Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter § 5 annet ledd.
Folkehelseloven § 6 Mål og planlegging, andre ledd
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Alle kommuner skal ha en kommuneplan, og kommunestyret vedtar selv planen. En samlet kommuneplan omfatter følgende planer, jf. plan- og bygningsloven kap. 11: Samfunnsdel med handlingsdel; arealdel; og eventuelt kommunedelplaner for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Grunnlaget for utarbeiding av kommuneplaner skal være redegjort for og vurdert i kommunal planstrategi, inkludert avklaringer av planbehov knyttet til oppfølging av folkehelsearbeidet.
Kommuneplaner skal ivareta regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, jf. plan- og bygningsloven § 11-1 andre ledd. Viktige temaer fra Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023 (regjeringen.no) skal blant annet vurderes i arbeidet. Et naturlig sted å drøfte arbeidet med kommuneplaner er i regionalt planforum. Planforum er en sentral arena for å søke å klarlegge og samordne statlige, regionale og kommunale interesser, jf. plan- og bygningsloven § 5-3 første ledd.
Det er en rekke prosesskrav knyttet til utvikling av kommuneplaner. Det skal blant annet utarbeides planprogram og det er krav om medvirkning. Bred involvering i planprosesser er avgjørende for å sikre eierskap, treffsikkerhet og senere samarbeid om oppfølging, internt og eksternt. Alle planforslag skal ha en planbeskrivelse som blant annet skal beskrive planens formål, hovedinnhold og virkninger. For kommuneplaner med retningslinjer for framtidig utbygging, og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen inneholde en konsekvensutredning, jf. plan- og bygningsloven § 4-2.
Nyttige lenker:
- En kortfattet veiledning til plan- og bygningsloven (regjeringen.no)
- Generell veiledning til samfunnsdelen (regjeringen.no)
- Veileder til kommuneplanens arealdel (regjeringen.no)
- Veileder om medvirkning (regjeringen.no)
Se nedover på siden for omtale av planprogram.
Kommunen skal fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet (folkehelseloven § 6 andre ledd). Overordnede mål og strategier skal være egnet til å møte kommunens folkehelseutfordringer (folkehelseloven § 5) i kommuneplaner (plan- og bygningsloven kap. 11).
Overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet skal:
- være et svar på kommunens folkehelseutfordringer fremkommet i oversiktsdokumentet, og i føringer fra planstrategien
- bidra til at folkehelsearbeidet er forankret over sektornivå
- integreres i kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kap. 11
- sikre politisk forankring av folkehelsearbeidet ved å inngå i alminnelige plan- og beslutningsprosesser i kommunen
- legge grunnlag for relevante delmål og gi grunnlag for konkrete tiltak (folkehelseloven § 7)
- legge grunnlag for å måle eller vurdere om overordnede mål og strategier, delmål og tiltak, gir ønsket effekt på kommunens folkehelseutfordringer
Med «overordnede» mål og strategier for folkehelsearbeidet menes mål og strategier på et strategisk nivå som kan bidra til at helsehensyn kan ivaretas i utvikling av kommunesamfunnet, på tvers av sektorer, i enkeltsektorer eller i tjenestene, slik at helsen til kommunens innbyggere kan bedres eller jevnes ut (uten at noen får dårligere helse), jf. prinsippet om helse i alt vi gjør. Kommunens overordnede mål og strategier må gjenspeile formålet med folkehelseloven § 1 og definisjonen av folkehelsearbeid i folkehelseloven § 3b.
Folkehelselovens formål er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og å utjevne sosiale helseforskjeller (jf. folkehelseloven § 1). I lovens forarbeider er dette utdypet som en bred samfunnsmessig tilnærming knyttet til miljø- og samfunnsmessige forhold som kan påvirke folkehelsen, for eksempel i skole-, barnehage-, bolig- og nærmiljø, kultur-, næringslivs- og vegsektoren, i tillegg til i helsesektoren. Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer av betydning for helse, herunder å arbeide for en jevnere fordeling av disse faktorene (jf. folkehelseloven § 3 b).
Med «mål» siktes det til noe som ønskes oppnådd, for eksempel at barn og unge opplever økt trygghet i nærmiljøet. Mål for folkehelsearbeidet i kommuneplaner kan gjerne være visjonære, men de må egne seg for oppfølgende delmål og tiltak i videre planlegging, herunder i handlingsdelen av kommuneplanen. Målene bør også legge grunnlag for å kunne vurdere endring, for eksempel om barn og unge faktisk opplever økt trygghet i nærmiljøet med utgangspunkt i delmål og tiltak som gjennomføres.
«Strategi» kan forstås som en «fremgangsmåte for å nå mål». (Veilederen «Kommuneplanprosessen – samfunnsdelen – handlingsdelen» (regjeringen.no), s. 22.) Strategier i kommuneplanen skal på samme måte som målene være overordnet, og gjerne være egnet for bred oppfølging, i én sektor eller på tvers av sektorer, i tjenestene eller for utvikling av kommunesamfunnet. Strategier knyttet til mål om at barn og unge opplever økt trygghet i nærmiljøet, kan for eksempel være bedre samarbeid om barn og unge eller bedre dialog med barn og unge. Strategier bør egne seg for ytterligere konkretisering og operasjonalisering i oppfølgende planarbeid.
I forarbeidene til folkehelseloven fremgår det at det i arbeidet med utforming av delmål og tiltak kan være aktuelt å gjøre nærmere vurderinger av helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Dette kan for eksempel være en mer detaljert kartlegging i bestemte geografiske områder, i grupper av befolkningen, om levekår i enkelte områder, røyking blant elever i de enkelte skoler, tilgang til usunn mat i nærheten av skoler, ulykkesstrekninger på vei og liknende. Dette kan danne grunnlag for tiltak for å utjevne sosiale helseforskjeller, og vil være sentralt i folkehelsearbeidet.
Kommuneplanens samfunnsdel skal følge opp arbeidet som er gjort i planstrategien og blant annet ta opp prioriterte satsingsområder, også på folkehelseområdet. Kommuneplanens samfunnsdel med handlingsdel er det viktigste verktøyet for helhetlig planlegging og samfunnsutvikling og er ved siden av økonomiplanen det viktigste styringsdokumentet for kommunestyret. (Meld. St. 18 (2016–2017) Berekraftige byar og sterke distrikt (regjeringen.no))
Det er ikke krav til konsekvensutredning av samfunnsdelen. (Veilederen «Kommuneplanprosessen – samfunnsdelen – handlingsdelen» (regjeringen.no)). Samfunnsdelen er ikke juridisk bindende som arealdelen av kommuneplanen og det kan blant annet ikke fremmes innsigelse til samfunnsdelen.
Samfunnsdelen skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og for kommunen som organisasjon, og gjenspeile reelle utfordringer. Intensjonen med samfunnsdelen er at den skal være en samlende arena for planlegging av ulike tema, sektorer og områder, men også å være førende for kommunens øvrige planarbeid, som arealdelen, kommunedelplaner for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder, reguleringsplaner og økonomiplanen. Kommunedelplaner bør forankres i samfunnsdelen av kommuneplanen, og eventuelt andre kommunale planer. Det er viktig med god kobling mellom planer og ikke minst mellom samfunnsdelen og økonomidelen.
Kravet i folkehelseloven er å forankre overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet i kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kap. 11. Gitt folkehelsefeltets sammensatte og komplekse karakter, anbefaler Helsedirektoratet generelt forankring av overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet i samfunnsdelen av kommuneplanen og ikke som en egen kommunedelplan. Mål og strategier i samfunnsdelen legger grunnlaget for delmål og tiltak i øvrig kommunalt planarbeid. Folkehelsehensyn kan være et eget tema eller del av andre tema, sektorer og områder. Det primære er å forankre overordnede mål og strategier slik at formålet med folkehelseloven kan oppnås.
Kommuneplanens arealdel er en samlet arealplan for hele kommunen. Grunnlaget for arealdelen skal være redegjort for og vurdert i kommunens planstrategi. Arealdelen er et virkemiddel for å følge opp kommunens ønskede utvikling beskrevet i samfunnsdelen og skal blant annet følge opp kommunens overordnede mål og strategier på folkehelseområdet. Kommuneplanens arealdel skal legge grunnlaget for mer detaljert planlegging senere. Hvis det tilrettelegges for nye utbyggingsområder eller vesentlig endret arealbruk, skal det også utarbeides en konsekvensutredning. Det er kommunestyret som vedtar planen og vedtaket er juridisk bindende.
Arealdelen skal omfatte plankart som i nødvendig utstrekning viser hovedformål (plan- og bygningsloven (pbl. § 11-7 første ledd) og hensynssoner (pbl. § 11-8 første ledd). Kommunen kan videre vedta bestemmelser til kommuneplanens arealdel (pbl. 11-9 første ledd), og det kan i nødvendig utstrekning gis bestemmelser knyttet til bestemte formål (pbl. 11-10 første ledd og 11-11 første ledd).
Arealformål angir hva arealet kan nyttes til, er juridisk bindende og vises på kart. Det er seks hovedformål for arealbruk og disse er felles for arealdelen (pbl. § 11-9) og for reguleringsplaner (pbl. § 12-5). Hovedformålene har videre underformål. Ett hovedformål er grønnstruktur (pbl. § 11-7 pkt. 3). Underformålene til grønnstruktur er naturområder, turdrag, friområder og parker.
Bestemmelser kan gjelde for hele eller deler av arealdelen, eller gis for spesifikke arealformål. Bestemmelser angir på rettslig bindende måte hvilke vilkår et tiltak må oppfylle for at det skal kunne gjennomføres, og formuleres som tekst. Bestemmelser som gjelder for hele eller deler av arealdelen kan for eksempel være knyttet til rekkefølgekrav, for å sikre etablering av samfunnsservice, teknisk infrastruktur og grønnstruktur før områder tas i bruk (pbl. § 11-9, punkt 4). Bestemmelser knyttet til arealformålet grønnstruktur kan for eksempel være knyttet til hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal (pbl. § 11-10, punkt 3).
Hensynssoner vises på kart, og angir hvilke spesielle hensyn som skal ivaretas når den arealbruk som framgår av plankartet skal gjennomføres. Hensynssoner kan gjelde på tvers av arealformål og kan være rettslig bindende eller retningsgivende. Det kan for eksempel fastsettes sikrings-, støy- og
Arealplaner er juridisk bindende, og arealplanlegging er et stort og komplekst felt. I denne veilederen er kun noen viktige elementer i arealplanlegging berørt. Fysiske omgivelser, naturskapte og menneskeskapte, er samtidig sentralt for befolkningens helse. Det er således viktig at folkehelsemedarbeidere har god kontakt med planleggere på dette området. Det vises samtidig til Veiledning til kommuneplanen arealdel (regjeringen.no), og Helsedirektoratets side om helsekonsekvensutredninger.
Spørsmål som kan stilles i forbindelse med arbeidet med arealdelen av kommuneplanen:
Er føringer knyttet til oppfølging av folkehelsearbeidet fra planstrategien og samfunnsdelen ivaretatt i arbeidet med kommunens arealplan? Hvordan kan arealene utvikles for å bidra til å løse kommunens folkehelseutfordringer? Er det for eksempel behov for:
- nye boliger generelt, eller til bestemte grupper som eldre og vanskeligstilte?
- å tilrettelegge for flere møteplasser og levende sentrum?
- nye eller bedre gang- og sykkelforbindelser, eller bedre muligheter for nærtur og nærfriluftsliv?
- å arbeide med lokalisering av nye barnehager, skoler, eldresentre, helse – og omsorgstjenester?
- strategisk arealplanlegging for å løfte utsatte områder, for eksempel lokalisere attraktive «objekter» som kulturhus, utdanningsinstitusjoner, kollektivknutepunkt i «utsatte» områder?
- å tilrettelegge for nye utbyggingsområder eller vesentlig endret arealbruk: Hvordan sikre at hensynet til folkehelse ivaretas i konsekvensutredningen som skal utarbeides?
- å iverata hensynet til f. eks. felles uteområder, luftkvalitet og støy i områder med fortetting
- å ivareta barn og unges interesser i planarbeidet (regjeringen.no)?
Det er viktig å sikre medvirkning (regjeringen.no) i planarbeidet spesielt fra grupper det kan være vanskelig å nå.
I følge plan- og bygningsloven § 11-1 fjerde ledd, skal kommuneplanen ha en handlingsdel med handlingsprogram som omfatter fire år eller mer, og den skal revideres årlig. I følge pbl. § 44 kan økonomiplanen inngå i handlingsdelen av samfunnsdelen, og det er mange kommuner som samordner kommuneplanens handlingsdel og økonomiplan. Det første året av handlingsdelen kan samtidig være identisk med årsbudsjett som er påkrevd etter kommuneloven 44. (Veilederen «Kommuneplanprosessen – samfunnsdelen – handlingsdelen» (regjeringen.no), s. 9–10.)
Ved årlig rullering av kommuneplanens handlingsdel, jf. § 11-1, skal kommunen innhente synspunkter fra berørte statlige og regionale organer og andre som har ansvar for gjennomføring av tiltak i handlingsdelen. Forslag til vedtak skal gjøres kjent i minst 30 dager før kommunestyrebehandling, jf. pbl. § 11-4 andre ledd. Det er ikke samme krav til innhenting av synspunkter i arbeidet med økonomiplanen, og planen skal gjøres kjent i minst 14 dager før behandling av kommunestyret. Hvis kommuneplanens handlingsdel og økonomiplanen samordnes må krav fra begge regelverk etterleves. Ifølge ny kommunelov § 14-4 om økonomiplan og årsbudsjett, kan økonomiplanen inngå i eller utgjøre kommuneplanens handlingsdel etter plan- og bygningsloven § 11-1 fjerde ledd. Ny kommunelov trer i kraft 1.1.2020.
Handlingsdelen skal presentere hvordan kommuneplanen (det vil si både samfunnsdel, arealdel, og eventuelt kommunedelplaner for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder) skal følges opp, jf. pbl 11-3 andre ledd. Handlingsdelen skal realistisk beskrive prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver, samt konkretisere tiltak innenfor kommunens økonomiske rammer. Økonomiplanen skal på samme måte omfatte hele kommunens virksomhet, inkludert eventuelle delplaner, og være realistisk, jf. kommuneloven § 44. Handlingsdelen kan for eksempel være en verbal beskrivelse, mens det parallelt i økonomiplanen avsettes ressurser. Det forventes at kommunestyrene årlig behandler lokale tiltak for folkehelse, jf. folkehelseloven § 7, i forbindelse med behandling av handlingsdel/ økonomiplan, jf. forarbeidene til folkehelseloven.
I praksis innebærer dette at prioriterte innsatsområder fra samfunnsdelen, arealdelen og eventuelt i kommunedelplaner utdypes og konkretiseres nærmere i handlingsdel/ økonomiplan, både i den langsiktige planleggingen og i årlige budsjetter. I arbeidet med videre konkretisering blir det viktig at overordnede mål og strategier på folkehelseområdet følges opp. Dette kan skje ved at det for eksempel utarbeides delmål, forankret i de overordnede folkehelsemålene, og at disse delmålene legger grunnlag for ytterligere konkretisering og operasjonalisering på kort og lang sikt.
Prioriterte innsatsområder fra samfunnsdelen i en kommune er typisk knyttet til for eksempel oppvekstfeltet, helse- og sosialtjenesten og lokal samfunnsutvikling. Dette er innsatsområder der folkehelse og fordeling ofte vil være relevant. Prioriterte innsatsområder som oppvekstområdet, vil samtidig gjerne omfatte flere tjenesteområder som barnehage, skole og fritid. Det kan således være behov for å planlegge og prioritere innenfor hvert tjenesteområde – både i et fireårs- og i et ettårs perspektiv.
Årsbudsjettet vil videre legge grunnlaget for arbeidet med årlige virksomhetsplaner med konkrete tiltak for de enkelte enhetene innenfor de ulike tjenesteområdene, for eksempel den enkelte barnehage. I arbeidet med virksomhetsplaner er det viktig at mål og strategier fra kommuneplanens samfunnsdel kan gjenkjennes, og at ansatte kan oppleve at de oppfyller mål i samfunnsdelen. (Veilederen «Kommuneplanprosessen – samfunnsdelen – handlingsdelen» (regjeringen.no), s. 36). Samlet skal utdypingen og konkretiseringen av prioriterte innsatsområder bidra til at kommunens overordnede mål og strategier på folkehelseområdet nås – på kort og lang sikt.
Det anbefales videre at det utarbeides indikatorer som styringsinformasjon i form av statistikk og nøkkeltall, slik at kommunen kan følge om vedtatte mål og strategier på folkehelseområdet nås. Dette bør videre synliggjøres gjennom å rapportere på status i kvartal- eller tertialrapporter og i årsmelding. (Veilederen «Kommuneplanprosessen – samfunnsdelen – handlingsdelen» (regjeringen.no), s. 37).
Folkehelsearbeid og kobling til kommunens overordnede økonomiarbeid
Erfaringer og tips fra Meløy kommune
Tiltak i kommuneplanens handlingsdel – første steg på vei mot økonomiplanen!
Tiltak som prioriteres av lederne står i kommuneplanens handlingsdel. Folkehelserådgiver er ikke med i rådmannens ledergruppe og det kreves nær kontakt og møte med lederne for å lykkes med å få forankret tiltak i handlingsdelen, for senere å bli prioritert i økonomiplanen. Det er her viktig med
Om tjenestene og økonomiplanarbeidet
Tjenestene kjenner ikke alltid like godt til økonomiplanarbeidet. Dette er det lederne som jobber med økonomiplanarbeidet mens det er tjenesteområdene som utøver tiltakene. Her oppstår det ofte et gap og god intern kommunikasjon og informasjonsflyt er viktig. Ansatte som leder ulike områder som folkehelse, friskliv, kultur, universell utforming osv., trenger arenaer for tverrfaglig samarbeid og møtepunkter med rådmannens ledergruppe. Alle er planleggere innenfor ulike fagområder, og det trengs nært samarbeid og arenaer med planavdelingen i kommunen (for eksempel via et tverrfaglig planforum).
Aktivt informere strategisk ledelse
Faktorene som påvirker befolkningens helse og tiltak som bør iverksettes befinner seg i mange ulike samfunnssektorer. Folkehelserådgiver er nødt til å være god på å informere rådmannens ledergruppe om ulike prosjekter og tiltak, blant annet ved å be om å få delta på møter for å informere om konkrete prosjekter. Dette skaper eierforhold hos ledelsen og gjør det enklere å få prioritert folkehelsetiltak når økonomien planlegges på høsten.
Å skape økonomisk handlingsrom gjennom året
Det er vanskelig å planlegge alle tiltak et helt år i forveien (kommuneplanens handlingsdel vedtas hver vår). Det er derfor viktig å skape rom for å finne løsninger i løpet av året slik at muligheter for gode tiltak og prosjekter ikke forspilles. Dette kan for eksempel være ved tilskuddsmidler som krever egenandel, men som ikke er tatt med i årsbudsjettet. I vedtaket om deltakelse i Nærmiljøprosjektet står det for eksempel: «Rådmannen gis fullmakt til å foreta nødvendig budsjettregulering». Dette muliggjør at det ikke kreves politisk behandling, og dermed forenkles beslutninger om økonomi.
Tips for å gå fra økonomiplan til gjennomføring av det enkelte prosjekt:
- Sørg for at tiltakene innarbeides i de årlige virksomhetsplaner/arbeidsprogram (her prioriteres de tiltakene som har finansiering og som skal gjennomføres dette året)
- Utarbeid en prosjekt- og prosessplan for de større tiltakene som krever tverrfaglig samskaping som går over en viss periode. Bakgrunn, problemstilling, mål, berørte parter, organisering av arbeidet, rollebeskrivelser, beskrivelse av prosjektet, fremdriftsplan, ressursbehov/finansiering, kritiske suksessfaktorer
- Ha kunnskap om offentlige innkjøp
- Ha kunnskap om ulike finansieringsordninger (kreves ofte i tillegg til kommunale midler)
Eksempel om aktivitetspark. Enga skole, Meløy kommune i Nordland
Enga skole var med i Nærmiljøprosjektet 2015–2018. På bakgrunn av deltagelse i prosjektet ble det gjennomført bred medvirkning i samarbeid med elevene for å avklare elevenes ønsker og behov for skolen. Ledelsen i kommunen bestemte deretter at det skulle lages planer for hele skolens uteområde i tråd med elevenes ønsker.
Det var viktig at elevene raskt skulle se resultater av arbeidet. Det ble iverksatt strakstiltak ved hjelp av kommunale midler og etablert utehøytaleranlegg, basketballkurver og benker. Meløy kommune ble videre oppfordret av Nordland fylkeskommune til å søke midler til nyskapende aktivitetsarena via Kulturdepartementet. Planene for Enga skole var såpass store at det ble valgt å sende inn en søknad fra ordningen der minste søknadsbeløp var to millioner kroner. På nyåret 2019 kom det positivt svar.
Kommunen hadde da ikke lagt inn finansiering i kommunes budsjett for 2019. Nærmiljøprosjektet ble etter hvert avsluttet som prosjekt og det ble etablert et nytt prosjekt som rådmannen og eiendomssjefen ble med i. Dette for å få riktig kunnskap inn i prosjektet ettersom tiltakene skal realiseres. På denne måten ble det etablert et eierforhold til prosjektet i ledelsen, slik at prosjektet kunne følges opp i viktige beslutningsarenaer som prioritering i økonomiplan og budsjettarbeidet.
Prosjektet på Enga skole er avhengig av dugnad, sponsing fra lokalt næringsliv og kommunale ressurser for å få ferdigstilt planene til totalt fire millioner. Arbeidet skal være ferdig innen utgangen av 2020. Kommunen jobber sammen med skoleledelse, lag, foreninger og bedrifter i lokalsamfunnet om å realisere planene. Kommunen har satt av 500 000 kroner i budsjettet for 2019 til strakstiltak for stedsutvikling og nærmiljø, og i tillegg er det satt av 500 000 kroner til uteområdene. Dette er midler som også kan prioriteres til gjennomføring av Enga skole prosjektet.
Eksempel – Meløy kommune
Kommunen kan utarbeide kommunedelplaner for bestemte temaer eller områder, jf. plan- og bygningsloven 11-1 tredje ledd. Behovet for kommunedelplaner avklares i arbeidet med kommunal planstrategi og kan gjerne være en utdypet oppfølging av et innsatsområde i samfunnsdelen. Utarbeiding av kommunedelplaner har samme prosesskrav som utvikling av kommuneplanen generelt og skal ha en handlingsdel. I kommunedelplaner der det er relevant, skal kommunens overordnede mål og strategier på folkehelseområdet følges opp – gjerne med delmål og oppfølgende tiltak.
Kommunen kan utarbeide en egen folkehelseplan, men det er ikke et krav. Det er ikke nødvendigvis en egen folkehelseplan som vil forankre folkehelsearbeidet best. Hvis det utarbeides en egen folkehelseplan, bør det være redegjort for og vurdert i kommunens planstrategi. Folkehelseplanen skal videre være en kommuneplan etter kap. 11 i plan- og bygningsloven, slik at utarbeiding av planen følger prosesskravene i plan- og bygningsloven for kommuneplaner og blant annet behandles politisk. Overordnede mål og strategier på folkehelseområdet kan forankres i folkehelseplanen, alternativt må folkehelseplanen følge opp overordnede mål og strategier på folkehelseområdet i samfunnsdelen. Det anses lite aktuelt å forankre overordnede mål og strategier kun i arealdelen.
Dersom kommunen velger å lage en egen folkehelseplan, er det antagelig mest realistisk med en plan knyttet til et avgrenset tema på folkehelseområdet, for eksempel barn og unge. I mange tilfeller vil det, gitt folkehelsefeltets sammensatte og tverrsektorielle karakter, være nødvendig å forankre folkehelsearbeidet i flere sektorplaner. Dette er fordi virkemidlene er på tvers av kommunens virksomhetsområder jf. prinsippet om «helse i alt vi gjør». Kommunen kan vurdere at det å lage en egen folkehelseplan kan bidra til synliggjøring og økt oppmerksomhet omkring folkehelsearbeidet.
Mange kommuner utarbeider fag- og temaplaner som ikke følger prosesskravene i plan- og bygningsloven, jf. kap. 11. En viktig intensjon med å koble folkehelseloven til plan- og bygningsloven er å sikre politisk forankring av folkehelsearbeidet gjennom kommunens planprosesser, herunder å sikre medvirkning i planarbeidet og i utvikling av kommunesamfunnet. Det er et krav at overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet skal forankres i kommuneplaner etter kap. 11 i plan- og bygningsloven.
For alle regionale planer og kommuneplaner (og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn), skal det utarbeides et planprogram, jf. plan- og bygningsloven 4-1. Planprogrammet er en plan for innhold og prosess for den konkrete planen som skal utarbeides. Arbeidet med planprogram tilpasses arbeidet som er gjort i planstrategien, for eksempel føringer knyttet til spesielle tema og/ eller satsingsområder. Planprogrammet skal blant annet presentere formål med planarbeidet, planprosess med frister, utredningsbehov og opplegg for medvirkning. Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram, jf. plan- og bygningsloven 4-1 tredje ledd.
Forslag til planprogram skal sendes på høring før det fastsettes av planmyndigheten, regionalt eller lokalt. Kravet til medvirkning er mer omfattende enn til arbeidet med kommunal planstrategi. Planprogram og planprogrammets rolle i planleggingen er nærmere omtalt i Veileder for kommuneplanprosessen – samfunnsdelen – handlingsdelen (regjeringen.no).
I arbeidet med planprogrammet kan det for eksempel være viktig å bidra til
- At opplegg for medvirkning inkluderer utsatte grupper hvis det er relevant
- At folkehelseinteressene blir kjent og tatt hensyn til tidlig i planprosessen
- At det legges opp til nødvendige utredninger for å ivareta folkehelsehensyn
Siste faglige endring: 12. september 2019 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2019). Folkehelseloven § 6 Mål og planlegging, andre ledd [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 12. september 2019, lest 03. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/systematisk-folkehelsearbeid/mal-og-planlegging-i-folkehelsearbeidet/6-mal-og-planlegging-andre-ledd
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no