Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
§ 6-2. Krav til avtalens innhold
Avtalen skal som et minimum omfatte:
enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre,
retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester,
retningslinjer for innleggelse i sykehus,
beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter § 3-5 tredje ledd,
retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon,
retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering,
samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid,
samarbeid om jordmortjenester,
samarbeid om IKT-løsninger lokalt,
samarbeid om forebygging,
omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden,
konkret beskrivelse av hvordan partene sammen skal utvikle og planlegge tjenestene og
samarbeid om ytelse av helse- og omsorgstjenester til barn og unge med sammensatte vansker og lidelser, og som derfor mottar tjenester fra begge forvaltningsnivåene.
Når det avtales samarbeidstiltak, må avtalen klargjøre ansvarsforholdene, herunder må arbeidsgiveransvaret avklares. Videre må det avtales hvordan samarbeidstiltaket skal organiseres og finansieres.
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven), kapittel 6, § 6-2
Kilde: lovdata.no
§ 6-2 Krav til avtalens innhold (1. ledd) definerer områder som et minimum skal fremgå av samarbeidsavtalene. Kommuner og helseforetak kan velge å inngå samarbeidsavtaler om mer enn disse.
Veiledning til de 13 punktene gis i tilknytning til hvert punkt, og skal ses i sammenheng.
§ 6-2 Krav til avtalens innhold (2. ledd) er gjeldende for alle samarbeidstiltak.
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
§ 6-2. Krav til avtalens innhold
enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre,
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 6-2 nr. 1
Samhandlingsområder tar utgangspunkt i pasienter og brukeres behov. Formålet er å bidra til helhetlige og gode pasientforløp. Samarbeidsavtalen utformes i tråd med dagens lovverk, nasjonale føringer (eksempelvis prioriteringsveilederne) og kunnskapsbasert praksis, men med rom for lokale tilpasninger.
Lovfestet oppgavefordeling
Selv om kommuner og helseforetak står fritt til å avtale hvilke oppgaver som skal utføres hvor og av hvem, endrer ikke dette sørge for-ansvaret (det overordnede ansvaret). Dersom oppgaveutførelsen fraviker den lovpålagte ansvarsplasseringen må dette tydeliggjøres i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a.
Helselovgivningen regulerer ansvar og roller på et overordnet nivå, og fordeler ikke oppgaver i detalj. Det vil derfor være behov for lokale avklaringer på flere områder. Dialog mellom partene er nødvendig for å avklare eventuelle gråsoner. En samarbeidsavtale er et viktig tiltak for å redusere eventuelle problemer som kan oppstå som følge av gråsoner mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Faglig forsvarlighet
Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.
Helseforetak og kommuner kan samarbeide om finansiering av oppgaver, men ikke avtale seg bort fra ansvaret for å finansiere helse- og omsorgstjenester som faller inn under den lovfestede oppgavefordelingen. Finansieringsordninger skal støtte opp om felles samhandling og nye måter å yte tjenester på. Ved samarbeid og levering av tjenester fra eksterne leverandører, gjelder regelverk for offentlige anskaffelser. Temaside om helsefellesskap.
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
§ 6-2. Krav til avtalens innhold
retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester,
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven), kapittel 6, § 6-2 første ledd nr. 2
Kilde: lovdata.no
Ved samarbeidstiltak, må avtalen klargjøre ansvarsforholdene, herunder arbeidsgiveransvaret, jf. § 6-2 Krav til avtalens innhold (2.ledd). Organisering og finansiering av samarbeidstiltaket må avtales.
Kommuner og helseforetak skal sammen utarbeide retningslinjer for helhetlige og sammenhengende tjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester i kortere eller lengre perioder, herunder pasienter som har rett til individuell plan.
Partene må ha fokus på spesielt sårbare situasjoner:
overganger mellom tjenestenivåer
personer som mottar tjenester fra begge nivåer samtidig
Samarbeidsavtalen kan beskrive
kommunikasjon/ informasjonsutveksling ved innleggelse, opphold og utskrivning av pasienter med behov som strekker seg ut over ordinære rutiner for inn- og utskrivning, inkludert private tjenestetilbydere
samarbeid mellom de koordinerende enhetene for habilitering og rehabilitering, i henholdsvis kommuner og helseforetak
rutiner for iverksetting av individuelle planer, herunder melding fra spesialisthelsetjenesten til koordinerende enhet i kommunen og oppnevning av koordinator
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
§ 6-2. Krav til avtalens innhold
retningslinjer for innleggelse i sykehus,
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven), kapittel 6, § 6-2 første ledd nr. 3
Kilde: lovdata.no
Kommuner og helseforetak skal ha felles retningslinjer for innleggelse i sykehus
Ansvarsforhold ved samarbeidstiltak, inkludert arbeidsgiveransvaret må klargjøres, og organisering og finansiering av tiltak må beskrives i samarbeidsavtalen, jf. § 6-2 Krav til avtalens innhold (2.ledd).
Beskrive håndtering av behov for ledsager/perosnlig assistent ved innleggelse
Aktuell kontaktinformasjon: hvor denne finnes og gjøres kjent.
I hovedsak er det fastlege eller legevaktslege som henviser pasienten til innleggelse på sykehus. Involvering av allmennlegetjenesten i utarbeidelse av retningslinjer for innleggelse er derfor viktig.
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
§ 6-2. Krav til avtalens innhold
beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter § 3-5 tredje ledd,
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven), kapittel 6, § 6-2 første ledd nr. 4
Kilde: lovdata.no
Kommunalt øyeblikkelig-hjelp døgntilbud innebærer en tverrfaglig tjeneste som ivaretar krav til observasjon, utredning og behandling av personer i kommunens lovfestede ansvarsnivå både innen somatikk, psykisk helse- og rus.
Ansvarsforhold ved samarbeidstiltak, inkludert arbeidsgiveransvaret må klargjøres, og organisering og finansiering av tiltak må beskrives i samarbeidsavtalen, jf. § 6-2 Krav til avtalens innhold (2.ledd).
Samarbeidsavtalen bør beskrive
Hva som finnes av kommunale øyeblikkelig hjelp-tilbud med angivelse av antall plasser, målgrupper innen somatikk og psykisk helse og rus eller eventuelle begrensninger (eksempelvis kompetanse, eller fysiske begrensninger). Kommunene er ansvarlig for oppdatering av informasjonen.
Samarbeid om kompetanse og digitale løsninger
Samordning av dette tjenestetilbudet med øvrige deler av den akuttmedisinske tjenesten
Omforente kriterier til hva innholdet i tilbudet skal være, kan bidra til et godt pasientsamarbeid
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
§ 6-2. Krav til avtalens innhold
retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon,
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven), kapittel 6, § 6-2 første ledd nr. 5
Kilde: lovdata.no
Ansvarsforhold ved samarbeidstiltak, inkludert arbeidsgiveransvaret må klargjøres, og organisering og finansiering av tiltak må beskrives i samarbeidsavtalen, jf. § 6-2 Krav til avtalens innhold (2.ledd).
Samarbeidsavtalen bør beskrive
Varslingsrutiner til relevante instanser i kommunen
Kriterier for at en pasient vurderes å være utskrivningsklar
Hvordan helseforetaket og kommunen sammen skal planlegge utskriving og videre oppfølging av pasientene
Nødvendig kommunikasjon/informasjon som tydeliggjør behov for videre oppfølging og legger til rette for et godt pasientforløp
Informasjonsformidling til pasient og pårørende
Vurdering av behov for hjelpemidler, og eventuelt bestilling av dette
Hvordan partene vil innfri krav til forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter
Om det er utarbeidet tiltaksplaner for å møte situasjoner med økt antall utskrivningsklare pasienter
Kommunens og helseforetakets ansvar for å planlegge utskrivning når en pasient innlegges i helseinstitusjon i spesialisthelsetjenesten, er regulert i forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Forskriften gir regler om helseinstitusjonens plikt til å varsle kommunen på ulike stadier i behandlingsforløpet, samt bestemmelser om når en pasient er utskrivningsklar og om kommunens plikt til bl.a. å ta imot pasienten etter utskrivning.
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
§ 6-2. Krav til avtalens innhold
retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering,
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven), kapittel 6, § 6-2 første ledd nr. 6
Kilde: lovdata.no
Ansvarsforhold ved samarbeidstiltak, inkludert arbeidsgiveransvaret må klargjøres, og organisering og finansiering av tiltak må beskrives i samarbeidsavtalen, jf. § 6-2 Krav til avtalens innhold (2.ledd).
Samarbeidsavtalen bør beskrive
Tiltak som tilrettelegger for kompetanseheving på tvers av tjenestenivåene, herunder felles møteplasser, faglige nettverk, opplæring, digitale læringsressurser, hospiteringer, kvalitetsarbeid, pasientsikkerhetsarbeid mm.
Deling av nøkkeldata
Involvering av pasienter, brukere og pårørende i faglige møteplasser.
Ivaretakelse av gjensidig veiledningsplikt.
Samarbeid om å rekruttere og beholde kvalifisert helsepersonell
Tiltak for å sikre kompetanse ved oppgaveoverføring
Informasjon og dialog om endringer i driftsforhold som vil ha innvirkning på samarbeidspartens drift
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
§ 6-2. Krav til avtalens innhold
samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid,
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven), kapittel 6, § 6-2 første ledd nr. 7
Kilde: lovdata.no
I helse- og omsorgstjenesteloven § 8-3 står det at "kommunen skal medvirke til og tilrettelegge for forskning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten." Kommunene har også plikt til å medvirke til undervisning og praktisk opplæring av helsepersonell, herunder videre- og etterutdanning. Kommunens medvirkning er knyttet til praksisdelen av aktuelle utdanninger.
Ansvarsforhold ved samarbeidstiltak, inkludert arbeidsgiveransvaret må klargjøres, og organisering og finansiering av tiltak må beskrives i samarbeidsavtalen, jf. § 6-2 Krav til avtalens innhold (2.ledd).
Samarbeidsavtalen bør under dette punktet i tillegg til forskning og utdanning, også inkludere samarbeid om innovasjon.
Samarbeidsavtalen bør beskrive
Samarbeid med utdannings- og forskningsinstitusjoner, inkludert dialog om kapasitet og behov for ulike utdanninger
Samarbeid om praksisstudieplasser, samt tilbud til lærlinger
Felles satsningsområder for forskning og innovasjon
Felles eller gjensidig kompetanseheving gjennom opplæring av ansatte
Samarbeid ved kapasitets- eller rekrutteringsutfordringer
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
§ 6-2. Krav til avtalens innhold
samarbeid om jordmortjenester,
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven), kapittel 6, § 6-2 første ledd nr. 8
Kilde: lovdata.no
Punkt 8 omfatter svangerskapsomsorg, fødselshjelp og barselomsorg, ikke bare jordmortjenester.
Ansvarsforhold ved samarbeidstiltak, inkludert arbeidsgiveransvaret må klargjøres, og organisering og finansiering av tiltak må beskrives i samarbeidsavtalen, jf. § 6-2 Krav til avtalens innhold (2.ledd).
Samarbeidsavtalen bør beskrive
Samhandling om oppgaver innenfor svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, inklusive oppfølging av risikoutsatte kvinner, familier og nyfødte barn
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
§ 6-2. Krav til avtalens innhold
samarbeid om IKT-løsninger lokalt,
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven), kapittel 6, § 6-2 første ledd nr. 9
Kilde: lovdata.no
Mål med digitalisering
Helse- og omsorgssektoren er en stor bruker av digitale løsninger i direkte pasientbehandling, i forvaltning og drift av institusjonene, innen medisinsk og helsefaglig forskning og i utdanning av helsepersonell. Digitalisering og riktig bruk av teknologi kan bidra til økt effektivitet, møte utfordringer fra den demografiske utviklingen, fremtidig mangel på helsepersonell og tilgang på likeverdig helsehjelp i hele landet. Digitalisering bør ha som mål å ivareta helse- og omsorgstjenestens kjerneoppgaver i møtet med pasienter og brukere, samtidig som kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid ivaretas på en forsvarlig måte.
Trygg og effektiv deling
Lokale IKT- løsninger skal ivareta digital samhandling ved bruk av digitale tjenester og plattformer som knytter helse- og omsorgstjenestene sammen. Dette skal gi en trygg og effektiv deling av helseinformasjon mellom virksomheter, helsepersonell og overfor innbygger.
Beskrive ansvarsforhold
Ansvarsforhold ved samarbeidstiltak, inkludert arbeidsgiveransvaret må klargjøres, og organisering og finansiering av tiltak må beskrives i samarbeidsavtalen, jf. § 6-2 Krav til avtalens innhold (2.ledd).
Digital transformasjon er ikke å digitalisere dagens tjenester og prosesser
Omstillingen handler om
å endre de grunnleggende måtene virksomhetene løser oppgavene på ved hjelp av teknologi. Det innebærer at virksomhetene gjennomgår radikale endringer med mål om bedre brukeropplevelser og smartere og mer effektiv oppgaveløsning.
at tilnærming fører til at organisasjonen må endres, ansvar flyttes, regelverket skrives om, eller prosesser designes på nytt. Dette handler om endringsledelse, kompetanse- og organisasjonsutvikling og forvaltningspolitikk.
Innføring og bruk av lokale IKT-løsninger og digital samhandling må skje innenfor rammene av nasjonal tilrettelegging. Kommuner og helseforetak bør samarbeide om å legge til rette for at informasjonsutveksling foregår elektronisk og over Norsk Helsenett.
Informasjonsutvekslingen bør i tillegg omfatte andre relevante aktører. Samarbeidet bør etablere omforente mål og tiltak for digitale helsetjenester i tråd med utviklingsplanen i helseregionen, mål i nasjonal helse- og samhandlingsplan og nasjonal e-helsestrategi.
Samarbeidet kan omfatte anskaffelser, drift og vedlikehold av løsninger som bidrar til bedre oppnåelse av prinsippene for helhetlige pasientforløp i helsefellesskapets virkeområde. Ved elektronisk samhandling stilles et spesielt ansvar til avtalepartenes tilrettelegging slik at helsepersonell får mulighet til å kvalitetssikre at det benyttes korrekt meldingstype, at det faglige innholdet er tilfredsstillende, og at meldingen blir sendt til riktig mottaker.
Samarbeidsavtalen bør beskrive
Formål med digitalisering og IKT-løsninger lokalt som samsvarer med nasjonal e-helsestrategi, herunder innføring og bruk av nasjonale e-helseløsninger
Gjeldende digitale samhandlingsløsninger for kommunikasjon og informasjonsdeling mellom kommuner og helseforetak
Digitale løsninger som brukes til veiledning og konsultasjoner mellom aktuelle fagmiljø, og med pasienter og pårørende
Legetjenestens, herunder fastlegeordningen, rolle og medvirkning i digital samhandling innad i kommunen og med spesialisthelsetjenesten
Organisatorisk tilrettelegging, digital kompetanseutvikling og elektroniske læringsplattformer
Utstyr for oppfølging av og digitale løsninger for kommunikasjon med pasienter
Rutiner for å redusere uønskede hendelser og håndtering av avvik
Om relevant, vurdere «interkommunalt samarbeid» for innkjøp og ibruktakelse av ny teknologi og digitale løsninger. Kommunene oppfordres til å orientere seg om mulighetene for å søke statlige tilskuddsordninger som er etablert for å støtte dette.
Rammer for tjenesteutvikling og innovasjon på tvers av primær- og spesialisthelsetjeneste, inkludert inklusjon og forankring i relevante styringsorganer.
Ved implementering av digitale løsninger som involverer både kommuner og helseforetak bør ansvar knyttet til drift, forvaltning, oppgradering, melding og handtering av avvik tydeliggjøres.
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
§ 6-2. Krav til avtalens innhold
samarbeid om forebygging,
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven), kapittel 6, § 6-2 første ledd nr. 10
Kilde: lovdata.no
Ansvarsforhold må klargjøres
Ansvarsforhold ved samarbeidstiltak, inkludert arbeidsgiveransvaret må klargjøres, og organisering og finansiering av tiltak må beskrives i samarbeidsavtalen, jf. § 6-2 Krav til avtalens innhold (2.ledd).
Kommuner og helseforetak bør tilegne seg felles kompetanse, forståelse og terminologi innenfor forebyggende og helsefremmende arbeid.
Synliggjøring av tilgjengelige forebyggende tjenester/tiltak som forebygger sykdom, skade, funksjonstap og sosiale problemer kan være nyttig og formålstjenlig for begge parter. Det vil gjøre det enklere å se tiltak innen ulike samfunnsområder i sammenheng.
Kommuner og helseforetak bør gjøre en felles prioritering av tiltak.
Samarbeidsavtalen bør beskrive
Forebyggende og helsefremmende tiltak der samarbeid vurderes hensiktsmessig
Forebyggende tiltak knyttet til de fire pasientgruppene som barn og unge, kronisk syke, eldre og personer med alvorlig psykiske lidelser og rus
Råd og bistand vedrørende miljø- og grupperettede tiltak, herunder bistand ved miljøhendelser med helsemessige konsekvenser
Samarbeid og forebyggende tiltak om smittevern og beredskapsarbeid
Samarbeid med lag og organisasjoner
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
§ 6-2. Krav til avtalens innhold
omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden,
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven), kapittel 6, § 6-2 første ledd nr. 11
Kilde: lovdata.no
Etter Nasjonal helseberedskapsplan (regjeringen.no) skal kommuner og helseforetak utarbeide beredskapsplaner innen helse- og omsorgstjenester. Beredskapsplaner skal utarbeides av alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, og er omfattet av helseberedskapsloven § 1-3. Flere særlover og forskrifter regulerer ansvaret nærmere på ulike områder.
Etter akuttmedisinforskriften skal kommunene og de regionale helseforetakene sikre en hensiktsmessig og koordinert innsats i de ulike tjenestene i den akuttmedisinske kjeden, og sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter slik at befolkningen ved behov for øyeblikkelig hjelp, mottar forsvarlige og koordinerte akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus.
Virksomheter som yter akuttmedisinske tjenester skal sikre at personellet som utfører tjenestene får nødvendig opplæring og trening i å utføre egne arbeidsoppgaver og trening i samhandling og samarbeid mellom alle leddene i den akuttmedisinske kjeden.
Alle deler av helse- og omsorgstjenesten som er en del av den akuttmedisinske beredskapen, skal kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett og ved det sikre prioritert informasjonsflyt både innenfor og mellom medisinske institusjoner, til mobile enheter og til samarbeidende etater.
Beredskap og den akuttmedisinske kjeden er tett koblet sammen og regulert i samme punkt i loven. Det er derfor viktig å se disse to områdene i sammenheng slik at planer og praktiske øvelser kan ha en tett kobling.
Ansvarsforhold ved samarbeidstiltak, inkludert arbeidsgiveransvaret må klargjøres, og organisering og finansiering av tiltak må beskrives i samarbeidsavtalen, jf. § 6-2 Krav til avtalens innhold (2.ledd).
Samarbeid om beredskap
Statsforvalter har en sentral rolle i samordning og koordinering innen helseberedskap, og er kontaktpunkt om samarbeid med kommunene om beredskap. Helseberedskapens formål er å verne befolkningens liv og helse, og sørge for medisinsk behandling, pleie og omsorg til berørte personer i kriser og krig. Det skal planlegges og gjennomføres øvelser som involverer folkehelseområdet og helse- og omsorgstjenestene (Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid). Å teste planverk, øve og evaluere organisasjonen skaper forbedring og læring for ansatte og organisasjon.
Informasjon må deles mellom helseforetak og kommuner i opptaksområdet, og mellom helseforetak/regionale helseforetak og statsforvalter ved situasjoner som kan få:
Konsekvenser for tjenestetilbudet i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten
Betydning for statsforvalterens regionale samordningsansvar
Informasjonsdelingen skal gjøres i henhold til gjeldene mal for situasjonsrapportering.
Om beredskap skal samarbeidsavtalen beskrive
samarbeid med f.eks. Sivilforsvaret, Heimevernet, frivillige og ideelle organisasjoner og aktører nevnt i helseberedskapsloven § 1-3, organisasjoner og andre samarbeidspartnere, både i forebyggende arbeid og ved uønskede hendelser
møtestruktur, og ønsket deltakelse i møtene
risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) som grunnlag for planer
planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser for ulike hendelsessenarioer
felles kompetanseutvikling og opplæring innen beredskapsarbeid og smittevern
løsning av konkrete beredskapsutfordringer
varslingspunkter
forsyningssikkerhet for legemidler, medisinsk forbruksmateriell, smittevernutstyr og medisinsk utstyr
Kommuner og helseforetak skal sikre at den akuttmedisinske kjeden samlet sett er tilgjengelig og av god kvalitet. Den akuttmedisinske kjeden omhandler kommunalt ansatt helsepersonell, fastlege, legevakt, kommunal legevaktsentral, akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK-sentral), bil-, båt- og luftambulanse, samt akuttmottak i sykehus. I tillegg kan kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud sees som supplement til den akuttmedisinske kjeden.
Helsepersonelloven §7 setter krav til helsepersonells kompetanse om straks å gi rask og nødvendig helsehjelp. Kommuner og helseforetak bør sikre standardiserte metoder for opplæring, simulering og kompetanseheving for å observere, vurdere og gi rask respons ved forverret helsetilstand. Trening av akuttmedisinske team er et viktig virkemiddel for å sikre god pasientsikkerhet, kvalitet og samhandling. Akuttmedisinforskriften § 4 påpeker at det skal gjennomføres trening i samhandling og samarbeid mellom alle ledd i den akuttmedisinske kjeden. En relevant nasjonal kvalitetsindikator er "Samtrening både blant leger og annet helsepersonell i legevakt og ambulansetjenesten." Evaluering er en viktig og naturlig del av øvelsesaktiviteten, for mer informasjon se Metodehefte: Evaluering av øvelser (dsb.no)
Om planer for den akuttmedisinske kjeden bør samarbeidsavtalen beskrive
Mål, tiltak og rutiner for å sikre klinisk samhandling, drift og utvikling av den akuttmedisinske kjeden på tvers av forvaltningsnivåene
Felles samarbeid med frivillige, akutthjelpere og ideelle organisasjoner
Behov, mål og tiltak for felles kompetansebygging, trening og simulering i samhandling
Øvingsaktivitet
Hvordan øvrige krav til den akuttmedisinske kjeden skal innfris
Planleggingen bør særskilt omhandle utsatte pasientgrupper som nevnt i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020 – 2023 (regjeringen.no): barn og unge, skrøpelige eldre, kronisk syke, rus og psykiatri. Ansvarsforhold ved samarbeidstiltak, inkludert arbeidsgiveransvaret må klargjøres, og organisering og finansiering av tiltak må beskrives i samarbeidsavtalen, jf. § 6-2 Krav til avtalens innhold (2.ledd).
Nedenfor beskrives temaer som kan inngå i en konkret beskrivelse av hvordan kommuner og helseforetak sammen skal planlegge og utvikle tjenester.
Felles virkelighetsforståelse
Når det skal planlegges og utvikles tjenester til de fire prioriterte pasientgruppene, for eksempel til personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer, er det naturlig å basere seg på en omforent, felles forståelse av hvem pasientene er, oversikt over forventet antall og hvilke behov de har eller kan få. Rapport om styringsinformasjon til helsefellesskapene.
Hvilke kilder til informasjon som bør anvendes, eksempelvis styringsdata, for å bidra til felles virkelighetsforståelse.
Organisere plan- og beslutningsprosesser
Identifisere behov som skal dekkes.
Konkretisere hvordan kommuner og helseforetak sammen kan dekke identifiserte behov.
Gjennomføre og følge opp konkrete mål og samhandlingstiltak.
Planlegge hvordan samarbeidet organiseres på de ulike nivåene (jf. arbeidsdeling i helsefellesskapene med overordnet partnerskap, strategiske- og faglige utvalg).
Etablere felles rutiner og prosedyrer som skal fremme konsensus og forpliktende beslutninger.
Utvikle felles samarbeidsprosjekter på tvers av tjenesteområder
Utvikle og samarbeid om faglige, økonomiske og digitale løsninger
Samarbeide om helhetlige pasientforløp
Utvikle relevante strukturer for teamsamarbeid på tvers av forvaltningsnivåer som for eksempel ACT/FACT team
Utvikle og styrke ansattes kompetanse
Utvikle helsekompetanse for pasienter og brukere
Tilrettelegge for felles opplæring der det er hensiktsmessig
Tilpasse felles fagnettverk og hospiteringsordninger (begge veier)
Samarbeid med ideelle og frivillige organisasjoner.
Vurdere nytte og kostnader på tvers og over tid (bærekraftig)
Sørge for felles planlegging og utviklingstiltak som kan påvirke kostnader og gevinster gjennom hele pasientforløpet.
Etablere tiltak som kan forebygge og redusere pasientenes fremtidige behov for ressurskrevende helse- og omsorgstjenester gjennom livsløpet.
Avtale rutiner for hvordan nødvendig kunnskap og beregninger kan fremskaffes.
Gjennomføre
Avtale hvordan en felles plan konkret skal følges opp og gjennomføres.
Etablere rutiner for hvordan planer følges opp gjennom årlige budsjettprosesser.
Etablere rutiner for hvordan administrativt, strategisk og faglig samarbeidsutvalg skal følge opp fastsatte mål og risiko knyttet til besluttede planer.
Etablere gode rutiner for planlegging, målbeskrivelse og risikovurdering.
Budsjett for Helsefellesskapet bør fastsettes for enklere å få realisert det som skal gjøres i fellesskap.
Eksempler på felles handlingsplaner for helsefellesskapet i Østfold og nordre Trøndelag.
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
§ 6-2. Krav til avtalens innhold
samarbeid om ytelse av helse- og omsorgstjenester til barn og unge med sammensatte vansker og lidelser, og som derfor mottar tjenester fra begge forvaltningsnivåene.
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven), kapittel 6, § 6-2 første ledd nr. 13
Kilde: lovdata.no
Ansvarsforhold ved samarbeidstiltak, inkludert arbeidsgiveransvaret må klargjøres, og organisering og finansiering av tiltak må beskrives i samarbeidsavtalen, jf. § 6-2 Krav til avtalens innhold (2.ledd).
Barn og unge er en pasientgruppe hvor det i mange tilfeller er særlig viktig med tett og hyppig samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene for å sikre gode og trygge overganger og at tjenestene er helhetlige og koordinerte.
Enighet om hvem “barn og unge med sammensatte vansker og lidelser” er, er et viktig utgangspunkt for samarbeidet. Med «barn og unge» siktes det ikke til en øvre aldersgrense. I mange tilfeller er det naturlig å ta utgangspunkt i den alminnelige myndighetsalder som er 18 år, men overgangen fra barn til voksen er en sårbar fase, og avtalen bør ikke utelukke unge som er eldre enn 18 år. Som eksempel vises det til ordningen man har innenfor barnevernslovgivningen hvor tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 25 år, kan fortsette inntil barnet har fylt 23 år såfremt den det gjelder samtykker, jf. barnevernloven § 1-2 andre ledd.
Det er gjerne andre tjenesteytere i kommunen som følger opp barn enn voksne, og tilsvarende har sykehus og spesialisthelsetjenester ofte egne avdelinger for barn og unge. Se Veileder for samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier for mer informasjon om samarbeid mellom ulike etater.
Samarbeidsavtalen bør beskrive
Etablering av et eget samarbeidsutvalg/fagråd for barn og unge
Hvordan det samarbeides for å redusere sårbare overganger f.eks når behandlingsansvar overføres fra barneavdeling til voksenavdeling ved fylte 18 år
Hvordan koordinering rundt barn og unge som mottar tjenester fra begge forvaltningsnivåer samtidig ivaretas