- Depressiv lidelse deles ofte inn i mild, moderat og alvorlig depresjon, og kan variere i styrke over tid. Grad og varighet av depresjon har betydning for sykmeldingsvurderingen, så alle tilstander må vurderes individuelt
- Unngå sykmelding så langt det er mulig ved mild og moderat depresjon. Å være i arbeid helt eller delvis kan bedre prognosen.
- Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak i stedet for vanlig sykmelding.
- Egenmelding eller kortvarig full sykmelding kan likevel være nødvendig ved mild til moderat depresjon. Det gjelder ved symptomer som konsentrasjonsvansker, utmattelse eller sterke emosjonelle reaksjoner. Langvarig full sykmelding kan føre til unødig funksjonstap.
- Gradert sykmelding kan øke muligheten for mestring og sikre kontakt med arbeidsplassen
- Full sykmelding bør vurderes ved utmattelse, initiativløshet, konsentrasjonsvansker og selvmordsfare, når pasienten føler at han/hun ikke mestrer noe arbeid og/eller blir verre ved å være i arbeid.
- Ved alvorlig depresjon med eller uten psykose er full sykmelding ofte nødvendig i en periode. Tilstanden krever tett oppfølgning fra helsetjenesten og i noen tilfeller innleggelse.
- Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne og selvmordsfare. Husk helsekrav ved en del yrker som sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
- Ved mild til moderat depresjon og sykmeldingsbehov ut over 4 uker revurder tilstand og situasjon.
- Ved alvorlig depresjon finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
- Ved post partum depresjon kan mor få sykmelding når hun ikke er i stand til å ta vare på barnet. Far kan søke om å ta over fødselspengene.
- Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er viktig ved alvorlige, langvarige eller tilbakevendende forløp. Varig redusert arbeidsbelastning kan være aktuelt i noen tilfeller.
Depressiv lidelse (P76)
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Symptomer ved depressiv lidelse er senket stemningsleie, redusert glede og interesse og redusert aktivitets- og energinivå. Man kan også ha depressive tanker, selvmordstanker eller –planer, dårlig søvn og appetitt, angst og konsentrasjonssvikt
- Symptomene skal ha vart i minst 2 uker.
- Inndeling:
- Dystymi: Lavgradig depresjon som varer i mer enn 2 år.
- Mild depresjon: MADRS <20.
- Moderat depresjon: MADRS 20-34
- Alvorlig depresjon: MADRS >34
- Psykotisk depresjon: Alvorlig depresjon med stemningskongruente vrangforestillinger som ekstreme selvbebreidelser, tanker om økonomisk ruin, skyldfølelse.
- Post partum depresjon: Opptrer innen 4-6 uker etter fødsel.
- Tilbakevendende depresjoner: Betegnelse brukes ved to eller flere depressive episoder, svarer til unipolar depressiv lidelse.
- Sykdommen kan være knyttet til (utløst eller vedlikeholdt av) annen psykisk sykdom (som feks. affektiv lidelse, se P73), fysisk sykdom, bruk av rusmidler, personlighet eller livssituasjon.
- Depresjon går som regel over etter 6-8 måneder. God behandling forkorter forløpet.
- Langvarig fravær fra arbeidsplassen reduserer sannsynligheten for å vende tilbake til arbeidet. Motsatt kan kontakt med arbeidslivet i form av tilrettelegging og gradert sykmelding bidra til bedring. Opplevelse av mestring er viktig
Råd om belastning/avlastning
- opprettholde kontakt med arbeidsplassen
- være fysisk aktiv
- opprettholde normale daglige rutiner, også måltider
- ha god søvnhygiene
- unngå rusmidler og vanedannende legemidler
- unngå sosial isolasjon
- sette seg oppnåelige mål
Arbeid og sykmelding
- Depressiv lidelse deles ofte inn i mild, moderat og alvorlig depresjon, og kan variere i styrke over tid. Grad og varighet av depresjon har betydning for sykmeldingsvurderingen, så alle tilstander må vurderes individuelt
- Unngå sykmelding så langt det er mulig ved mild og moderat depresjon. Å være i arbeid helt eller delvis kan bedre prognosen.
- Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak i stedet for vanlig sykmelding.
- Egenmelding eller kortvarig full sykmelding kan likevel være nødvendig ved mild til moderat depresjon. Det gjelder ved symptomer som konsentrasjonsvansker, utmattelse eller sterke emosjonelle reaksjoner. Langvarig full sykmelding kan føre til unødig funksjonstap.
- Gradert sykmelding kan øke muligheten for mestring og sikre kontakt med arbeidsplassen
- Full sykmelding bør vurderes ved utmattelse, initiativløshet, konsentrasjonsvansker og selvmordsfare, når pasienten føler at han/hun ikke mestrer noe arbeid og/eller blir verre ved å være i arbeid.
- Ved alvorlig depresjon med eller uten psykose er full sykmelding ofte nødvendig i en periode. Tilstanden krever tett oppfølgning fra helsetjenesten og i noen tilfeller innleggelse.
- Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne og selvmordsfare. Husk helsekrav ved en del yrker som sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
- Ved mild til moderat depresjon og sykmeldingsbehov ut over 4 uker revurder tilstand og situasjon.
- Ved alvorlig depresjon finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
- Ved post partum depresjon kan mor få sykmelding når hun ikke er i stand til å ta vare på barnet. Far kan søke om å ta over fødselspengene.
- Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er viktig ved alvorlige, langvarige eller tilbakevendende forløp. Varig redusert arbeidsbelastning kan være aktuelt i noen tilfeller.
Versjon
Dato: 23.08.2016 Versjon 1.0
Referanser
- Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten IS-1561.
- Se mulighetene, Berge og Falkum
Siste faglige endring: 25. august 2016 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Depressiv lidelse (P76) [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 25. august 2016, lest 21. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/sykmelderveileder/diagnosespesifikke-anbefalinger-for-sykmelding/psykisk-p/depressiv-lidelse-p76
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no