- Sykmelding er aktuelt ved kronisk alkoholisme
- under aktiv legebehandling, i eller utenfor institusjon.
- ved fysisk eller psykisk sykdom som følge av alkoholismen
- Sykmelding må være hensiktsmessig. Fravær fra arbeid gir større mulighet for å drikke. Den mulige gevinsten ved sykmelding må derfor vurderes som større enn fordelen ved å stå i arbeid.
- Korte sykmeldingsperioder under behandling / oppfølging. Hold totalvarigheten så kort som mulig. Helst ikke mer enn 1 uke på hver sykmeldingsperiode med mindre det er spesielle grunner for å skrive lengre perioder.
- Gradert sykmelding er førstevalg fordi det sikrer arbeidsplasstilknytning og reduserer risiko for alkoholinntak (sammenliknet med full sykmelding og egenmelding)
- Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt. Tap av sertifikater kan føre til arbeidsrettede tiltak, omplassering eller omskolering til annet arbeid.
- Behandling – Pasienter kan sykmeldes dersom de er under godkjent behandling (innlagt) (sett kryss i «Annen Sykmeldingsgrunn» og beskriv behandlingen jfr FTL 8.4 tredje ledd) Sykepengene kan stoppes om pasienten ikke følger opp behandlingen.
- Sykmelding på behandlingsdager kan være aktuelt ved poliklinisk behandling hvis det av hensyn til behandlingens virkning er behov for fravær hele dagen og at det er maksimalt en dag i uken.
- Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved kronisk alkoholisme.
- Vurder alle sykmeldinger individuelt
Kronisk alkoholmisbruk (P15)
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Anbefalingen beskriver kronisk alkoholisme.
- Anbefalingen beskriver ikke blandingsmisbruk eller enkeltstående, situasjonsbetingede eller kortvarige store alkoholkonsum.
- Kronisk alkoholmisbruk er identisk med avhengighet og kan ha uheldige fysiske, psykiske og/eller sosiale konsekvenser.
- Avhengighet består av (modifisert etter ICD-10)
- sterk lyst, eller følelse av tvang, til å innta alkohol
- problemer med å kontrollere inntaket av alkohol
- fysiologisk abstinenstilstand
- toleranseutvikling
- økende likegyldighet og manglende interesser
- atferd og bruk fortsetter tross skadelige konsekvenser
- Følgende komplikasjoner kan påvirke forløpet:
- bruk av legemidler (interaksjoner/blandingsrus)
- belastede familieforhold
- manglende sosialt nettverk
- ugunstig miljø
- somatisk og psykisk komorbiditet
- Behandling av misbruk krever klare rammer, tverrfaglig samarbeid og regelmessig oppfølgning over tid.
- Kartlegg omfang og alvorlighetsgrad, feks. vha verktøy som CAGE, AUDIT.
- Gi nøytral informasjon om helsetilstander som kan assosieres med alkoholbruk.
- Aktivitet – herunder arbeid- og opprettholdelse av sosial kontakt forbedrer prognosen.
- Aktuelle tiltak:
- AKAN samarbeide i bedriften
- Rustjenesten i kommune/bydel
- Frivillige organisasjoner
- Oppfølging hos fastlege inkludert biologisk prøvetaking og medikamentell behandling
- Henvisning til spesialisthelsetjenesten, poliklinisk eller innleggelse.
Råd om belastning/ avlastning
- Misbrukets alvorlighetsgrad og pasientens funksjonssvekkelse og samarbeidsvilje er styrende for hvilke råd og behandling som bør gis.
- Bli kvitt «fristelser». Fjern alkohol og annet som minner om drikkingen.
- Involver omgivelsene. Gjør familie og venner til medspillere
- Sett grenser. Ikke tillat alkohol i hjemmet og unngå arrangement hvor alkohol serveres
- Unngå dårlig innflytelse. Hold avstand til folk som ikke respekterer din innsats for å stoppe drikkingen, eller grensene du har satt
- Lær av tidligere erfaringer. Tenk over tidligere liknende situasjoner. Hva virket? Hva virket ikke? Hva kan du bruke av disse erfaringene nå?
- Fysisk aktivitet reduserer uro og spenning.
- Ta hensyn til eventuelle abstinens symptomer.
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding er aktuelt ved kronisk alkoholisme, eksempelvis
- under intensiv behandling poliklinisk eller på institusjon
- ved tilbakefall for å komme tilbake i funksjon
- ved fysisk eller psykisk sykdom følger alkoholismen
- Sykmelding må være hensiktsmessig. Fravær fra arbeid gir større mulighet for å drikke. Den mulige gevinsten ved sykmelding må derfor vurderes større enn ulempen ved å ikke stå i arbeid.
- Korte sykmeldingsperioder under behandling / oppfølging. Hold totalvarigheten så kort som mulig. Helst ikke mer enn 1 uke på hver sykmeldingsperiode med mindre det er spesielle grunner for å skrive lengre perioder.
- Gradert sykmelding er førstevalg fordi det sikrer arbeidsplasstilknytning og reduserer risiko for alkoholinntak (sammenliknet med full sykmelding og egenmelding)
- Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt. Tap av sertifikater kan føre til arbeidsrettede tiltak, omplassering eller omskolering til annet arbeid.
- Behandling – Pasienter kan sykmeldes fordi de er under godkjent behandling (strukturert oppfølgning hos fastlegen, innleggelse i godkjent rusbehandlings- eller helseinstitusjon) (sett kryss i «Annen Sykmeldingsgrunn» og beskriv behandlingen jfr FTL 8.4 tredje ledd) Sykepengene kan stoppes om pasienten ikke følger opp behandlingen. Det kan søkes om sykepenger ved innleggelse i ikke-godkjent institusjon.
- Sykmelding på behandlingsdager kan være aktuelt ved poliklinisk behandling hvis det av hensyn til behandlingens virkning er behov for fravær hele dagen og at det er maksimalt en dag i uken.
- Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved kronisk alkoholisme.
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Funksjonstap og arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
- Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Versjon
Dato: 08.04.2016 Versjon 1.0
Referanser
- Helsedirektoratet i samarbeid med KoRus-Øst og Nasjonalt kompetansetjeneste for samtidig rus og psykisk lidelse (ROP), www.snakkomrus.no
Siste faglige endring: 04. august 2016 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Kronisk alkoholmisbruk (P15) [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 04. august 2016, lest 22. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/sykmelderveileder/diagnosespesifikke-anbefalinger-for-sykmelding/psykisk-p/kronisk-alkoholmisbruk-p15
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no