Sykepenger får man for ett år. Nye sykepengerettigheter tjenes opp ved å arbeide 6 måneder uten sykmeldinger. Pasienten kan imidlertid sykmeldes i arbeidsgiverperiodens 16 dager uten ny opptjening.
Pasienten må arbeide nye 16 dager uten sykmelding før han igjen har krav på sykepenger fra arbeidsgiver.
Følgende situasjoner kan oppstå etter sykepengeåret:
- Pasienten er kommet i delvis arbeid og mottar arbeidsavklaringspenger
- Tilbakefall av samme sykdom eller ny sykdom før et nytt sykepengeår er tjent opp
- Pasienten er kommet i delvis arbeid og mottar gradert uførepensjon, men har ikke tjent opp nye sykepengerettigheter
Hvis arbeidsuførhet varer lengre enn sykepengeåret, men arbeidsevnen er større enn 50 prosent, vil ikke krav til arbeidsavklaringspenger (AAP) være innfridd.
Pasienten mottar arbeidsavklaringspenger, men har kommet i delvis arbeid
Om pasienten – som etter ett års sykmelding mottar AAP og vanlig lønn i en deltidsstilling, ikke greier å jobbe i den lønnede stillingen, kan han melde den økte arbeidsuførheten på meldekortet til NAV. Da vil økningen i arbeidsavklaringspengene delvis kompensere for inntektstapet. Han skal ikke legge frem sykepengeattest fra lege, men NAV kan be om legeerklæring for å få bekreftet det medisinske grunnlaget for økt fravær. Den skrives på hvitt papir eller ved etterspørsel.
Tilbakefall av samme sykdom eller ny sykdom før nytt sykepengeår er tjent opp
Pasienten får sykepenger av arbeidsgiver i 16 dager, men har ikke rett på sykepenger fra NAV.
Dersom nedsettelsen i arbeidsevnen er av en viss varighet («en viss varighet» er ikke nærmere definert i lovverket), kan personen etter hovedregelen søke om arbeidsavklaringspenger igjen.
Det finnes unntaksregler som åpner for at pasienter kan søke om AAP for en begrenset varighet, maksimum 6 måneder, selv om arbeidsevnen kun er midlertidig nedsatt. Pasienten søker/tar kontakt med NAV og legen skriver legeerklæring, ikke sykmelding. Det er viktig at legen uttaler seg om varighet, og behov for tiltak fra NAV. Bruker skal sende inn meldekort på vanlig måte. Sykmeldingsattester skrives ikke.
Pasienten er kommet i delvis arbeid og mottar gradert uføretrygd
Om pasienten ikke har rukket å tjene opp nye sykepengerettigheter, har han etter 16 dagers fravær ingen sykepengerettigheter fra NAV. Alternativene er de samme som over.
Eksempel: Pasienten har vært helt eller delvis sykmeldt i ett år og gått over på gradert uførepensjon i 50 %. Han arbeider 50 %. Pasienten får et alvorlig brudd og må være helt borte fra jobb. Han får sykmelding fra lege og arbeidsgiver betaler sykepenger i 16 dager. Etter 16 dager har pasienten ingen ytelse før han har tjent opp rettigheter til et nytt sykepengeår. Personen kan søke arbeidsavklaringspenger etter hovedregelen eller unntaksregelen, avhengig av hvor lenge arbeidsevnen anses som nedsatt.
Arbeidsavklaringspenger (AAP)
- Forbered pasienten på at sykepengeåret nærmer seg slutten.
- Informer om arbeidsavklaringspenger. Se informasjon til sykmeldte om arbeidsavklaringspenger (nav.no). Fortell allerede mens pasienten går sykmeldt at AAP er en redusert ytelse sammenliknet med sykepenger. Gjør oppmerksom på at pasienten ikke kan kreve AAP dersom arbeidsevnen ikke er nedsatt med minst 50 prosent.
- Gi innspill om at pasienten må sette frem krav om AAP hos NAV i god tid, minimum 8 uker før sykepengeåret er omme.
- Følg pasienten opp gjennom kontrollavtaler så ofte som nødvendig.
I sykepengeåret er det kontakt mellom lege og pasient ved hver fornyelse av sykmelding. Når pasienten går over på AAP faller dette incitamentet for jevnlig kontakt bort. Det er viktig å avtale en kontrollfrekvens basert på de behov pasienten har, men også tenke på at pasienten er i et oppfølgingsopplegg hvor legen er en av aktørene. Mens pasienten mottar AAP er det viktig å holde seg oppdatert og informert om hva som skjer, men også støtte, utfordre og motivere pasienten. NAV trenger gode legeopplysninger som forutsetter oppfølging og kontakt.