- Tilrettelegging av arbeidet kan være nødvendig; kortvarig (perioder med forverring), og langvarig ved varige funksjonsnedsettelser. Forutsigbart arbeid kan virke stabiliserende. Avventende sykmelding kan benyttes som et første tiltak for å fremme tilrettelegging.
- Sykmelding og lengde må vurderes individuelt. Symptomer og prognose må inngå i vurderingen. Sykdommens alvorlighetsgrad og effekt av behandling påvirker behov for sykmelding.
- Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved mild sykdom og god behandlingseffekt.
- Kortvarig sykmelding kan være nødvendig i perioder ved forverring, endring i medikasjon og ved psykiske tilleggs- belastninger. Kontakt med arbeidsplassen under sykdomsperioden øker sannsynligheten for å komme tilbake i arbeid. Ved vansker med å samarbeide om medisiner eller rusmiddelproblematikk, vurdér kontakt med spesialisthelsetjenesten og bedriftshelsetjenesten
- Gradert sykmelding sikrer kontakt med arbeidsplassen.
- Ved schizofreni med dårlig prognose vil motivasjonen for å gå på arbeid ofte være avgjørende for sykmeldingsvurderingen. Det kan være en utfordring for sykmelder å løse dette slik at både pasienten og arbeidsplassen blir ivaretatt. I tillegg vil mulighet for tilrettelegging, motivering, mulighet for kortvarig fravær med hyppige avtaler om revurdering være relevant.
- Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved alvorlig sykdom
- Sykmelding på behandlingsdager kan være aktuelt ved poliklinisk behandling hvis det av hensyn til behandlingens virkning er behov for fravær hele dagen og at det gjennomføres maksimalt en dag i uken.
- Risikovurdering: I perioder med forverring kan det være nødvendig å gi full sykmelding. Endel yrker har helsekrav.
- Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
Schizofreni (P72)
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Anbefalingen omhandler kun personer diagnostisert med schizofreni, utredet i spesialisthelsetjenesten.
- Anbefalingen omhandler ikke schizoid personlighetsforstyrrelse, da dette omtales i annen tekst.
- Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som preges av psykotiske symptomer og som endrer tenkning, persepsjon og affekter. Sykdommen kan føre til kognitive dysfunksjoner, sosial tilbaketrekking og svekket sosial fungering.
- Det er stor variasjon innenfor denne sykdomsgruppen, og som regel er det de best fungerende pasientene legen møter i sykmeldingssammenheng.
- Selv om mange personer med schizofren lidelse har varige trygdeytelser, har også mange med god tilrettelegging og oppfølging et potensiale for ordinært lønnet arbeid. Arbeid med bistand og IPS (individual placement and support) er metoder for å oppnå dette.
- Det er gjort store fremskritt i den medisinske behandlingen av denne pasientgruppen, så det er viktig å se på funksjonsnivå fremfor diagnose. Viktig å se potensiale for, og betydningen av, ordinært lønnet arbeid:
- En del personer med schizofren lidelse er i arbeid, men kan pga periodevise forverringer ha sykmeldings- og avlastningsbehov.
- Forutsigbart arbeid kan virke stabiliserende.
- I den grad det er mulig er det viktig å bevare det eksisterende arbeidsforholdet.
- Den medisinske oppfølgingen vil oftest bestå i et samarbeid mellom primær – og spesialisthelsetjeneste.
- Kompliserende faktorer:
- Rusmiddelproblematikk
- ytre omstendigheter
- svakt nettverk
- Ustabil medisinbruk
Råd om belastning/avlastning
- For pasienter som er i lønnet arbeid, er det viktig å opprettholde kontakten med arbeidsplassen i så stor grad som mulig På samme tid må det tas hensyn til forsvarlighet for pasient, arbeidsgiver og tredjepart. Dette kan fordre samarbeid mellom kommunehelsetjenesten – både fastlege og andre deler av kommunens tjenesteapparat - og spesialisthelsetjenesten, NAV, sosialtjenesten og arbeidsgiver.
- Arbeidsoppgaver bør tilpasses muligheter og funksjonsnivå
- Skjerming fra ulike typer stress kan være aktuelt.
- Ved økning av psykotiske symptomer må legen vurdere forsvarlighet
- Ved alvorlig forverring må innleggelse overveies. Selvmordsrisiko eller farlighet må alltid vurderes.
Arbeid/sykmelding
- Tilrettelegging av arbeidet kan være nødvendig; kortvarig (perioder med forverring), og langvarig ved varige funksjonsnedsettelser. Forutsigbart arbeid kan virke stabiliserende. Avventende sykmelding kan benyttes som et første tiltak for å fremme tilrettelegging.
- Sykmelding og lengde må vurderes individuelt. Symptomer og prognose må inngå i vurderingen. Sykdommens alvorlighetsgrad og effekt av behandling påvirker behov for sykmelding.
- Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved mild sykdom og god behandlingseffekt.
- Kortvarig sykmelding kan være nødvendig i perioder ved forverring, endring i medikasjon og ved psykiske tilleggs- belastninger. Kontakt med arbeidsplassen under sykdomsperioden øker sannsynligheten for å komme tilbake i arbeid. Ved vansker med å samarbeide om medisiner eller rusmiddelproblematikk, vurdér kontakt med spesialisthelsetjenesten og bedriftshelsetjenesten
- Gradert sykmelding sikrer kontakt med arbeidsplassen.
- Ved schizofreni med dårlig prognose vil motivasjonen for å gå på arbeid ofte være avgjørende for sykmeldingsvurderingen. Det kan være en utfordring for sykmelder å løse dette slik at både pasienten og arbeidsplassen blir ivaretatt. I tillegg vil mulighet for tilrettelegging, motivering, mulighet for kortvarig fravær med hyppige avtaler om revurdering være relevant.
- Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved alvorlig sykdom
- Sykmelding på behandlingsdager kan være aktuelt ved poliklinisk behandling hvis det av hensyn til behandlingens virkning er behov for fravær hele dagen og at det gjennomføres maksimalt en dag i uken.
- Risikovurdering: I perioder med forverring kan det være nødvendig å gi full sykmelding. Endel yrker har helsekrav.
- Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer.
- Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
- Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Versjon
Dato: 23.08.2016 Versjon 1.0
Referanser
- Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølgning av personer med psykoselidelser. (2013)
Siste faglige endring: 24. august 2016 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Schizofreni (P72) [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 24. august 2016, lest 22. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/sykmelderveileder/diagnosespesifikke-anbefalinger-for-sykmelding/psykisk-p/schizofreni-p72
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no