Folkehelsearbeid og planlegging etter plan- og bygningsloven
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
Folkehelseloven § 6 Mål og planlegging
Oversikten etter § 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven § 10-1.
Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter § 5 annet ledd.
Sammenhengen mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven
Planlegging etter plan- og bygningsloven er et av de viktigste virkemidlene folkevalgte organer i kommuner og fylker har for å fremme en ønsket samfunnsutvikling med utgangspunkt i kommunens muligheter og utfordringer (Meld. St. 18 (2016–2017) Berekraftige byar og sterke distrikt). I folkehelsearbeidet erplan- og bygningsloven et sentralt verktøy for å:
sikre politisk forankring, lokalt eierskap og strategisk styring av folkehelsearbeidet
sikre bredden i folkehelsearbeidet på tvers av sektorer og avveie ulike interesser og behov
bidra til utvikling av helsefremmende og helseutjevnende lokalsamfunn
bidra til langsiktighet og forutsigbarhet i folkehelsearbeidet og dermed færre ad hoc- og prosjektorganiserte tiltak
bidra til medvirkning (og samskaping) i utvikling av nærmiljø og lokalsamfunn
Å fremme helse og å motvirke sosiale helseforskjeller er hjemlet som en oppgave og et hensyn som skal ivaretas i planlegging etter plan- og bygningsloven, jf. plan- og bygningsloven § 3-1 f). Ifølge folkehelseloven § 6 skal kommunen knytte folkehelsearbeidet til arbeidet med kommunal planstrategi og til kommuneplaner etter kap. 11. i plan- og bygningsloven. Folkehelseloven er å forstå som en sektorlov som understøtter og presiserer hvordan folkehelsehensyn skal ivaretas i planarbeid.
Koblingen mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven kan fremstilles som i følgende figur:
Kommunens folkehelseoversikt skal ligge til grunn for arbeidet med kommunal planstrategi, og folkehelseutfordringene bør drøftes i arbeidet med planstrategien. Kommunen skal videre fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte kommunens konkrete folkehelseutfordringer i kommuneplaner (samfunnsdel, arealdel og kommunedelplaner). I utvikling av kommuneplaner og reguleringsplaner som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø og samfunn, skal det utarbeides planprogram, det vil si en plan for planlegging av disse konkrete plantypene. Handlingsdelen av samfunnsdelen skal ha et handlingsprogram som presenterer hvordan kommuneplanen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen, forankret i kommuneloven, kan inngå i handlingsdelen av samfunnsdelen. Ifølge ny kommunelov § 14-4 om økonomiplan og årsbudsjett,kan økonomiplanen inngå i eller utgjøre kommuneplanens handlingsdel etter plan- og bygningsloven § 11-1 fjerde ledd. Ny kommunelov trer i kraft 1.1.2020.
Helsedirektoratet (2019). Folkehelsearbeid og planlegging etter plan- og bygningsloven [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 12. september 2019, lest 21. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/systematisk-folkehelsearbeid/mal-og-planlegging-i-folkehelsearbeidet/folkehelsearbeid-og-planlegging-etter-plan-og-bygningsloven
