Det er vesentlig at det offentlige krisearbeidet ikke overtar oppgaver eller støttefunksjoner som det ordinære sosiale nettverket, selvhjelpsgrupper og støttegrupper bør ha. Det kan føre til at nettverket trekker seg tilbake. Nettverksstøtte har stor betydning og kan fylle andre behov enn det offentlige krisearbeidet. Kriserammedes åpenhet og tydelighet mot egne sosiale nettverk er viktig for å optimalisere støtten som ligger i nettverkene. Menneskene i nettverkene blir bedre støttepersoner når de gis informasjon og trygges på sin støtte til de rammede (15).
Nettverket vil bestå langt utover det offentliges assistanse og er en viktig faktor som kan påvirke helsen positivt. Antallet splittede familier og større mobilitet gjør at en bør være spesielt oppmerksom på familier/personer med liten sosial nettverksstøtte, inkludert eldre. For personer som ikke har et godt sosialt nettverk rundt seg, er den offentlige støtten svært viktig. Uavhengig av type hendelse bør det tidlig sjekkes ut om den rammede har et nettverk som kan aktiveres. Her er det viktig å være oppmerksom på ulike typer relasjoner innen familien og spesifikke familiære forhold, som f.eks. splittede familier og kulturelle utfordringer.
Sentrale intervensjonsprinsipper er
- å skape mulighet for mestring gjennom
- egenaktivitet som motvirker hjelpeløshet og bidrar til økt selvhjelp
- positiv feedback på gode handlingsvalg og bruk av selvhjelpsmetoder
- å bidra til god sosial støtte og samhørighet ved
- å legge forholdene til rette for støtte fra venner og familie
- å la lokal- og storsamfunn få uttrykke sin støtte
- å stimulere håp gjennom
- informasjon om hvordan andre har kommet videre i livet
- vektlegging av positive forventninger til at ting vil bli bedre
- å tilrettelegge for tidlig gjenopptagelse av aktiviteter som ellers kan bli gjenstand for unngåelse ved
- tidlig re-eksponering for å motvirke fobidannelse, f.eks. reise med bil/buss etter en trafikkulykke
- aktiviteter som utfordrer frykt og unngåelse, f.eks. retur til et hendelsessted