To faktorer har vist seg å være viktige for å redusere sykefraværet hos gravide:
- At den gravide forstår at det er like trygt å være på jobb som hjemme ved de fleste svangerskapsplager og -symptomer.
- At den gravide får tilrettelagte oppgaver når det er nødvendig.
Sykmelding?
- Vanlige svangerskapsplager gir ikke rett til sykepenger, men komplikasjoner og symptomer utover vanlige svangerskapsplager kan gi rett til sykmelding. Vurdere om folketrygdens sykdomsvilkår er oppfylt.
- Når sykmelding er nødvendig er avventende og gradert sykmelding førstevalg, samt at den gravide har rett på å få vurdert tilrettelegging.
- Det finnes ingen holdepunkter for at sykmelding bedrer prognosen for svangerskapet ved blødning i første trimester, ved kynnere eller kvalme. Diagnosespesifikke anbefalinger: Svangerskap, fødsel og familieplanlegging.
- Smerter i korsrygg og bekken er de vanligste årsakene til sykmelding hos gravide. Å være i tilpasset aktivitet ved bekkenplager og/eller lave korsryggsmerter øker imidlertid ikke risikoen for at kvinnen får langvarige plager. Diagnosespesifikke anbefalinger: Svangerskap, fødsel og familieplanlegging.
- Tvillingsvangerskap anses å være sykmeldingsgrunn etter uke 22 dersom det er nødvendig og hensiktsmessig å sykmelde. Tvillinggravide skal ikke automatisk sykmeldes etter uke 22. Arbeidsgiver kan få refundert sykepenger i arbeidsgiverperioden (etter søknad). Kryss av i sykmeldingen for at sykdommen er svangerskapsrelatert. Bruk om mulig en W-kode (ICPC) og O-koder (ICD-10).
- Den gravide tar ut fødselspermisjon 3 uker før beregnet termin. Det er ikke nødvendig å sykmelde lenger enn dette.
- Ved fosterskadelig arbeid kan den gravide ha rett på svangerskapspenger. Den gravide sykmeldes ikke.
Tilrettelegging for gravide
Ved å være i arbeid opprettholder den gravide kontakt med arbeidsplassen sin lengst mulig, noe som også kan gjøre det lettere å komme tilbake i jobb etter permisjon. Fortell den gravide allerede ved første svangerskapskontroll at hun bør få vurdert tilrettelegging av arbeidet når det er nødvendig. Arbeidsgivers kjennskap til graviditeten og ventet nedkomst er nødvendig for å tilrettelegge arbeidet optimalt. Den gravide kan selv etterspørre tilrettelegging, men du kan bistå og støtte i prosessen.
- Er det noen spesielle arbeidsoppgaver hun ikke greier eller burde unngå av forebyggende grunner? Er det noen arbeidsoppgaver hun tror kan bli problematiske senere? Be vedkommende snakke med sin leder så tidlig som mulig, for å være best mulig forberedt. Å ha en plan om tilrettelegging er et godt alternativ til sykmelding – og blir det nødvendig med en gradert sykmelding, er forberedelsene gjort.
- Snakk om totalbelastning, hvile og trening, om summen av belastninger privat og i arbeid? Hvis partner eller andre pårørende kan avlaste på «hjemmefronten», vil det frigjøre tid til å hvile og trene – og trolig forebygge sykmelding.
- Er sykmelding nødvendig, vil gradert sykmelding kunne gi mulighet for tilrettelegging av både arbeidstid og -oppgaver om du gir innspill om dette i sykmeldingen.
Fosterskadelig arbeidsmiljø
Gravide arbeidstakere har rett til å bli beskyttet mot forplantningsskader etter forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø som er hjemlet i arbeidsmiljøloven. Denne forskriften pålegger arbeidsgiver å kartlegge risiko for forplantningsskader ved arbeidsmiljøpåvirkninger i graviditet eller ved amming. Arbeidsgiver skal omplassere så langt det er mulig. Der hvor det er dokumentert forplantningsskadelig (fosterskadelig) arbeidsmiljø og omplassering ikke er mulig, kan den gravide kreve svangerskapspenger. Hun skal ikke sykmeldes.
Lege eller jordmor har ansvaret for å melde fra om fosterskadelige påvirkninger i pasientens arbeid. Se graviditet og arbeidsmiljø (arbeidstilsynet.no).
Er den gravide redd for at hun utsettes for fosterskade, og du etter beste skjønn finner det mulig, fyll ut skjema 474B og be pasienten ta kontakt med sin arbeidsgiver umiddelbart. Skriv hva du vurderer å være mulig fosterskadelig.
Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for å ha oversikten over hva som er fosterskadelig på egen arbeidsplass. Du kan eventuelt sende et utfylt skjema 474B til arbeidsgiver og reise spørsmålet om mulig fosterskadelig arbeidsmiljø.
Hvis omplassering/tilrettelegging ikke lar seg gjøre, kan det være mulig å få innvilget svangerskapspenger for denne perioden hvis det er en risiko for skade av fosteret.
Den gravides plager (uten samtidig fosterskadelig påvirkning) gir ikke rett til svangerskapspenger, men hun kan få tilrettelegging
Samarbeid med jordmor: Mange steder er svangerskapskontrollen nettopp et samarbeid mellom jordmor og lege. Jordmor har ikke rett til å sykmelde, men kan melde om fosterskadelig arbeid. Lag samarbeidsrutiner med henblikk på spørsmål om sykmelding.
Samarbeid med bedriftshelsetjenesten: Hvis den gravides arbeidsplass er tilknyttet en bedriftshelsetjeneste, kan deres kompetanse brukes i spørsmål om fosterskadelig arbeid eller kompliserte tilretteleggingsspørsmål.
Arbeidsgivers fritak fra å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden
Dersom en arbeidstaker er sykmeldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom og tilrettelegging eller omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, kan arbeidstakeren selv eller arbeidsgiveren søke NAV om at folketrygden refunderer utgiftene til sykepenger i arbeidsgiverperioden.
Du må angi i sykmeldingen at sykdommen er svangerskapsrelatert. Dette framkommer ikke i arbeidsgivers utskrift.
Du har ellers ingen rolle i arbeidsgivers søknad om fritak for sykepenger. Det kreves ikke legeopplysninger ut over det som er nevnt ovenfor.