Som et tillegg til samtaler med de rammede, kan korte standardiserte spørreskjema benyttes som hjelpemiddel for å identifisere dem som trenger ekstra støtte eller hjelp. Dette er spesielt aktuelt når vi snakker om flere rammede. Slike kartleggingsprosedyrer kan også gi informasjon om behovet for helse- og omsorgsressurser i den videre oppfølgingen. En systematisk kartlegging eller screening av de rammede bør gjennomføres tidligst fire til fem uker etter hendelsen og kan godt gjentas på senere tidspunkt (jf. kartlegging anbefalt av Helsedirektoratet etter terrorangrepet på Utøya i 2011). Ved en repetisjon av kartleggingen vil det være mulig å få et bilde av utvikling over tid. Personer som har sterke symptomer eller funksjonssvikt, skal henvises for mer spesifikk vurdering med tanke på ytterligere behandling. Spesialisthelsetjenesten kan kontaktes for å bidra i diagnostikken (jf. Sammen om mestring pkt. 4.2.2.).
Det er viktig å ha kunnskap om hvordan kartleggingsskjema skal benyttes ved siden av samtale, slik at en alltid gjennomfører kartlegging med respekt og god ivaretakelse av de rammede. Vurdering av behovet for medisinsk eller psykologisk behandling (inkludert diagnostisering) skal foretas av fagpersoner med nødvendig kompetanse (lege eller psykolog). Ved behov for å kartlegge kompliserte sorgreaksjoner hos etterlatte ved brå død anbefales det at man venter med kartleggingen til det har gått seks måneder (33).
Oppfølgingsplan
Svar på følgende spørsmål kan danne grunnlag for å utarbeide en videre oppfølgingsplan sammen med den/de kriserammede
- opplevde den rammede fare for eget liv, ekstreme påkjenninger eller sterke sanseinntrykk?
- har den rammede opplevd tap av familiemedlemmer / nære venner?
- har den rammede så høyt angst- og spenningsnivå at det er uforenlig med normal fungering eller fordreier realitetssansen?
- foreligger det risiko for selvmord?
- er det noen reaksjoner (påtrengende minner, sinne, engstelse, søvn- problemer, konsentrasjons- og hukommelsesproblemer etc.) som er spesielt sterke, og som gjør det vanskelig å vende tilbake til normale aktiviteter?
- har den rammede en sterk grad av skyldfølelse eller overlevelsesskyld?
- klarer rammede å opprettholde dagliglivets funksjoner (skole, studier, arbeid)?
- er det noe rammede eller familien trenger hjelp til, f.eks. praktisk, i kontakt med barnehage, skole, helse- eller velferdstjenesten?
- mangler rammede et fungerende sosialt nettverk?
- har rammede tidligere opplevd tap, traumer eller hatt psykiske helseproblemer?
- hvordan har rammede eller familien mestret alvorlige livshendelser tidligere?
- hvordan er foreldres eller andre omsorgspersoners kapasitet til å ivareta barn i barnefamilier?
- er det et midlertidig behov for å mobilisere andre voksne for å ivareta omsorgen for barna?
- ønsker den rammede kontakt med likemenn (støttegruppe, forening)?