Forpliktende samarbeidsavtaler inngås på tilstrekkelig høyt beslutningsnivå
Det er derfor kommunestyret som selv inngår samarbeidsavtale med helseforetaket/det regionale helseforetaket. Myndigheten til å godkjenne avtalen kan ikke delegeres.
Kommunestyret kan delegere ansvaret om å forhandle, utarbeide eller fornye avtalene til for eksempel administrasjonen.
Ordfører er kommunens rettslige representant, og skal signere avtalen når den er formelt godkjent i kommunestyret. Ordfører kan delegere signering av avtalen til for eksempel kommunedirektør, et interkommunalt samarbeid eller en vertskommune.
Kommunestyret kan delegere godkjenning av endringer i avtalen til andre organer i kommunen. Det bør avklares hvilke punkter i avtalen som krever kommunestyrets godkjenning, og hvilke punkter av avtalen og hvilke organer som gis myndighet til å godkjenne endringer. Som eksempel kan følgende tekst brukes: “Punkt XX i denne avtalen kan ikke endres uten godkjenning fra kommunestyret selv. Endringer av andre deler av avtalen kan gjennomføres etter godkjenning av det organ kommunestyret har delegert slik godkjenningsmyndighet til.”
De regionale helseforetakene skal legge til rette for at helseforetakene oppfyller plikten til å inngå samarbeidsavtaler med kommuner i sitt ansvarsområde, jf. NHSP og etablering av 19 helsefellesskap og annet samarbeid mv. Det anbefales at avtalen godkjennes av styrene i helseforetakene.
Samarbeidsavtalen bør også gjelde for private og ideelle aktører som utfører oppgaver på vegne av kommuner eller helseforetak/regionale helseforetak, og en forpliktelse om dette bør innarbeides i avtalene med private og ideelle aktører. Dette omfatter også avtalespesialister.
Enkelte kommuner kan ha behov for å inngå avtaler med flere helseforetak eller private/ideelle sykehus. I slike situasjoner bør helseforetakene og private/ideelle lokalsykehus tilrettelegge for like premisser ved utforming av avtalene og i størst mulig grad likelydende avtaler.
Forankring av samarbeidsavtalene
Samarbeidsavtalene forankres på politisk, faglig, administrativt og klinisk nivå. Informasjon om avtalene gjøres tilgjengelig for pasienter og brukere. Samarbeidsavtalene med eventuelle endringer gjøres kjent innenfor de ulike fag- og ansvarsområdene.
Kommuner og helseforetak skal orientere hverandre ved nye rutiner, organisering eller andre forhold som kan ha betydning for samarbeidet.
Medvirkning i utarbeidelse av samarbeidsavtalene
I avtalen må det beskrives hvordan pasient- og brukerorganisasjoner har medvirket i utarbeidelsen av samarbeidsavtalen.
Brukerutvalg/-råd eller tilsvarende bør ha mulighet til å behandle samarbeidsavtalen før den godkjennes i kommunestyret eller i styret for helseforetaket.
Helsefellesskap
Ved innføring av helsefellesskap ble det inngått en avtale mellom regjeringen og KS (2019) som konkretiserer bakgrunn, formål og prinsipper for helsefellesskapene. Kommuner og helseforetak skal iverksette og følge opp samhandlingsløsninger som gir rom for lokale tilpasninger og rammebetingelser. Konsensus om de ulike samhandlingstiltakene har betydning for felles målsettinger og prioriteringer.
Kommuner og helseforetak bestemmer selv samarbeidsstruktur, men skal som minimum etablere et helsefellesskap med en tredelt struktur:
- Øverste ledelse - partnerskapsmøte:
- Administrativt og faglig ledelse - strategisk samarbeidsutvalg
- Møteplass for klinisk personell - faglige samarbeidsutvalg
Mer informasjon om hva dette innebærer finner du nedenfor.
Øverste ledelse - partnerskapsmøte
Møtearena for politisk og administrativ toppledelse i kommuner og helseforetak. Nivået er i helse- og sykehusplan 2020-2023 omtalt som Partnerskapsmøtet, der formålet er å forankre retning for samhandlingen.
Administrativt og faglig ledelse - strategisk samarbeidsutvalg
Møtearena for administrativ og faglig ledelse i kommuner og helseforetak. Nivået er i helse- og sykehusplan 2020-2023 omtalt som Strategisk samarbeidsutvalg, der formålet er å utvikle strategier og handlingsplaner, samt håndtere saker og fatte løpende beslutninger.
Møteplass for klinisk personell - faglige samarbeidsutvalg
Møtearena for klinisk personell og andre i kommuner og helseforetak. Nivået er i helse- og sykehusplan 2020-2023 omtalt som Faglige samarbeidsutvalg, der formålet er å utvikle prosedyrer og tjenestemodeller på tvers av forvaltningsnivåene.
I avtalen mellom regjeringen og KS (2019) anbefales det at fastlegene inviteres til å delta i alle de tre nivåene i helsefellesskapsmodellen. Fastlegens rolle, representasjon og honorering beskrives i Veileder om fastlegers deltakelse i helsefelleskap (2021). Hvordan dette løses lokalt bør beskrives, og involvering kan skje på andre måter enn ved deltakelse på møtearenaene.
Sekretariat
I helsefellesskapene er det anbefalt å etablere et felles sekretariat, og dette bør tillegges oppgaver; oppfølging av samarbeidsavtalene.
Samordning mellom kommuner
Kommuner bør samordne seg i samarbeidet med helseforetaket, dvs. at noen kommuner stiller i samarbeidsfora (Nivå 2) på vegne av en gruppe kommuner. Samordningen bør fortrinnsvis bygge på etablerte samarbeidsstrukturer mellom kommunene.
Håndtering av uenighet
Samarbeidsavtalen bør beskrive hvordan kommuner og helseforetak håndterer uenighet. Det gjelder både ved forhandlinger, hvis avtaler endres eller hvis det oppstår uenighet om tolkning av allerede inngåtte bestemmelser.
Ved uenighet kan partene bli enige om å bringe saken inn for Tvisteløsningsnemnda for helse- og omsorgssektoren. Nasjonal tvisteløsningsnemnd for helse- og omsorgssektoren ble oppnevnt i forbindelse med samhandlingsreformen i 2012, og kan:
- mekle når det oppstår uenighet om inngåelse av samarbeidsavtaler
- avgi rådgivende uttalelse ved uenighet om inngåtte samarbeidsavtaler
- avgi rådgivende uttalelser ved tvister om betaling etter forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter
- gi råd om hvem som har ansvaret for «gråsonepasienter» mellom kommuner og sykehus
Regler for saksprosedyre (tvistløsningsnemnda).