Med helsetjenester i hjemmet menes ulike helsetjenester som ytes til hjemmeboende.
I Pasient- og brukerrettighetslovens kap. 1-3 bokstav c defineres helsehjelp på denne måten: «Handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende eller pleie- og omsorgsformål…»
Det betyr at det er helsetjenester som ytes til hjemmeboende som skal rapporteres. Det kan også innebære at helsetjenester som ytes utenfor hjemmets fire vegger skal rapporteres her.
Tjenesteytere som definerer sine tjenester som utredning og behandling skal også rapportere sine tjenester som helsetjenester i hjemmet.
«"Helsetjenester i hjemmet" er alle former for planlagte kommunale helsetjenester som ytes hjemme hos pasienten eller med utgangspunkt i pasientens hjem. Eksempler på helsetjenester som kan ytes i hjemmet er hjemmesykepleie, ergoterapi og fysioterapi. Også regelmessige samtaler mv. til personer med rusmiddelavhengighet eller psykiske lidelser kan tilbys som helsetjenester i hjemmet, dersom behovet tilsier dette. Hvilke helsetjenester som kan ytes i hjemmet vil bero på en forsvarlighets- og hensiktsmessighetsvurdering.» (Saksbehandlingsveilederen).
Les mer om dette på side 14 i Saksbehandlingsveilederen.
Rapporteringskrav:
- dato for mottatt søknad/henvendelse om behov/behov oppdaget
- dato vedtak/avgjørelse
- timer per uke til individrettede tiltak presisert i vedtak/avgjørelse
- timer per uke til individrettede tiltak – ressurstid (med to eller flere tjenesteytere)
- dato tjeneste start
- dato tjeneste slutt
- evt. avslag
- evt. dato klage mottatt og dato klagesvar fra kommunen
Organisasjonsnummer skal registreres.
Om tjenesten defineres som helsetjeneste i hjemmet eller praktisk bistand er saksbehandlers ansvar. Det er opp til saksbehandler i kommunene å utøve sitt faglige skjønn og gjøre en individuell vurdering av om søker/tjenestemottaker trenger helsehjelp eller praktisk bistand.