Oversikten etter folkehelseloven § 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven § 10-1.
Folkehelseloven § 6 Mål og planlegging, første ledd
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
Om kommunal planstrategi
Kommunal planstrategi skal utarbeides hvert fjerde år og senest innen ett år etter at nytt kommunestyret er satt, jf. plan- og bygningsloven § 10-1. Folkehelselovens § 6 første ledd presiserer at folkehelsearbeidet skal knyttes til plan- og bygningsloven § 10-1 om kommunal planstrategi, jf. forarbeidene til folkehelseloven.
Planstrategien er et redskap for nye folkevalgte knyttet til politisk prioritering og videre utvikling av lokalsamfunnet. Hensikten er å drøfte kommunens strategiske valg knyttet til utvikling av kommunen som lokalsamfunn og som organisasjon, og å avklare planbehov for valgperioden. Det skal tas stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av den skal revideres, eller om planen skal videreføres. Kommunen utarbeider mange lovpålagte planer (etter plan- og bygningsloven og andre sektorlover) og ikke lovpålagte planer. I arbeidet med planstrategien er det naturlig at kommunens samlede planbehov blir vurdert. Planstrategien skal bidra til bedre og mer behovsstyrt planlegging, og utformes etter behov i den enkelte kommune. Kommunestyret leder selv arbeidet med planstrategien og vedtar den.
Kommunen skal innhente synspunkter fra nabokommuner og statlige og regionale organer i arbeidet med kommunal planstrategi. Fylkestingene skal vedta regional planstrategi i samme periode og det åpner for bedre samordning av planarbeid, blant annet på tvers av kommune- og fylkesgrenser.
Bred medvirkning anbefales vurdert i arbeidet med kommunal planstrategi, men det er ikke et krav. Forslag til vedtak skal gjøres offentlig kjent i minst 30 dager før kommunestyrets behandling.
Kommunal planstrategi har ingen direkte rettsvirkning i forhold til kommunens innbyggere, men gir føringer for det videre planarbeidet i kommunen. Det kan ikke fremmes innsigelse mot kommunal planstrategi.
Kommunal planstrategi kan slås sammen med og være en del av oppstarten av arbeidet med kommuneplanen, jf. plan- og bygningsloven § 10-1 fjerde ledd.
Generell veiledning til kommunal planstrategi (regjeringen.no)
Oversikten etter folkehelseloven § 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi, § 6 første ledd.
I arbeidet med kommunal planstrategi vil kommunen normalt trenge å innhente ulike typer informasjon som grunnlag for å avklare planbehov for de neste fire årene, blant annet knyttet til utviklingstrekk, muligheter og utfordringer.. Folkehelseloven § 6 utdyper plan- og bygningsloven ved å sette krav om at en oversikt over kommunens folkehelseutfordringer, jf. § 5 annet ledd, skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. Denne oversikten skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategien.
Folkehelseutfordringene skal vektlegges i drøfting og vurdering av alle relevante planer for kommunen som samfunn og som organisasjon, jf. plan- og bygningsloven § 3-1 f). Årsakene til uhelse ligger oftest utenfor helsesektoren. Planlegging som virkemiddel kan bidra til å legge til rette for gode vilkår for helse og å motvirke eventuelle forhold som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller på tvers av sektorer, i tråd med prinsippet om helse i alt vi gjør.
Det samlede grunnlaget for utarbeiding av kommunal planstrategi, og som kommunens folkehelseutfordringer (oversiktsdokumentet) skal ses i sammenheng med, kan blant annet bestå av (jf. veiledning om kommunal planstrategi (regjeringen.no):
- Generelle utviklingstrekk og utfordringer (flere av eksemplene under kan overlappe med kravene i folkehelseloven og i forskrift om oversikt over folkehelsen)
- Befolkningsutvikling
- Sosiale forskjeller
- Næringsliv og sysselsetting
- Boligbygging
- Miljø og klima
- Transport og infrastrukturutbygging
- Langsiktig arealbruk
- Kommunal tjenesteyting
- Overordnede nasjonale føringer, for eksempel Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (regjeringen.no), Meld. St. 19 (2018–2019). Folkehelsemeldinga — Gode liv i eit trygt samfunn (regjeringen.no) og andre folkehelsemeldinger (regjeringen.no).
- Synspunkter fra regionale statsetater, fylkeskommuner og nabokommuner. Er det for eksempel utfordringer på tvers av kommune- og fylkesgrenser som berører folkehelsearbeidet og som det er viktig å samordne? Er det forhold i arbeidet med regional planstrategi som det er viktig å ta hensyn til i kommunal planstrategi? Har fylkesmannen innspill?
- Planarbeid etter sektorlover og ikke-lovpålagte planer som det kan være behov for å oppdatere og se i sammenheng med folkehelsearbeidet, for eksempel: alkoholpolitisk handlingsplan (jf. alkoholloven), beredskapsplaner (jf. blant annet helseberedskapsloven og folkehelseloven), smittevernplaner (jf. smittevernloven), kommunal plan som omfatter idrett og fysisk aktivitet (som må være utarbeidet og vedtatt for å kunne søke om spillemidler til idrettsanlegg), boligsosiale handlingsplaner og en rekke andre planer.
- Eventuelle innspill fra medvirkningsprosesser. Kommunen bør vurdere om og eventuelt hvordan det er hensiktsmessig å involvere befolkningen i avklaring av kommunens planbehov, men det er ikke et lovkrav. I utarbeiding av planprogram og i arbeidet med kommuneplaner (plan- og bygningsloven kap. 11) er det krav om medvirkning. Det er generelt viktig med bred medvirkning i folkehelsearbeidet, og at det legges vekt på å få med de som det kan være vanskelig å nå.
Eksempel fra Stord kommune
En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i planstrategien, jf. plan- og bygningsloven § 10-1.
Folkehelseutfordringene, slik det framgår av det skriftlige oversiktsdokumentet til kommunen (§ 5), vil være utgangspunktet for å vurdere om kommunens folkehelseutfordringer bør drøftes i arbeidet med planstrategien.
Kommunens oversiktsdokument handler både om helsen til befolkningen i kommunen, men også om forhold som kan påvirke helsen positivt eller negativt. Konsekvenser og årsaksforhold (jf. kapittel om oversikt) skal være vurdert i oversiktsdokumentet, og trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller, skal være viet et særskilt fokus. Det er dette samlede og vurderte utfordringsbildet som oversiktsdokumentet viser som skal ligge til grunn for om folkehelseutfordringene bør drøftes i arbeidet med planstrategien.
Hvis det vurderes at folkehelseutfordringene allerede er tilstrekkelig ivaretatt i eksisterende kommuneplaner som skal videreføres, er det ikke nødvendig at det gjøres en drøfting av dette i planstrategien. Det skal i så fall samtidig gis en begrunnelse i planstrategien.
Hvis oversiktsdokumentet viser at kommunen har folkehelseutfordringer på ett eller flere områder, men ikke har planer for dette, eller ser at nåværende planer ikke er gode nok, bør dette drøftes i arbeidet med planstrategien. Planer som skal ligge til grunn for vurderingen er samfunnsdelen, arealdelen og eventuelle kommunedelplaner etter kap. 11 i plan- og bygningsloven.
Eksempler på spørsmål for å avklare om oversiktsdokumentet bør drøftes i planstrategien:
- Hva forteller oversiktsdokumentet om utviklingen av befolkningens helse i kommunen og det som kan påvirke helsen? Går utviklingen i riktig retning? Er det nye folkehelseutfordringer som peker seg ut? Er det for eksempel behov for å oppdatere planer, eller utarbeide nye planer som for eksempel omtaler:
- Aldersgrupper i kommunen (barn, unge, eldre)
- Sosiale forskjeller i helse
- Lokalområder (f.eks. områder med opphoping av grupper med levekårsutfordringer, boligsosiale utfordringer)
- Tema (psykisk helse, fysisk aktivitet, osv.)
- Sektorer (utdanning, samferdsel, osv.) med stor betydning for folkehelse
- Samarbeid?
- Annet?
- Har kommunen satt overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet i kommuneplaner, jf. kap. 11 i plan- og bygningsloven, og som er egnet til å møte folkehelseutfordringene kommunen nå står ovenfor? Det skal fremgå i planstrategien dersom kommunen ikke har fastsatt overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte folkehelseutfordringene.
- Vurderingen av om folkehelseutfordringer er ivaretatt i planer som skal videreføres eller om det er behov for revidering av planer eller nye planer, må også ses i sammenheng med om kommunen oppfattes å være tilstrekkelig rustet til å møte folkehelseutfordringene i oversiktsdokumentet, jf. forsvarlighetskravet/internkontroll til folkehelsearbeid.
Hvis kommunen kommer fram til at folkehelseutfordringene ikke er tilstrekkelig ivaretatt i planer som skal videreføres, bør folkehelseutfordringene drøftes i arbeidet med planstrategien.
Med «drøfting» menes å vurdere folkehelseutfordringene i lys av kommunens utvikling som samfunn og som organisasjon, og å se dette i lys av planbehov. Drøftingen bør også omfatte en vurdering av om kommuneplanen har fungert som styringsverktøy for å nå mål og strategier på folkehelseområdet. Det er opp til kommunen å avgjøre om folkehelseutfordringene er tilstrekkelig ivaretatt. Hvis det er tvil eller uenighet, kan kommunen be om råd og veiledning fra for eksempel fylkeskommunen eller Fylkesmannen.
Med at folkehelseutfordringene «bør inngå i strategien» siktes det til at det anbefales å redegjøre for eller tydeliggjøre kommunens folkehelseutfordringer skriftlig i planstrategien, slik at disse kan ivaretas i framtidig utvikling av kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon.
Det handler om å beskrive folkehelseutfordringer på en slik måte at kunnskapen reelt kan benyttes og ligge til grunn for:
- vurderinger knyttet til overordnede veivalg og prioriteringer av betydning for folkehelsearbeidet
- beslutninger knyttet til avklaring av planbehov for de neste fire årene, slik at folkehelseutfordringene kan bli ivaretatt ved revidering av planer og/ eller i nye planer
Hvis kommunen mener at folkehelseutfordringene er ivaretatt i planer som skal videreføres, så skal det fremgå av planstrategien at dette er vurdert, og det skal gis en begrunnelse for vurderingen.
Det anbefales som en hovedregel at en drøfting av folkehelseutfordringene inngår i planstrategien, fordi det forventes at dette best sikrer helhet, kontinuitet og langsiktighet, og et mest mulig systematisk, treffsikkert og effektivt folkehelsearbeid over tid.
Siste faglige endring: 12. september 2019 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2019). Folkehelseloven § 6 Mål og planlegging, første ledd [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 12. september 2019, lest 21. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/systematisk-folkehelsearbeid/mal-og-planlegging-i-folkehelsearbeidet/6-mal-og-planlegging-forste-ledd
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no