Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

6.1. Vurdere uføregrad ved gradert sykmelding

Arbeid oppfattes av de fleste som et grunnleggende gode og jobbnærvær er ofte en grunnleggende motivasjonsfaktor for den enkelte. Derfor bør du velge gradert sykmelding – hvis det er mulig – og legge vekt på at gradert sykmelding gir et jobbnærvær, med de fordeler det innebærer.

Legg vekt på at aktivitet kan være gunstig for sykdommens prognose og kan brukes som et terapeutisk virkemiddel. Om mulig, forklar på hvilken måte. Et eksempel er å snakke med pasient med angst om unngåelsesadferd.

Ved gradert sykmelding utfører pasienten en del av sitt arbeid og får lønn for det. Det utbetales sykepenger for den resterende delen. I sykmeldingen skal du angi i hvor stor prosent (sykmeldingsprosent) du mener pasienten må være borte fra arbeidet på grunn av sykdommen. Gradert sykmelding er hjemlet i Folketrygdloven § 8–13 (lovdata.no).

Slik går du frem når du vurderer hvor mye pasienten kan arbeide:

  • Vurder funksjon ut fra hva du som fagperson mener burde være mulig og rimelig. Hva kan pasienten gjøre eller ikke gjøre? Vurdere om funksjons- og arbeidsevnen er nedsatt.
  • Hva er pasientens stillingsprosent og arbeidsoppgaver?
  • Vurder pasientens funksjon opp mot det du vet om arbeidskrav og tilretteleggingsmuligheter.
    • Hvilke av pasientens egne oppgaver kan han greie? Og hvilke bør unngås?
    • Er det begrensninger i hvor lenge han kan greie dem? Og arbeidstempo, behov for pauser? Les mer om å vurdere lengde på sykmelding.
    • Kan pasienten greie andre aktuelle arbeidsoppgaver?
    • Det å være syk kan føre til at pasienten ser færre muligheter på arbeidsplassen enn det som er riktig. Still spørsmål for å få informasjon om arbeidsplassen og pasientens motivasjon. Søk også informasjon fra arbeidsgiver i form av oppfølgingsplan, dialogmøte eller annen kommunikasjon.
  • Velg gradering ut fra hva pasienten mener er mulig og rimelig. Velg kort sykmeldingslengde og be om tilbakemelding fra arbeidsgiver.
  • Velg sykmeldingsprosent, se formel nedenfor. Du kan foreslå at reduksjon i arbeidstid fordeles likt hver dag eller for eksempel annen hver dag. Hvis pasienten trenger lengre tid på å utføre arbeidsoppgavene, kan pasienten være gradert sykmeldt. For eksempel kan pasienten være 50 prosent sykmeldt selv om pasienten jobber hel arbeidsdag for å utføre sine arbeidsoppgaver. Pasienten kan derfor være på jobb flere timer enn sykmeldingsgraden sier.
  • Hvis pasienten har veldig lav arbeidsevne, kan det likevel være gunstig å være noe i arbeid, med en høy sykmeldingsgrad, for eksempel 80 prosent. I slike tilfeller vil det ofte være naturlig å være på jobb mer enn 20 prosent.
  • Dette er å anse som anbefalinger fra sykmelder, men det er opp til arbeidsgiver å vurdere om det er gjennomførbart på arbeidsplassen. Ved forlengelse av sykmeldingen er det viktig å vurdere om sykmeldingsprosenten bør endres.
  • Sykepengeårets lengde er den samme uansett grad.

Formel for utregning av sykmeldingsprosent

Sykmeldende behandler må angi graden av arbeidsuførhet (sykmeldingsprosent). Sykmeldingsprosenten regner du ut fra størrelsen på pasientens stilling. Minste sykmeldingsprosent er 20 prosent. Med utgangspunkt i 8 timers arbeidsdag betyr en sykmelding på 50 prosent 4 timer for en arbeidstaker i full stilling, men 2 timer for en arbeidstaker i halv stilling.

Sykmeldingsprosent = (timer borte fra jobb x 100) : pasientens arbeidstimer på en dag

Eksempler:

  • Per har full stilling og greier å jobbe 3 timer hver dag, dvs han er borte 5 timer. Sykmeldingsprosent= (5 X 100) : 8 = 62,5 tilnærmes til 65 %.
  • Anna har deltidsstilling, jobber 5 timer daglig, og vil greie å jobbe 3 timer tror hun. Hun er borte 2 timer. Sykmeldingsprosent = (2 x 100) : 5 = 40 %

Sett mål for den graderte sykmeldingen

Ha et mål og en plan for den graderte sykmeldingen. Planen bør beskrive når pasienten forventes å være tilbake i arbeid og en plan for opptrapping, der hvor det er mulig.

Gradert sykmelding er et middel for å opprettholde kontakten med arbeidsplassen og nå målet om å komme tilbake til opprinnelig arbeid. Prøv å unngå at en gradert sykmelding trekker ut i tid.

Gradert sykmelding og egenmelding etter ferie

  • Pasienten kan ikke bruke egenmelding under gradert sykmelding.
  • Ferie og gradert sykmelding kan ikke kombineres.

Alternativer til gradert sykmelding

  • Friskmeld pasienten (eventuelt med tilrettelegging): Vurder alltid å friskmelde pasienten, fremfor å forlenge en gradert sykmelding. Pasienten kan likevel få tilrettelegging etter avtale med sin arbeidsgiver.
  • Avventende sykmelding: Tilrettelegging er et alternativ til gradert sykmelding i arbeidsgiverperioden og som første tiltak ved en sykmelding. Du trenger ikke ta stilling til noen grad av arbeidsuførhet, men beskrive hva det må tas hensyn til (oppgaver, arbeidstid, andre forhold).
  • Sykmelding på behandlingsdager: Et alternativ til lavgraderte sykmeldinger som kan velges når pasienten skal gå i behandling og av hensyn til behandlingens virkning ikke bør arbeide resten av dagen.
  • Full sykmelding: Ikke et alternativ hvis pasienten har arbeidsevne. I noen tilfeller har imidlertid ikke arbeidsgivermuligheter for å tilrettelegge for gradert sykmelding på en arbeidsplass.

Siste faglige endring: 07. desember 2016