- Sykmelding kan unngås hvis redusert stemmebruk er mulig i arbeidet eventuelt vetter tilrettelegging. .
- Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging med redusert stemmebruk.
- 1-5 dagers egenmelding eller sykmelding kan være nødvendig ved krav til stemmebruk og arbeidet ikke kan tilrettelegges.
- Vurder gradert sykmelding
- Ved fortsatt behov for sykmelding etter 3 uker vurder pasientens tilstand og situasjon.
- Alle tilstander må vurderes individuelt
2.8. Luftveier (R)
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Det er til dels stor variasjon i sykdomsforløpet med varighet fra noen dager til 3 uker.
- De fleste tilfeller av heshet skyldes godartede eller selvbegrensende tilstander.
- Diagnostiske fallgruber:
- Malign sykdom i larynks
- Recurrensparese sekundær til tumor
- Alarmsymptomer – OBS tegn til malign sykdom:
- Vedvarende heshet med varighet mer enn 3 uker
- Vanskeligheter eller smerter forbundet med svelging
- Hemoptyse
- Øreverk med normal otoskopi
- Vekttap
- Stort forbruk av røyk eller alkohol
Råd om belastning/ avlastning
- Akutt heshet går som regel over etter få dager dersom stemmebåndene brukes lite, men ved mye bruk av stemmen kan hesheten vare i flere uker.
- Visking er ofte vel så belastende som vanlig tale.
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding kan unngås hvis redusert stemmebruk er mulig i arbeidet eventuelt vetter tilrettelegging. .
- Avventende sykmelding kan fremme tilrettelegging med redusert stemmebruk.
- 1–5 dagers egenmelding eller sykmelding kan være nødvendig ved krav til stemmebruk og arbeidet ikke kan tilrettelegges.
- Vurder gradert sykmelding
- Ved fortsatt behov for sykmelding etter 3 uker vurder pasientens tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, comorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
- Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Versjon
Dato: 17.03.2016 Versjon 1.0
Siste faglige endring:
04. august 2016
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding kan være nødvendig ved:
- Feber
- Hoste
- Nedsatt allmenntilstand
- Smittefare
- Ved fortsatt behov for sykmelding etter 4 uker revurder tilstand og situasjon
- Alle tilstander må vurderes individuelt.
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Beskriver ikke kikhoste hos barn.
- Beskriver kun kikhoste påvist ved PCR eller en kombinasjon av PCR og serologi (diagnose basert på klinikk alene anbefales ikke).
- Forventet sykdomsvarighet katarralsk stadium er 1–2 uker. Dette domineres av hoste, rennende nese og ofte lett feber. Konvulsivt stadium varer i 2–8 uker eller mer og domineres av intens hoste ofte etterfulgt av oppkast. Ved økende symptomer etter første uke av katarralsk stadium, feber som oppstår i konvulsivt stadium eller akutt/subakutt dysnpnoe, bør diagnosen revurderes.
- Eksempler på komplikasjoner som kan påvirke forløpet: pneumoni, pneumothorax og brukne ribbein.
Råd om belastning/ avlastning
- Allmenntilstand, feber og hoste vil avgjøre behovet for hvile i det katarralske stadiet.
- Ved høy mistanke om kikhoste (f.eks. ved verifisert diagnose hos nærkontakter) bør smitteverntiltak settes i verk inntil 5 dager etter oppstart av adekvat behandling.
- I det konvulsive stadiet vil behovet for hvile og avlastning avgjøres av hosteintensitet, nattlig hoste og allmenntilstand.
- Smittefaren er størst de 3 første ukene av sykdommen. Behandling i denne perioden reduserer smitteførende periode til 5 dager.
- Smitterisikoen kan reduseres ved god hostehygiene og god håndhygiene.
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding kan være nødvendig ved:
- Feber
- Hoste
- Nedsatt allmenntilstand
- Smittefare
- Ved fortsatt behov for sykmelding etter 4 uker revurder tilstand og situasjon
- Alle tilstander må vurderes individuelt.
- For ansatte i helseinstitusjoner og for ansatte på arbeidsplasser hvor barn kan bli smittet: Basale smittevernrutiner. Dråpesmitteregime i 5 dager
Versjon
Dato 08.03.2016 Versjon 1.0
Referanser
- Helsedirektoratet, «Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten»
- Folkehelseinstituttet, Smittevernveilederen. https://www.fhi.no/sm/smittevernveilederen/?term=
Siste faglige endring:
31. oktober 2016
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding er ofte ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt
- 1–7 dagers egenmelding eller sykmelding kan være nødvendig ved:
- Feber
- Nedsatt allmenntilstand
- Vurder gradert sykmelding ved fravær av feber og bedring av allmennsymptomer
- Ved fortsatt behov for sykmelding etter 7 dager bør pasientens tilstand og situasjon revurderes.
- Smittefare må vurderes (spesielle yrkesgrupper)
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Beskriver ikke mononukleose. Heller ikke viral halsbetennelse, se øvre luftveisinfeksjon. Uspesifisert bakteriell halsbetennelse – akutt tonsillitt.
- Beskriver klinisk påvist eller overveiende sannsynlig streptokokkinfeksjon.
- Forventet sykdomsvarighet 1 uke med lite variasjon i sykdomsforløp. Feber og nedsatt allmenntilstand varer vanligvis 3–5 dager.
- Tilstanden kan være residiverende.
- Ved økende symptomer etter 2–3 dager eller varighet over 5–7 dager bør tilstanden revurderes.
- Følgende komplikasjoner kan forlenger forløpet: peritonsillær abscess (R76), otitt, sepsis, immunologiske komplikasjoner.
- Antibiotika reduserer i en viss grad komplikasjonsfrekvensen.
Råd om belastning/ avlastning
- Det er ofte nødvendig med hvile og minimal belastning inntil feberfrihet.
- For å beskytte mot smitte bør pasienten ta forholdsregler så lenge det er nødvendig og minst i ett døgn etter oppstart av antibiotika.
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding er ofte ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt
- 1–7 dagers egenmelding eller sykmelding kan være nødvendig ved:
- Feber
- Nedsatt allmenntilstand
- Vurder gradert sykmelding ved fravær av feber og bedring av allmennsymptomer
- Ved fortsatt behov for sykmelding etter 7 dager bør pasientens tilstand og situasjon revurderes.
- Smittefare ved må vurderes (spesielle yrkesgrupper)
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
- Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Versjon
Dato: 08.03.2016 Versjon 1.0
Referanser
- Helsedirektoratet, «Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten»
- Folkehelseinstituttet, Smittevernveilederen. https://www.fhi.no/sm/smittevernveilederen/?term=
- Delmar CB et al (2007), «Antibiotics for sore throat». the Cochrane library.
Siste faglige endring:
31. oktober 2016
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding er ofte ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt
- 1-5 dagers egenmelding eller sykmelding kan være nødvendig ved:
- Feber
- Nedsatt allmenntilstand
- Vurder gradert sykmelding ved fravær av feber og bedring av allmennsymptomer
- Ved fortsatt behov for sykmelding etter 5 dager bør pasientens tilstand og situasjon revurderes.
- Smittefare må vurderes (spesielle yrkesgrupper)
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Beskriver ikke bihulebetennelse, tonsillitt, otitt, kikhoste, mykoplasma, influensa eller mononukleose.
- Beskriver forkjølelse, akutt rhinitt, faryngitt
- Forventet sykdomsvarighet inntil 1 uke med noe variasjon i sykdomsforløp. Hoste kan vare noe lengre tid. Feber og nedsatt allmenntilstand kan forekomme.
- Ved vedvarende eller økende symptomer etter 5–7 dager bør diagnosen revurderes.
Råd om belastning/ avlastning
- Det kan være nødvendig med hvile, særlig ved feber.
- Aktivitetsnivået vil være avhengig av symptomer. De fleste vil kunne ha et tilnærmet normalt aktivitetsnivå.
- For å beskytte mot smitte bør det unngås å hoste direkte mot andre. God håndhygiene er viktig.
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding er ofte ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt
- 1–5 dagers egenmelding eller sykmelding kan være nødvendig ved:
- Feber
- Nedsatt allmenntilstand
- Vurder gradert sykmelding ved fravær av feber og bedring av allmennsymptomer
- Ved fortsatt behov for sykmelding etter 5 dager bør diagnose og behandling revurderes.
- Smittefare ved må vurderes (spesielle yrkesgrupper)
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
- Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Versjon
Dato: 08.03.2016 Versjon 1.0
Referanser
- Folkehelseinstituttet, Smittevernveilederen. https://www.fhi.no/sm/smittevernveilederen/?term=
Siste faglige endring:
31. oktober 2016
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding er ofte ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt
- 1-7 dagers egenmelding eller sykmelding kan være nødvendig ved:
- Feber
- Nedsatt allmenntilstand
- Vurder gradert sykmelding ved fravær av feber og bedring av allmennsymptomer
- Ved fortsatt behov for sykmelding etter 7 dager bør pasientens tilstand og situasjon revurderes.
- Smittefare ved forkjølelse må vurderes (spesielle yrkesgrupper)
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Beskriver ikke forkjølelse/akutt rhinitt, nedre luftveisinfeksjon eller allergi.
- Beskriver en øvre luftveisinfeksjon med Infeksjon i bihuler med varighet mindre enn 30 dager:
- Akutt serøs sinusitt- inflammasjon i en eller flere bihuler uten suppurasjon.
- Akutt purulent sinusitt- infeksjon med pussansamling i en eller flere bihuler.
- Det er til dels stor variasjon i sykdomsforløpet med varighet 1 til 3 uker. Antibiotika vurderes ved varighet over en uke.
- Ved forverring av symptomer med tydelig redusert allmenntilstand, høy feber eller uttalte smerter bør tilstanden revurderes. Følgende komplikasjoner kan inntreffe: orbitacellulitt, meningitt, sepsis.
Råd om belastning/ avlastning
- Det kan være nødvendig med hvile ved systemiske symptomer, men sengeleie er ikke nødvendig. Tungt fysisk arbeid og trening frarådes hvis feber er til stede.
- Vanlige forholdsregler om smittevern i smittevernveilederen (FHI)
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding er ofte ikke nødvendig
- 1–7 dagers egenmelding eller sykmelding kan være nødvendig ved:
- Feber
- Nedsatt allmenntilstand
- Vurder gradert sykmelding ved fravær av feber og bedring av allmennsymptomer
- Ved fortsatt behov for sykmelding etter 7 dager revurder bør pasientens tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, comorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
- Smittefare ved forkjølelse må vurderes (spesielle yrkesgrupper)
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
- Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Versjon
Dato: 08.03.2016 Versjon 1.0
Referanser
- Helsedirektoratet, "Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten"
Siste faglige endring:
10. mai 2017
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding er ofte ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt
- 1-7 dagers egenmelding eller sykmelding kan være nødvendig ved:
- Feber
- Nedsatt allmenntilstand
- Vurder gradert sykmelding ved fravær av feber og bedring av allmennsymptomer
- Ved fortsatt behov for sykmelding etter 7 dager bør pasientens tilstand og situasjon revurderes.
- Smittefare må vurderes (spesielle yrkesgrupper)
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Beskriver ikke mononukleose. Streptokokkhals har egen tekst
- Beskriver tonsillitt av andre agens og peritonsillær abscess .
- Se også øvre luftveisinfeksjon.
- Beskriver klinisk påvist eller overveiende sannsynlig streptokokkinfeksjon.
- Forventet sykdomsvarighet er varierende. Feber og nedsatt allmenntilstand varer vanligvis 3-5 dager.
- Tilstanden kan være residiverende.
- Ved økende symptomer etter 2–3 dager eller varighet over 5–7 dager bør tilstanden revurderes.
- Følgende komplikasjoner kan forlenger forløpet: peritonsillær abscess (R76), otitt, sepsis, immunologiske komplikasjoner.
Råd om belastning/ avlastning
- Det er ofte nødvendig med hvile og minimal belastning inntil feberfrihet.
- For å beskytte mot smitte bør pasienten ta forholdsregler så lenge det er nødvendig og minst i ett døgn etter oppstart av eventuell antibiotika.
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding er ofte ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt
- 1–7 dagers egenmelding eller sykmelding kan være nødvendig ved:
- Feber
- Nedsatt allmenntilstand
- Vurder gradert sykmelding ved fravær av feber og bedring av allmennsymptomer
- Ved fortsatt behov for sykmelding etter 7 dager bør pasientens tilstand og situasjon revurderes.
- Smittefare ved må vurderes (spesielle yrkesgrupper)
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
- Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Versjon
Dato: 08.03.2016 Versjon 1.0
Referanser
- Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabehandling i primærhelsetjenesten
- Folkehelseinstituttet, Smittevernveilederen (fhi.no)
- Delmar CB et al. Antibiotics for sore throat: the Cochrane library 2007
Siste faglige endring:
31. oktober 2016
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding er ofte ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt
- 1–7 dagers egenmelding eller sykmelding kan være nødvendig ved feber, nedsatt allmenntilstand eller mye plager.
- Vurder gradert sykmelding ved fravær av feber og bedring av allmennsymptomer
- Ved fortsatt behov for sykemelding etter 2 uker vurder tilstand og situasjon.
- Smittefare må vurderes (spesielle yrkesgrupper)
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Teksten beskriver kun betennelse i stemmebånd og larynx. Tilstanden skyldes vanligvis viral eller bakteriell infeksjon.
- Teksten beskriver ikke heshet (egen prosedyre).
- Forventet sykdomsvarighet 1–7 dager.
- Med eller uten behandling går laryngitt hos voksne over i løpet av 7 til 10 dager. Kronisk laryngitt hos voksne kan være tegn på andre sykdommer og bør derfor vurderes av lege.
Råd om belastning/ avlastning
- Det kan være nødvendig med hvile/avlastning i 1–7 dager.
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding er ofte ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt
- 1–7 dagers egenmelding eller sykmelding kan være nødvendig ved feber, nedsatt allmenntilstand eller mye plager.
- Vurder gradert sykmelding ved fravær av feber og bedring av allmennsymptomer
- Ved fortsatt behov for sykemelding etter 2 uker vurder pasientens tilstand og situasjon.
- Smittefare ved må vurderes (spesielle yrkesgrupper)
Versjon
Dato: 17.03.2016 Versjon 1.0
Siste faglige endring:
31. oktober 2016
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding kan være nødvendig ved:
- Feber
- Nedsatt allmenntilstand
- Smittefare (spesielle yrker)
- Ved fortsatt behov for full sykmelding etter 7 dager vurder tilstand og situasjon.
- Alle tilstander må vurderes individuelt.
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Beskriver ikke øvre luftveisinfeksjoner, pneumoni, astma eller KOLS i forverring.
- Beskriver en nedre luftveisinfeksjon med hoste feber og spredte eller fokale fremmedlyder ved lungeauskultasjon, og som skyldes virus, mykoplasma eller klamydia.
- Det er til dels stor variasjon i sykdomsforløpet med varighet 1 til 4 uker. De fleste har symptomer fra 11 til 21 dager. Antibiotika forkorter hverken sykdomsforløp eller fravær fra arbeid ved virusinfeksjoner. Ved mykoplasma- eller klamydiabronkitter kan antibiotika ha effekt hvis behandlingen startes tidlig i forløpet.
- Ved forverring av symptomer med tydelig redusert allmenntilstand eller pustebesvær bør tilstanden revurderes. Følgende komplikasjoner kan påvirke forløpet: pneumoni, sepsis.
Råd om belastning/ avlastning
- Det kan være nødvendig med hvile ved systemiske symptomer, men sengeleie er ikke nødvendig. Tungt fysisk arbeid og trening frarådes hvis feber er til stede.
- Av hensyn til smittefare bør intensiteten av pasientens hoste vurderes. God håndhygiene anbefales.
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding kan være nødvendig ved:
- Feber
- Nedsatt allmenntilstand
- Smittefare (spesielle yrker)
- Ved fortsatt behov for full sykmelding etter 7 dager vurder tilstand og situasjon.
- Alle tilstander må vurderes individuelt.
Versjon
Dato: 03.08.2016 Versjon 1.0
Referanser
- Helsedirektoratet, «Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten»
Siste faglige endring:
31. oktober 2016
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding sjelden aktuelt, men alle tilstander må vurderes individuelt
- Vurder å endre diagnose ved behov for sykmelding eksempelvis KOLS.
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Inkluderer langvarig produktiv hoste, og er en ekslusjonsdiagnose.
- Inkluderer ikke KOLS, astma eller andre spesifikke årsaker til hoste.
- Tilstanden kan ha episodiske forverringer.
- Røykeslutt er vist å bedre prognosen.
Råd om belastning/ avlastning
- Fysisk aktivitet og trening er gunstig. Den fysiske yteevnen er sjelden særlig redusert.
- Ved episodiske forverringer kan funksjonsevnen være redusert.
- Viktig å unngå irritanter.
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding sjelden aktuelt, men alle tilstander må vurderes individuelt
- Vurder å endre diagnose ved behov for sykmelding eksempelvis KOLS.
Versjon
Dato: 16.02.2016 Versjon 1.0
Siste faglige endring:
31. oktober 2016
| Se tidligere versjoner
- Egenmelding eller sykmelding inntil 7 dager vil være nødvendig ved:
- Feber
- Nedsatt allmenntilstand
- Smittefare
- Ved fortsatt behov for sykmelding etter 7 dager bør diagnose og behandling revurderes.
- Alle tilstander vurderes individuelt.
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Beskriver ikke influensa pneumoni.
- Beskriver akutt infeksjon med influensa A eller B og influensaliknende sykdom med sår hals, høy feber, frysninger, hodepine og muskel-leddsmerter med evt. rhinoré, heshet og hoste.
- Klinisk diagnose under epidemier stilles på bakgrunn av feber, hodepine, muskelsmerter og hoste eller sår hals. Etiologi kan verifiseres med PCR på nasofarynksprøve.
- To-puklet feberkurve, feber over 3–5 dager og høy CRP gir mistanke om bakterielle komplikasjoner.
- Smittefare størst initialt, avtakende over 1–1,5 uke.
- Økt risiko for komplikasjoner hos personer med nedsatt infeksjonsforsvar og ved nye pandemiske influensastammer og fugleinfluensa.
Råd om belastning/ avlastning
- Aktivitetsnivå bør avpasses etter feber og nedsatt allmenntilstand og evt. smittefare
- For å hindre smitte av andre bør hoste direkte mot andre unngås og håndvask og bruk av munnbind vil redusere risiko for smitteoverføring.
- Vaksinasjon og bruk av antivirale midler motvirker spredning og er spesielt aktuelt hos personer med nedsatt infeksjonsresistens.
- Ved feber over 1 uke er det grunn til å revurdere pasientens tilstand.
Arbeid / sykmelding
- Egenmelding eller sykmelding inntil 7 dager vil være nødvendig ved:
- Feber
- Nedsatt allmenntilstand
- Smittefare
- Ved fortsatt behov for sykmelding etter 7 dager bør diagnose og behandling revurderes.
- Alle tilstander må vurderes individuelt.
Versjon
Dato: 08.03.2016 Versjon 1.0
Referanser
- Folkehelseinstituttet, Smittevernveilederen. https://www.fhi.no/sm/smittevernveilederen/?term=
Siste faglige endring:
31. oktober 2016
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding kan være nødvendig ved:
- Feber
- Nedsatt allmenntilstand
- Hoste
- Smittefare (spesielle yrker)
- Ved fortsatt behov for sykmelding etter 3 uker bør diagnose og behandling revurderes.
- Alle tilstander må vurderes individuelt.
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Beskriver ikke bronkitt, pneumonitt, tuberkulose, kikhoste, aspirasjonspneumoni.
- Beskriver kun klinisk overveiende sannsynlig bakteriell pneumoni, inkludert klamydia- og mycoplasmapneumoni.
- Forventet sykdomsvarighet 1–3 uker, avhengig av alder, allmenntilstand og eventuelle andre tilleggssykdommer. Feber og nedsatt allmenntilstand varer vanligvis i 3-7 dager, dyspnoe i 4-8 dager. Hoste og slapphet kan vedvare mer enn 2 uker. Ved klamydia- og mycoplasmapneumoni vil hosten vare enda lenger, også ved behandling.
- Ved økende symptomer etter 2–3 dager eller uendret tilstand etter 4 dager til tross for adekvat behandling, bør tilstanden revurderes.
- Følgende komplikasjoner kan påvirke forløpet: lungesvikt, lungeabscess, empyem, sepsis.
Råd om belastning/ avlastning
- Det vil ofte være nødvendig med hvile og avlastning i en periode på 1–2 uker.
- Smitterisikoen kan reduseres ved god hostehygiene og god håndhygiene. 2 døgn etter oppstart av adekvat antibiotika er det liten smitterisiko.
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding kan være nødvendig ved:
- Feber
- Nedsatt allmenntilstand
- Hoste
- Smittefare (spesielle yrker)
- Ved fortsatt behov for sykmelding etter 3 uker bør diagnose og behandling revurderes.
- Alle tilstander må vurderes individuelt.
Versjon
Dato: 16.02.2016 Versjon: 1.0
Siste faglige endring:
31. oktober 2016
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding er nødvendig. Alvorlig diagnose hvor sykehusinnleggelse alltid vil være påkrevet. Effekt av behandling, innleggelsesperiode, allmenntilstand og feber vil være med på å avgjøre varighet.
- Sykmelding vil ofte være nødvendig i 6 uker eller mer.
- Ved behov for sykmelding etter 8 uker vurdere pasientens tilstand og situasjon.
- Alle tilstander vurderes individuelt.
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Beskriver ikke bronkitt, pneumonitt, tuberkulose, kikhoste, aspirasjonspneumoni eller ukomplisert pneumoni.
- Beskriver kun radiologisk verifisert lungeabscess og/eller empyem.
- Forventet sykdomsvarighet opptil 6 uker, med svingende høy feber og redusert allmenntilstand, hoste (ofte med illeluktende ekspektort), evt. vekttap. Tilstanden opptrer ofte som komplikasjon til pneumoni eller etter aspirasjon. Sykehusinnleggelse vil være påkrevet.
Råd om belastning/ avlastning
Det vil alltid være nødvendig med sykehusinnleggelse, hvile og minimal belastning i en lang periode. Gjerne 6 uker eller mer.
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding er nødvendig. Alvorlig diagnose hvor sykehusinnleggelse alltid vil være påkrevet. Effekt av behandling, innleggelsesperiode, allmenntilstand og feber vil være med på å avgjøre varighet.
- Sykmelding vil ofte være nødvendig i 6 uker eller mer.
- Ved behov for sykmelding etter 8 uker vurdere pasientens tilstand og situasjon.
- Alle tilstander må vurderes individuelt.
Versjon
Dato 10.11.2015 Versjon 1.0
Referanser
- Folkehelseinstituttet, Smittevernveilederen. https://www.fhi.no/sm/smittevernveilederen/?term=
- Norsk legemiddelhåndbok. http://legemiddelhandboka.no/
Siste faglige endring:
31. oktober 2016
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
- Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår.
- Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
- De fleste pasienter med kreft vil bli friske og komme tilbake i arbeid, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
- Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid være avgjørende for sykmeldingsvurderingen
- Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
- Alle tilstander må vurderes individuelt.
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Kreft i lunger spenner mellom asymptomatisk sykdom til sykdom med spredning og betydelig påvirket allmenntilstand. Selve behandlingen, eksempelvis operasjon, stråling og /eller cellegift påvirker funksjonsevnen. Psykiske reaksjoner og fatigue/tretthetstilstander forekommer ofte ved kreftsykdom. Sykdommens forløp vil variere sterkt, likeså den enkeltes evne og mulighet til å mestre belastningene.
- Lungefunksjon kan påvirkes av behandlingen og sykdommen i seg selv .
- (Spesifikke opplysninger om vedkommende kreftform om nødvendig: )
Råd om belastning/ avlastning
- Utredning og behandling krever i de fleste tilfeller tilpasning av aktivitetsnivå. Det vil være individuelle forskjeller i behovet for avlastning. Faktorer som bestemmer dette er sykdommens alvorlighetsgrad, behandlingens konsekvenser og pasientens totale situasjon. Det er positivt å leve et mest mulig normalt liv med henblikk på sosial kontakt og fysisk aktivitet, der hvor det er mulig. Ved symptomgivende sykdom vil smerter, kvalme og tretthet være vanlige symptomer som krever avlastning. Medikamentpåvirkning kan også spille inn.
Arbeid / sykmelding
Alle tilstander må vurderes individuelt. Husk også at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
- Sykmelding må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
- Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår.
- Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
- De fleste pasienter med kreft vil bli friske og komme tilbake i arbeid, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
- Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid være avgjørende for sykmeldingsvurderingen
- Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
Versjon
Dato: 16.02.2016 Versjon: 1.0
Siste faglige endring:
31. oktober 2016
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
- Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår og en periode etter avsluttet behandling.
- Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
- Noen pasienter med kreft i øre-, nese- og halsområdet vil bli friske og komme tilbake i arbeid, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
- Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
- Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Kreft i bihulene er sjelden.
- Symptomer ved bihulekreft er avhengig av stadium, og kan spenne mellom isolert nesetetthet og betydelig påvirket allmenntilstand.
- Behandlingen er operasjon hvis mulig, ofte i kombinasjon med strålebehandling. Cellegift brukes i noen grad.
- Selve behandlingen, eksempelvis operasjon, stråleterapi og /eller cellegift påvirker funksjonsevnen.
- Psykiske reaksjoner og fatigue/tretthetstilstander forekommer ofte ved kreftsykdom.
- Sykdommens forløp vil variere sterkt, likeså den enkeltes evne og mulighet til å mestre belastningene.
Råd om belastning/ avlastning
- Utredning og behandling krever i de fleste tilfeller tilpasning av aktivitetsnivå.
- Det vil være individuelle forskjeller i behovet for avlastning. Faktorer som bestemmer dette er sykdommens alvorlighetsgrad, behandlingens konsekvenser og pasientens totale situasjon.
- Det er positivt å leve et mest mulig normalt liv med henblikk på sosial kontakt og fysisk aktivitet, der hvor det er mulig.
- Ved symptomgivende sykdom vil smerter, kvalme og tretthet være vanlige symptomer som krever avlastning. Medikamentpåvirkning kan også spille inn.
- Økt infeksjonstilbøyelighet under cellegiftbehandling
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
- Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår.
- Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
- De fleste pasienter med kreft vil bli friske og komme tilbake i arbeid, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
- Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
- Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
Versjon
Dato: 31.10.2016 Versjon: 1.0
Siste faglige endring:
08. februar 2018
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
- Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår og en periode etter behandling.
- Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
- Mange pasienter med kreft vil bli friske og komme tilbake i arbeid, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
- Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
- Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Anbefalingen beskriver kreft i nese, tunge, munnhule og svelg.
- Symptomer er avhengig av type og stadium.
- Behandlingen er kirurgi, strålebehandling og cellegift, gjerne i kombinasjon over tid.
- Selve behandlingen, eksempelvis operasjon, stråleterapi og /eller cellegift påvirker funksjonsevnen.
- Mange pasienter vil utvikle funksjonsproblemer etter behandling (munntørrhet, svelgvansker, problemer med å bruke stemmen) eller få seneffekter som påvirker deres helsetilstand.
- Psykiske reaksjoner og fatigue/tretthetstilstander forekommer ofte ved kreftsykdom.
- Sykdommens forløp vil variere sterkt, likeså den enkeltes evne og mulighet til å mestre belastningene.
Råd om belastning/ avlastning
- Utredning og behandling krever i de fleste tilfeller tilpasning av aktivitetsnivå.
- Det vil være individuelle forskjeller i behovet for avlastning. Faktorer som bestemmer dette er sykdommens alvorlighetsgrad, behandlingens konsekvenser og pasientens totale situasjon.
- Det er positivt å leve et mest mulig normalt liv med henblikk på sosial kontakt og fysisk aktivitet, der hvor det er mulig.
- Ved symptomgivende sykdom vil smerter, kvalme og tretthet være vanlige symptomer som krever avlastning. Medikamentpåvirkning kan også spille inn.
- Økt infeksjonstilbøyelighet under cellegiftbehandling
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen.
- Ved stråleterapi eller cellegiftbehandling er det vanlig å være helt sykmeldt så lenge behandling pågår.
- Etter operasjoner vil det være nødvendig med hel sykmelding en periode avhengig av type og størrelse på inngrep.
- Mange pasienter med kreft vil bli friske og komme tilbake i arbeid, det er derfor positivt å holde kontakt med arbeidsplassen gjennom sykdomsforløpet. Et alternativ er gradert sykmelding i perioder hvor det er mulig.
- Ved alvorlig kreftsykdom med dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid ilegges betydelig vekt i sykmeldingsvurderingen
- Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
Versjon
Dato: 31.10.2016 Versjon: 1.0
Siste faglige endring:
08. februar 2018
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig i stabil fase, men alle tilstander må vurderes individuelt
- Sykmelding er aktuelt når arbeidskravene overstiger yteevnen. Det kan være aktuelt med arbeidsbytte og for noen varig uførhet.
- Sykmelding på 7-10 dager er vanlig ved episodiske forverringer
- Gradert sykmelding kan benyttes for å tilpasse arbeidskravene
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Inkluderer KOLS.
- Tilstanden er kronisk og progredierende med episodiske forverringer.
- Det er svært stor variasjon i alvorlighetsgrad.
- Røykeslutt er vist å bedre prognosen.
- Tidlig lungerehabilitering anbefales for å bedre funksjonsevnen mtp. yrkesaktivitet.
Råd om belastning/ avlastning
- Fysisk aktivitet og trening er gunstig. Den fysiske yteevnen kan være betydelig redusert.
- Ved episodiske forverringer kan funksjonsevnen være ytterligere redusert.
- Tilpasning av aktivitet etter yteevne.
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig i stabil fase, men alle tilstander må vurderes individuelt
- Sykmelding er aktuelt når arbeidskravene overstiger yteevnen. Det kan være aktuelt med arbeidsbytte og for noen varig uførhet.
- Sykmelding på 7-10 dager er vanlig ved episodiske forverringer
- Gradert sykmelding kan benyttes for å tilpasse arbeidskravene
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
- Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Versjon
Dato: 16.02.2016 Versjon 1.0
Referanser
- Veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging av KOLS (2012). helsedirektoratet.no/retningslinjer/kols
Siste faglige endring:
31. oktober 2016
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved kontrollert astma, men alle tilstander må vurderes individuelt.
- Full eller gradert sykmelding kan være nødvendig i 3-4 dager (eventuelt egenmelding), tidvis inntil 2 uker ved forverring med redusert fysisk yteevne.
- Gradert sykmelding kan benyttes for å tilpasse belastning.
- Ved behov for sykmelding etter 2 uker revurder tilstand og situasjon.
- Annet arbeid bør vurderes hvis utløsende faktorer ikke kan fjernes fra arbeidsoppgavene
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Astma er en kronisk sykdom som kan være i en stabil, kontrollert fase eller i en ustabil, ukontrollert fase.
- Infeksjoner, allergener og flere andre ytre faktorer kan gi økte symptomer og føre til luftveisobstruksjon og at astmaen blir ustabil og ukontrollert.
- Det kan være stor variasjon i styrken og varigheten av symptomer mellom forskjellige individer med astma og mellom de enkelte anfall.
- Optimal medisinering kan bidra til stabilisering og best mulig funksjon.
- Eksponeringer i arbeidsmiljøet kan utøse eller forverre astma.
Råd om belastning/ avlastning
- Rådene må tilpasses den kliniske tilstanden.
- Generell fysisk aktivitet er anbefalt.
- Utløsende faktorer skal unngås/fjernes.
- Fjerning/unngåelse av utløsende faktorer er avgjørende for en god prognose. Anbefalingen er livslang.
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved kontrollert astma.
- Full eller gradert sykmelding kan være nødvendig i 3-4 dager, tidvis inntil 2 uker ved forverring med redusert fysisk yteevne.
- Gradert sykmelding kan benyttes for å tilpasse belastning.
- Ved behov for sykmelding etter 2 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass)
- Annet arbeid bør vurderes hvis utløsende faktorer ikke kan fjernes fra arbeidsoppgavene
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
- Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene
Versjon
Dato: 16.02.2016 Versjon 1.0
Siste faglige endring:
31. oktober 2016
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig. Det kan være nødvendig med tilrettelegging av arbeid der hvor arbeidskravene gjør det nødvendig.
- Inntil 5 dager sykmelding eller egenmelding kan være nødvendig for pasienter med alvorlig grad av allergisk rinitt.
- Husk helsekrav ved en del yrker, ved bruk av medisiner som nedsetter oppmerksomhet og eller fører til tretthet. Vurder tilrettelegging
- Alle tilstander må vurderes individuelt
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Teksten beskriver kun pollenutløst allergisk rhinitt. Teksten beskriver ikke rhinitt av andre årsaker.
- Typiske symptomer er nesetetthet, blank sekresjon, kløe i nesa og nysing.
- Allergisk konjunktivitt kan ledsage tilstanden.
- Allergisk rinitt oppfattes som en systemsykdom og kan være ledsaget av allmennsymptomer som tretthet, slapphet og hodepine.
- Tablettbehandling kan påvirke oppmerksomhet og føre til tretthet
Råd om belastning/ avlastning
- Redusere eksponering for allergen.
- Ta hensyn til allmensymptomer og eventuell nedsatt oppmerksomhet og tretthet
Arbeid / sykmelding
- Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig. Det kan være nødvendig med tilrettelegging av arbeid der hvor arbeidskravene gjør det nødvendig.
- Inntil 5 dager sykmelding eller egenmelding kan være nødvendig for pasienter med alvorlig grad av allergisk rinitt.
- Husk helsekrav ved en del yrker, ved bruk av medisiner som nedsetter oppmerksomhet og eller fører til tretthet. Vurder tilrettelegging.
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
- Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene
Versjon
Dato: 17.03.2016 Versjon 1.0
Siste faglige endring:
31. oktober 2016
| Se tidligere versjoner
- Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, forverringer av tilstanden (eksempelvis infeksjoner), behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen. Lengden og graden på en sykmelding må deretter vurderes løpende
- Kort sykmelding, eller egenmelding, kan være nødvendig for å gjennomføre oppfølging og
kontroll. - Gradert sykmelding sikrer kontakt med arbeidsplassen og tilpasser belastning når arbeidet ikke kan tilpasses på annen måte.
- Ved behov for sykmelding lengre enn 3 måneder er det grunn revurdere pasientens situasjon i samråd med spesialist for varige tiltak (arbeidsrettede eller gradert/hel uførepensjon). Ved lav funksjon og dårlig prognose dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid være avgjørende for sykmeldingsvurderingen.
- Arbeidsgivers fritak for arbeidsgiveransvar er et aktuelt virkemiddel for pasienter med cystisk fibrose og høyt fravær.
- Alle tilstander må vurderes individuelt.
Råd om belastning/ avlastning
- Aktivitet anbefales så langt det er mulig og gir mestringsfølelse.
- Reduksjon av aktivitet er ofte nødvendig ved forverringer (pneumoni, hyperglykemi, obstipasjon osv).
- Ved kronisk redusert funksjon, vil grad av funksjonstap avgjøre hvor mye aktiviteten må reduseres og tilpasset aktivitet opprettholdes.
- Mulighet for belastning avhenger av årsak til funksjonstap
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen.
Medisinske forhold
Teksten dreier seg om voksne pasienter med cystisk fibrose
- Cystisk Fibrose er en kronisk multiorgansykdom med gradvis forverring. Infeksjoner, eksacerbasjoner og forverringer med årsak fra eksokrine organer og lunger (pneumoni, hyperglykemi, obstipasjon osv) må forventes.
- Det er noe variasjon i forløpet avhengig av genetisk variant.
- Behandlingen bør følges på CF senter.
- Det må tas hensyn til individuelle variasjoner i tilstanden ved samme diagnose.
Råd om belastning/ avlastning
- Aktivitet anbefales så langt det er mulig og gir mestringsfølelse.
- Reduksjon av aktivitet er ofte nødvendig ved forverringer (pneumoni, hyperglykemi, obstipasjon osv).
- Ved kronisk redusert funksjon, vil grad av funksjonstap avgjøre hvor mye aktiviteten må reduseres og tilpasset aktivitet opprettholdes.
- Mulighet for belastning avhenger av årsak til funksjonstap
Arbeid / sykmelding
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
- Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
- Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, forverringer av tilstanden (eksempelvis infeksjoner), behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen. Lengden og graden på en sykmelding må deretter vurderes løpende
- Kort sykmelding, eller egenmelding, kan være nødvendig for å gjennomføre oppfølging og
kontroll. - Gradert sykmelding sikrer kontakt med arbeidsplassen og tilpasser belastning når arbeidet ikke kan tilpasses på annen måte.
- Ved behov for sykmelding lengre enn 3 måneder er det grunn revurdere pasientens situasjon i samråd med spesialist for varige tiltak (arbeidsrettede eller gradert/hel uførepensjon). Ved lav funksjon og dårlig prognose dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid være avgjørende for sykmeldingsvurderingen.
- Arbeidsgivers fritak for arbeidsgiveransvar er et aktuelt virkemiddel for pasienter med cystisk fibrose og høyt fravær.
Versjon
Dato 11.04.16 Versjon 1.0
Siste faglige endring:
31. oktober 2016
| Se tidligere versjoner
Siste faglige endring: 08. februar 2018