- Unngå sykmelding så langt det er mulig, men vurder alle tilstander individuelt. Tilknytning til arbeidslivet kan gi en symptomlindrende ramme rundt hverdagen.
- Egenmelding eller kortvarig full sykmelding i inntil 2 uker kan unntaksvis være nødvendig. Dette kan være aktuelt ved symptomer som konsentrasjonsvansker, utmattelse eller sterke emosjonelle reaksjoner. Full sykmelding utover denne perioden frarådes fordi det kan øke risiko for funksjonstap.
- Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
- Gradert sykmelding kan sikre kontakt med arbeidsplassen
- Sykmelding på enkeltstående behandlingsdager kan være aktuelt. Behandling kan inneholde eksponering for traumatiske minner. Dette kan være krevende for pasienten.
- Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne, sterke emosjonelle reaksjoner og suicidalitet. Husk helsekrav ved en del yrker som sjåfør og flyger.
- Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
- Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved kompliserte forløp.
Posttraumatisk stresslidelse (P82 PTSD)
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Anbefalingen beskriver post traumatisk stresslidelse (PTSD)
- Anbefalingen beskriver ikke tilpasningsreaksjoner, andre angstlidelser eller dissosiasjon /somatoform lidelse.
- Posttraumatisk stresslidelse er en tilstand som rommer et spekter av symptomer, fra milde til alvorlige.
- Pasienten plages av minnebilder, unngåelse og angst/uro.
- Sekundært kan pasienten utvikle depresjoner og i verste fall suicidalitet.
- Mange har gode og dårlige perioder avhengig av grad av stress og belastning.
- Tilstanden oppstår innen 6 måneder etter en uvanlig belastende hendelse (traume) eller en serie av hendelser.
- Symptomene er såkalte flashbacks eller minnebilder knyttet til hendelsen(-e), unngåelse av alt som minner om traumet eller sterkt ubehag ved påminnelser. I tillegg kan man ha amnesi for traumet eller vedvarende symptomer som søvnvansker, irritabilitet / sinneutbrudd, konsentrasjonsvansker eller skvettenhet.
- PTSD kan være komorbid med flere andre psykiske sykdommer, som andre angstlidelser og depresjon.
- Diagnosen bør stilles i spesialisthelsetjenesten. Diagnosen kan ha konsekvenser som for eksempel ved rettssak og erstatningsutbetaling.
- Personer med PTSD har ofte et varierende symptomtrykk. Uten behandling kan tilstanden gå over eller vare hele livet.
- PTSD kan holdes vedlike av pågående livsbelastninger. Tilstanden kan grense mot symptomlidelser som følelse angst/ nervøsitet /anspenthet og psykisk ubalanse situasjonsbetinget.
Avlastning/belastning
- eksponering for vonde minner kan gi symptomforverring
- eksponering kan brukes systematisk som ledd i behandling
- vær oppmerksom på ugunstig unngåelsesatferd
- fysisk aktivitet er gunstig
- pasienten bør få hjelp med og råd om søvnhygiene
- pasienten bør unngå rusmidler og vanedannende medisiner
Arbeid/sykmelding
- Legen må tilstrebe å være i dialog med pasienten om selvregulering og mestringsstrategier. Arbeid gir mulighet for sosial kontakt, eksponering (etter behandlingsplan), mulighet for å opprettholde normal døgnrytme og egenomsorg.
- Unngå sykmelding så langt det er mulig, men vurder alle tilstander individuelt. Tilknytning til arbeidslivet kan gi en symptomlindrende ramme rundt hverdagen.
- Egenmelding eller kortvarig full sykmelding i inntil 2 uker kan unntaksvis være nødvendig. Dette kan være aktuelt ved symptomer som konsentrasjonsvansker, utmattelse eller sterke emosjonelle reaksjoner. Full sykmelding utover denne perioden frarådes fordi risikoen for funksjonstap kan øke.
- Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
- Gradert sykmelding kan sikre kontakt med arbeidsplassen.
- Sykmelding på enkeltstående behandlingsdager kan være aktuelt. Behandling kan inneholde eksponering for traumatiske minner. Dette kan være krevende for pasienten.
- Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne, sterke emosjonelle reaksjoner og suicidalitet. Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger.
- Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
- Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved kompliserte forløp.
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer.
Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav. - Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å
forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Versjon
Dato: 23.08.2016 Versjon 1.0
Referanser
Siste faglige endring: 12. mai 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Posttraumatisk stresslidelse (P82 PTSD) [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 12. mai 2017, lest 21. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/sykmelderveileder/diagnosespesifikke-anbefalinger-for-sykmelding/psykisk-p/posttraumatisk-stresslidelse-p82-ptsd
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no