et særskilt fireårsdokument om folkehelse. Når det gjelder den løpende oversikten, er det vesentlige at kommuner har egnede systemer til å kunne følge utviklingen av folkehelsen i kommunen slik at eventuelle tiltak kan settes i verk ved behov, jf. § 7.
Bruk av alle tre datakilder
Lovgivers intensjon er at alle tre datakilder skal benyttes til innhenting av informasjon. De ulike datakildene (§ 5 a–c) gir ulik type informasjon og de utfyller hverandre. «Kvalitative data kan gje ei anna type innsikt enn det kvantitative oversikter kan gje. Dei kan utdjupe, forklare og supplere informasjon som er samla inn gjennom kvantitative metodar. I somme tilfelle kan kvalitative data vere eit grunnlag for å stille kritiske spørsmål ved den kvantitative informasjonen ein har.» (Sluttrapport fra Nærmiljøprosjektet, Helsedirektoratet 2018). Kombinasjonen av kvalitativ og kvantitativ informasjon er nødvendig for å få en tilfredsstillende oversikt over helsetilstanden.
En kommune med statistikk på høy andel ensomme eldre kan øke innsikten om hva ensomhet er ved å snakke med de eldre. Hvordan oppleves ensomhet, og hvilke konsekvenser det kan ha for den enkelte? Ved å både ha data på omfang gjennom statistikk og innsikt i konsekvenser gjennom kvalitative data, oppnås et bedre grunnlag for kommunal planlegging og utvikling.
Samtidig kan også kvalitativ informasjon være et utgangspunkt og som kan belyses videre av kvantitative tall og data. I oversiktsarbeidet skal både kvantitativ og kvalitativ informasjon samles inn og brukes i videre vurderinger. Eksempelvis kan kvalitative data danne grunnlag for kvantitativ datainnhenting: Kommunen kan gjennom medvirkningsprosesser få innspill på at sentrum oppleves som utrygt. Kommunen kan arbeide videre med dette ved å hente frem data fra folkehelseprofilen, ungdata og kommunens egne systemerer for å undersøke nærmere andelen som opplever det som utrygt og hvilke grupper som eventuelt oppfatter det som mer utrygt enn andre.
I tillegg til kvantitativ og kvalitativ kunnskap er lokal kunnskap viktig. Dette kan bidra til å forklare sider ved samfunnet som lokalbefolkningen har kunnskap om, men som ikke nødvendigvis finnes i statistikkbanker eller kommunale tjenester.