2.10.1. Generelt

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Teksten beskriver etablert langvarig, ikke-malign, smerte i bevegelsesapparatet, inklusive fibromyalgi.
• Smertepasienter er ingen enhetlig gruppe. Smerteintensitet, funksjonspåvirkning og optimal behandlingsstrategi varierer.
• Mange har nedsatt muskelstyrke/koordinasjon, lav utholdenhet, redusert kognitiv evne og emosjonell instabilitet.
• Engstelse for anstrengelse kan føre til inaktivitet og derved økte smerter. Noen pasienter kan ha vanskeligheter med å finne balansen mellom aktivitet og hvile.
• Diagnosen er en utelukkelsesdiagnose og tradisjonell medisinsk utredning bør være gjennomført.
• Tilstanden er ofte langvarig, men med variable symptomer.
• Tilstanden gir sjelden behov for redusert fysisk aktivitet.
• Søvnbesvær og/eller depresjon, uro, stressopplevelse og kognitiv påvirkning foreligger ofte.
• Man kan ikke alltid forvente smertelindring, eller fullt gjenvunnet funksjon, men et aktivitetsnivå som kan muliggjøre arbeid er å forvente.
• Behandlingen rettes mot smerteanalyse, smertebehandling og smertemestring.

Råd om belastning/ avlastning

• Vanlig aktivitet anbefales.
• Rehabiliteringsplan utarbeides, for å gjenvinne funksjon, både fysisk og psykisk, og raskere tilbakeføring til vanlige aktiviteter og arbeid
• Mange trenger økt bevisstgjøring av sammenhenger mellom tanker, følelser og kroppslige reaksjoner og bedre balanse mellom aktivitet og hvile.
• Full smertelindring er ofte ikke å forvente, men allsidig aktivitet/belastning er viktig for å opprettholde muskelkraft og funksjon.
• Det er ikke farlig å belaste utover smertegrensen. Opptrapping av belastning bør skje i takt med symptomtrykket.

Arbeid / sykmelding

• Sykmelding er vanligvis ikke hensiktsmessig, men alle tilstander må vurderes individuelt. Variert fysisk aktivitet og mestringsopplevelser gjennom arbeidsplasstilknytning anbefales understøttet så langt det er mulig. For å oppnå dette kan det være nødvendig å tilpasse arbeidet. Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging og benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
• Kortvarig sykmelding eller egenmelding inntil 1-2 uker kan være en nødvendig tilpasning til perioder med smerter og nedsatt funksjon. Velg gradert sykmelding – og sett et mål for når sykmeldingen skal avsluttes.
• Sykmelding – alltid en plan mot et mål. Der hvor det er mulig, rask opptrapping av sykmelding mot vanlig aktivitet. Vurder sykmeldingslengden nøye mot negative konsekvenser av fortsatt sykefravær. Full sykmelding bør være kortvarig. Sett et mål.
• Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening, men grader i henhold til en plan hvor målet er tydelig. I noen tilfeller vil målet være en varig reduksjon av arbeid.
• Ved behov for sykmelding lengre enn 4 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass)
• Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer.
  Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å
  forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 08.03.2016 Versjon 1.0

Referanser

• Mannerkorpi K1, Gard G. Hinders for continued work among persons with fibromyalgia. BMC Musculoskelet Disord. 2012 doi: 10.1186/1471-2474-13-96.
• Wigers SH. Fibromyalgia outcome: the predictive values of symptom duration, physical activity, disability pension and critical life events - a 4.5 years prospective study. J Psychosom Res 1996; 41: 235-43.

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Beskriver ikke følgetilstander etter poliomyelitt eller Reiters sykdom. Beskriver ikke infeksiøs tenosynovitt.
• Beskriver pyogen artritt (purulent artritt).
• Forventet sykdomsvarighet opptil 6 uker med variasjon i sykdomsforløp avhengig av respons på antibiotikabehandling. Det foreligger ofte feber med redusert allmenntilstand og redusert bevegelighet i affiserte kroppsdel.
• Tilstanden krever sykehusinnleggelse og opptil 6 ukers antibiotikabehandling. Ved økende symptomer etter utskrivelse fra sykehus eller etter seponering av antibiotika, bør tilstanden revurderes.
• Følgende komplikasjoner kan påvirke forløpet (særlig hvis tid til behandling blir for lang): kronisk osteomyelitt, spredning av infeksjonen, abscessdannelser med kompresjon av medulla.

Råd om belastning/ avlastning

• Det er som regel nødvendig med hvile og minimal belastning i flere uker.

Arbeid / sykmelding

• Sykemelding er alltid nødvendig på grunn av sykehusbehandling. Lengde må tilpasses tilstand og situasjon.
• Vurder gradert sykmelding etter utskriving og god allmenntilstand.
• Ved fortsatt behov for sykemelding etter 6 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 23.02.2016 Versjon: 1.0

Referanser

• Norsk legemiddelhåndbok. http://legemiddelhandboka.no/

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Beskriver ikke følgetilstander etter poliomyelitt eller Reiters sykdom. Beskriver ikke infeksiøs tenosynovitt.
• Beskriver osteomyelitt.
• Forventet sykdomsvarighet opptil 6 uker med variasjon i sykdomsforløp avhengig av respons på antibiotikabehandling. Det foreligger ofte feber med redusert allmenntilstand og redusert bevegelighet i affiserte kroppsdel.
• Tilstanden krever sykehusinnleggelse og opptil 6 ukers antibiotikabehandling. Ved økende symptomer etter utskrivelse fra sykehus eller etter seponering av antibiotika, bør tilstanden revurderes.
• Følgende komplikasjoner kan påvirke forløpet (særlig hvis tid til behandling blir for lang): kronisk osteomyelitt, spredning av infeksjonen, abscessdannelser med kompresjon av medulla.

Råd om belastning/ avlastning

• Det er som regel nødvendig med hvile og minimal belastning i flere uker.

Arbeid / sykmelding

• Sykemelding er alltid nødvendig på grunn av sykehusbehandling. Lengde må tilpasses tilstand og situasjon.
• Vurder gradert sykmelding etter utskriving og god allmenntilstand.
• Ved fortsatt behov for sykemelding etter 6 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 23.02.2016 Versjon: 1.0

Referanser

• Norsk legemiddelhåndbok. http://legemiddelhandboka.no/

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Symptomer ved sarkom er avhengig av type, lokalisasjon og stadium. Ved avansert sykdom er det betydelig påvirket allmenntilstand.
• Sarkomer er en sjelden og heterogen gruppe kreftsykdommer iblant annet muskler, fettvev, bindevev, blodkar og nerveskjeder
• Sarkomer deles tradisjonelt inn i bensarkom og bløtdelssarkom, hvor de siste er hyppigst.
• Sarkomene har forskjellig malignitetsgrad
• Behandlingen er spesialisert og sentralisert.
• Behandlingen er først og fremst kirurgi, delvis med svært omfattende inngrep, men også cellegift og strålebehandling. En sjelden undergruppe av sarkomer (gastrointestinal stromal tumor, GIST) behandles ofte med målrettet behandling (tyrosin kinase hemmere) over flere år.
• Prognosen er relativt god – se Legehåndboken.
• Selve behandlingen, eksempelvis operasjon, strålebehandling og /eller cellegift påvirker funksjonsevnen. Etter behandling kan funksjonsutfall være omfattende og kreve langvarig rehabilitering. Målrettet behandling med tyrosin kinase hemmer kan tolereres forholdsvis godt av flere pasienter.
• Psykiske reaksjoner og fatigue/tretthetstilstander forekommer ofte ved kreftsykdom.
• Sykdommens forløp vil variere, likeså den enkeltes evne og mulighet til å mestre belastningene.
• Operasjoner ved sarkom er gjerne omfattende. Når det fjernes store mengder vev, vil dette påvirke funksjon. Eksempler er omfattende operasjoner på ekstremiteter, inklusive amputasjoner. Forskjellige typer rekonstruksjon og tilpasning av proteser og andre hjelpemidler kan bli nødvendig

Råd om belastning/ avlastning

• Utredning og behandling krever i de fleste tilfeller tilpasning av aktivitetsnivå.
• Det vil være individuelle forskjeller i behovet for avlastning. Faktorer som bestemmer dette er sykdommens alvorlighetsgrad, behandlingens konsekvenser og pasientens totale situasjon.
• Ved fjerning av muskler og støttevev kan dette få betydninger for funksjon hvor muligheten for belastning endres.
• Det er positivt å leve et mest mulig normalt liv med henblikk på sosial kontakt og fysisk aktivitet, der hvor det er mulig.
• Ved symptomgivende sykdom vil smerter, kvalme og tretthet være vanlige symptomer som krever avlastning. Medikamentpåvirkning kan også spille inn.
• Økt infeksjonstilbøyelighet under cellegiftbehandling

Arbeid / sykmelding

• Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
• Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
• Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår.
• Mange pasienter med denne typen kreft vil bli friske. Det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
• I sjeldne tilfeller hvor det er dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen.
• Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.

Versjon

Dato: 31.10.2016 Versjon: 1.0

Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen

Medisinske forhold

• Anbefalingen omhandler tenosynovitt/seneskjedebetennelse i tommel (de Quervain)
• Teksten omtaler ikke andre tenosynovitter i håndleddet
• Debuterer ofte akutt etter uvant eller langvarig repetitiv belastning.
• Ved akutt tenosynovitt er forløpet vanligvis preget av lokale smerter ved aktivitet med en varighet på 1–2 uker, avhengig av behandlingsmessige tiltak. Tommel i ro, NSAIDs og steroid injeksjon fører ofte til rask tilheling.
• de Quervain kan noen ganger bli mer langvarig, f.eks. i forbindelse med graviditet og går da ofte tilbake når ammingen avsluttes.
• Hvis provoserende aktivitet gjenopptas for tidlig i tilhelingsfasen kan tilstanden residivere.

Råd om belastning/ avlastning

• Ved akutt smerte: Reduser eller avlast fra aktiviteter som forsterker smerten. Oftest vil dette være repetitiv eller tung belastning av hånd.
• Elastisk håndleddstøtte anbefales ved belastning
• Ved langvarige tilstander anbefales det allsidig aktivitet og trening, ergonomisk tilrettelegging og om mulig fravær av aktiviteter som øker smertene.
• Opptrapping av belastning bør skje i takt med avtagende symptomer.

Arbeid / sykmelding

• Sykmelding kan unngås pasientens tilstand er forenlig med arbeidskravene eventuelt etter tilrettelegging og lettere for ikke-dominant arm.
• Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging
• 1–2 ukers sykmelding eller egenmelding kan være nødvendig ved akutte smerter
• Sykmelding inntil 4 uker og noen ganger lengre ved fysisk krevende arbeid (tungt repetitivt manuelt arbeid) hvor tilrettelegging ikke er mulig.
• Gradert sykmelding gir mulighet for opptrapping av belastning, og tid til behandling og opptrening.
• Ved behov for sykemelding etter 4 uker vurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass)
• Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved lange forløp.
• Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
• Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.

Versjon

Dato: 03.03.2016 Versjon 1.0

Referanser

• Work Loss Data Institute (2013), «Forearm, wrist and hand (acute & cronic)». www.Guideline.gov.
• Hand pain other than carpal tunnel (CTS): The role of occupational factors. Best Practice and Research: Clinical Rheumatology 2011;25 (1) pp: 31-42
• Socialstyrelsen, «beslutningstöd». http://www.socialstyrelsen.se/en/