Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere
Kommuner og helseforetak/regionale helseforetak er etter helse- og omsorgstjenesteloven § 6-1og spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 e pålagt å inngå samarbeidsavtale.
Det er derfor kommunestyret som selv inngår samarbeidsavtale med helseforetaket/det regionale helseforetaket. Myndigheten til å godkjenne avtalen kan ikke delegeres.
Kommunestyret kan delegere ansvaret om å forhandle, utarbeide eller fornye avtalene til for eksempel administrasjonen.
Ordfører er kommunens rettslige representant, og skal signere avtalen når den er formelt godkjent i kommunestyret. Ordfører kan delegere signering av avtalen til for eksempel kommunedirektør, et interkommunalt samarbeid eller en vertskommune.
Kommunestyret kan delegere godkjenning av endringer i avtalen til andre organer i kommunen. Det bør avklares hvilke punkter i avtalen som krever kommunestyrets godkjenning, og hvilke punkter av avtalen og hvilke organer som gis myndighet til å godkjenne endringer. Som eksempel kan følgende tekst brukes: “Punkt XX i denne avtalen kan ikke endres uten godkjenning fra kommunestyret selv. Endringer av andre deler av avtalen kan gjennomføres etter godkjenning av det organ kommunestyret har delegert slik godkjenningsmyndighet til.”
De regionale helseforetakene skal legge til rette for at helseforetakene oppfyller plikten til å inngå samarbeidsavtaler med kommuner i sitt ansvarsområde, jf. NHSP og etablering av 19 helsefellesskap og annet samarbeid mv. Det anbefales at avtalen godkjennes av styrene i helseforetakene.
Samarbeidsavtalen bør også gjelde for private og ideelle aktører som utfører oppgaver på vegne av kommuner eller helseforetak/regionale helseforetak, og en forpliktelse om dette bør innarbeides i avtalene med private og ideelle aktører. Dette omfatter også avtalespesialister.
Enkelte kommuner kan ha behov for å inngå avtaler med flere helseforetak eller private/ideelle sykehus. I slike situasjoner bør helseforetakene og private/ideelle lokalsykehus tilrettelegge for like premisser ved utforming av avtalene og i størst mulig grad likelydende avtaler.
Samarbeidsavtalene forankres på politisk, faglig, administrativt og klinisk nivå. Informasjon om avtalene gjøres tilgjengelig for pasienter og brukere. Samarbeidsavtalene med eventuelle endringer gjøres kjent innenfor de ulike fag- og ansvarsområdene.
Kommuner og helseforetak skal orientere hverandre ved nye rutiner, organisering eller andre forhold som kan ha betydning for samarbeidet.
I avtalen må det beskrives hvordan pasient- og brukerorganisasjoner har medvirket i utarbeidelsen av samarbeidsavtalen.
Brukerutvalg/-råd eller tilsvarende bør ha mulighet til å behandle samarbeidsavtalen før den godkjennes i kommunestyret eller i styret for helseforetaket.
Ved innføring av helsefellesskap ble det inngått en avtale mellom regjeringen og KS (2019) som konkretiserer bakgrunn, formål og prinsipper for helsefellesskapene. Kommuner og helseforetak skal iverksette og følge opp samhandlingsløsninger som gir rom for lokale tilpasninger og rammebetingelser. Konsensus om de ulike samhandlingstiltakene har betydning for felles målsettinger og prioriteringer.
Kommuner og helseforetak bestemmer selv samarbeidsstruktur, men skal som minimum etablere et helsefellesskap med en tredelt struktur:
Mer informasjon om hva dette innebærer finner du nedenfor.
Møtearena for politisk og administrativ toppledelse i kommuner og helseforetak. Nivået er i helse- og sykehusplan 2020-2023 omtalt som Partnerskapsmøtet, der formålet er å forankre retning for samhandlingen.
Møtearena for administrativ og faglig ledelse i kommuner og helseforetak. Nivået er i helse- og sykehusplan 2020-2023 omtalt som Strategisk samarbeidsutvalg, der formålet er å utvikle strategier og handlingsplaner, samt håndtere saker og fatte løpende beslutninger.
Møtearena for klinisk personell og andre i kommuner og helseforetak. Nivået er i helse- og sykehusplan 2020-2023 omtalt som Faglige samarbeidsutvalg, der formålet er å utvikle prosedyrer og tjenestemodeller på tvers av forvaltningsnivåene.
I avtalen mellom regjeringen og KS (2019) anbefales det at fastlegene inviteres til å delta i alle de tre nivåene i helsefellesskapsmodellen. Fastlegens rolle, representasjon og honorering beskrives i Veileder om fastlegers deltakelse i helsefelleskap (2021). Hvordan dette løses lokalt bør beskrives, og involvering kan skje på andre måter enn ved deltakelse på møtearenaene.
I helsefellesskapene er det anbefalt å etablere et felles sekretariat, og dette bør tillegges oppgaver; oppfølging av samarbeidsavtalene.
Kommuner bør samordne seg i samarbeidet med helseforetaket, dvs. at noen kommuner stiller i samarbeidsfora (Nivå 2) på vegne av en gruppe kommuner. Samordningen bør fortrinnsvis bygge på etablerte samarbeidsstrukturer mellom kommunene.
Samarbeidsavtalen bør beskrive hvordan kommuner og helseforetak håndterer uenighet. Det gjelder både ved forhandlinger, hvis avtaler endres eller hvis det oppstår uenighet om tolkning av allerede inngåtte bestemmelser.
Ved uenighet kan partene bli enige om å bringe saken inn for Tvisteløsningsnemnda for helse- og omsorgssektoren. Nasjonal tvisteløsningsnemnd for helse- og omsorgssektoren ble oppnevnt i forbindelse med samhandlingsreformen i 2012, og kan:
Siste faglige endring: 04. juli 2023 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2022). § 6-1 Plikt til å inngå samarbeidsavtale [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 04. juli 2023, lest 23. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/samarbeidsavtaler-mellom-kommuner-og-helseforetak/inngaelse-og-organisering-av-samarbeidsavtaler/6-1-plikt-til-a-innga-samarbeidsavtale