- Diagnosen brukes ved reaksjoner på belastende livshendelser, som for eksempel sorg. Det er store variasjoner i hva som oppleves som alvorlig belastning.
- Psykiske reaksjoner på ytre belastninger kan utvikle seg på en slik måte at de gir symptomtrykk og funksjonstap på linje med sykdom
- Unngå sykmelding om det er forsvarlig, men vurder alle tilstander individuelt. Tilknytning til arbeidslivet kan være gunstig for selvbilde, mestringsfølelse og sosial kontakt. Full sykmelding kan bidra til at pasienten utvikler unngåelsesatferd.
- Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
- Egenmelding eller kortvarig sykmelding kan være nødvendig.
- Gradert sykmelding kan sikre kontakt med arbeidsplassen
- Ved behov for sykmelding etter 2 uker vurder tilstand og situasjon..
- Langvarig, full sykmelding frarådes fordi det trolig kan øke risiko for langvarig funksjonstap. Følg opp med korte intervaller. Ved behov for lengre sykmeldinger, vurder andre diagnoser som bedre beskriver tilstanden. Velg spesifikke sykdomsdiagnoser der hvor det er mulig.
- Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt
- Vurder om folketrygdens sykdomsvilkår er oppfylt
Psykisk ubalanse situasjonsbetinget (inkluderer sorg og tapsreaksjoner) (P02 Akutt belastningslidelse)
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Riktig brukt, med godt medisinsk skjønn for pasientens tåleevne, er diagnosen et nyttig verktøy.
- Det er stor variasjon i styrken og varigheten av symptomer. Dette skyldes både individuell sårbarhet og at de ytre hendelsene har et vidt spekter.
- Det er ikke absolutte kriterier for tidsforløp, men intensjonen er at denne diagnosen skal brukes ved relativt akutte og tidsbegrensede reaksjoner/funksjonstap.
- Ved manglende bedring etter 4-8 uker bør andre diagnoser vurderes: feks P76 depresjon og P74 angst.
- Intensjonen er at diagnosen skal brukes ved et funksjonstap hos en i utgangspunktet frisk person. Ved akutte forverrelser og svingninger i funksjonsnivå hos pasienter med kroniske sykdommer, bør grunnsykdommen brukes som diagnose.
- Erfaring og kunnskap at normalisering av hverdagen gjennom arbeidsdeltakelse kan gi mestringsfølelse, lindre psykisk smerte og stimulere tilfriskning. Full sykmelding over lang tid kan forverre tilstanden, pga passivisering og økt grubling.
- Ved belastende livshendelser, akutte kriser og sorg kan man se et spekter av symptomer som kan påvirke både arbeidsførhet og mulighet for yrkesutøvelse. Eksempler:
- Psykisk ubalanse
- Depressivitet
- Angst
- Kognitiv påvirkning
- Søvnvansker
- Symptomene kan gi store konsekvenser for sikkerhet og risiko i yrkesutøvelse. Noen ganger må legen tilråde sykemelding for å beskytte pasienten og/eller kolleger, av samfunnshensyn eller av juridiske årsaker.
Råd om belastning/avlastning
- For å hjelpe pasienten må sykmelder finne ut når man skal skifte fokus fra avlastning til mestring /nyorientering. Sykmelder bør derfor bruke både skjønn, dialog med pasient, pårørende og arbeidsgiver for å finne de gode forløpene.
- Fysisk aktivitet kan være gunstig
- Reduksjon av bekymring /stress gjennom oppgaveanalyser og sortering
- hva er nødvendig å fokusere på nå?
- hva kan jeg vente med?
- regelmessig livsførsel, herunder måltider
- god søvnhygiene
- unngå rusmidler og vanedannende medikamenter
- unngå isolasjon
- Kontakt med støttende personer i privat nettverk/pårørende, og eventuelt frivillige organisasjoner, selvhjelpsgrupper/sorggrupper.
Arbeid/sykmelding
- Diagnosen brukes ved reaksjoner på belastende livshendelser, som for eksempel sorg. Det er store variasjoner i hva som oppleves som alvorlig belastning.
- Psykiske reaksjoner på ytre belastninger kan utvikle seg på en slik måte at de gir symptomtrykk og funksjonstap på linje med sykdom
- Unngå sykmelding om det er forsvarlig, men vurder alle tilstander individuelt. Tilknytning til arbeidslivet kan være gunstig for selvbilde, mestringsfølelse og sosial kontakt. Full sykmelding kan bidra til at pasienten utvikler unngåelsesatferd.
- Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
- Egenmelding eller kortvarig sykmelding kan være nødvendig.
- Gradert sykmelding kan sikre kontakt med arbeidsplassen
- Ved behov for sykmelding etter 2 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
- Langvarig, full sykmelding frarådes fordi det trolig kan øke risiko for langvarig funksjonstap. Følg opp med korte intervaller. Ved behov for lengre sykmeldinger, vurder andre diagnoser som bedre beskriver tilstanden. Velg spesifikke sykdomsdiagnoser der hvor det er mulig.
- Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt
- Full sykmelding er aktuelt ved
- svær utmattelse/manglende mestring
- store kognitive vansker
- fare for egen/andres sikkerhet
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
- Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Versjon
Dato: 07.04.2016 Versjon 1.0
Siste faglige endring: 12. mai 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Psykisk ubalanse situasjonsbetinget (inkluderer sorg og tapsreaksjoner) (P02 Akutt belastningslidelse) [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 12. mai 2017, lest 24. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/sykmelderveileder/diagnosespesifikke-anbefalinger-for-sykmelding/psykisk-p/psykisk-ubalanse-situasjonsbetinget-inkluderer-sorg-og-tapsreaksjoner-p02-akutt-belastningslidelse
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no