Kommunens ledelse skal sørge for at planer inneholder mål og strategier for det helsefremmende og forbyggende arbeidet for barn og unges psykiske helse

Gjennom planprosessen skal mål og strategier for det helsefremmende og forebyggende arbeidet for barn og unges psykiske helse få en tydelig forankring både politisk og i hele kommuneadministrasjonen. Arbeidet med å fremme psykisk helse er tverrsektorielt og innebærer aktiv deltakelse fra alle sektorer. Frivillig sektor inviteres til deltakelse. Kunnskapsgrunnlaget for de ulike sektorene ses i sammenheng, og det tverrsektorielle arbeidet forankres i strategier og planer.

Kommunens planer skal:

bygge på kunnskap om barn og unges psykiske helse og oversikt over faktorer i kommunen som påvirker barn og unges oppvekstsvilkår
ha mål og strategier for å opprettholde og/eller forbedre helsefremmende arbeid for barn og unge, inkludert beskrivelse av hvordan sektorer og tjenester i kommunen samarbeider og samordner sine tiltak
utarbeide innsatser og iverksette nødvendige tiltak for å nå målene, inkludert evaluering av måloppnåelse.

Kommunen skal ta hensyn til barn og unges rett til medvirkning både på system- og tjenestenivå, involvere og lytte til dem i prosessen med planarbeidet.

Basert på oversikt over oppvekstsvilkår som påvirker den psykiske helsetilstanden til barn og unge i kommunen, utformes mål og nødvendige strategier og tiltak for å nå målene. Mål og strategier forankres på hvert ledelsesnivå i tjenestene og er grunnlag for samarbeid og tjenesteutøvelse på tvers av sektorer og fagmiljøer. Lokal frivillighet er sentrale samarbeidspartnere i planarbeidet. Fritidsarenaer for barn og unge drives ofte av frivillige organisasjoner.

Strategier og tiltak kan for eksempel beskrives i:

Kommuneplanens samfunnsdel.
Plan for folkehelsearbeid.
Plan for å forebygge at barn og unge utsettes for omsorgssvikt eller utvikler atferdsvansker.
Oppvekstplan.
Kommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner eller andre relevante temaplaner.

Temaplaner og strategier som omhandler helsefremmende og forebyggende innsatser er samordnet på tvers av sektorer og forankres i kommuneplan og politisk og administrativ ledelse.

Eksempler på veiledende materiell som kommunen kan bruke i arbeid med planer

I arbeidet med overordnet planer, kan det ses til:

Veileder om systematisk folkehelsearbeid
Fremtidsverktøyet 2040 (ks.no)

I arbeide med tematiske planer, kan det ses til:

Veileder for tverrsektorielt arbeid for barn som lever i fattigdom (bufdir.no)
Veileder for utvikling av kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner (nkvts.no)
Selvskading og selvmord – veiledende materiell for kommunene om forebygging
Psykososialberedskap (psykososialberedskap.no) til hjelp i kommunens forebyggende arbeid ved mottak av flyktninger

Strategier og tiltak for å nå målene omfatter helsefremmende og forebyggende tiltak på de universelle arenaer der barn og unge befinner seg. De viktigste arenaene for å fremme barn og unges psykiske helse er familien, barnehage, skole og lokalsamfunnet. Fritidsarenaer for barn og unge drevet av kommunen eller frivillige organisasjoner, som idrett og kulturtilbud for barn og unge, er viktige helsefremmende og forebyggende tiltak. De mest sentrale helsefremmende og forebyggende helsetjenester for barn, unge og foreldre er helsestasjons- og skolehelsetjenesten, inkludert svangerskaps- og barselomsorgen og helsestasjon for ungdom. PP-tjenesten og tannhelsetjenesten har også et helsefremmende og forebyggende ansvar.

Kommunens sentralforbund (KS) har utviklet en verktøykasse for strategisk folkehelsearbeid (ks.no) som beskriver både oversiktsarbeid, utarbeidelse av planer og iverksettelse av tiltak.

Kommunens innsatser og tiltak for å nå målene inkluderer helsefremmende og forebyggende innsatser rettet mot barn, unge og familier og samarbeid mellom dem. I arbeidet med tiltak legges det til rette for samarbeid med frivillig sektor.

Relevante tiltak kan være tilrettelegging for møteplasser og deltakelse i fritidsaktiviteter, og tiltak som gis i helsefremmende forebyggende og helsetjenester. Tiltak for å forebygge vold og overgrep mot barn og unge er viktige for å fremme god psykisk helse, se også Nasjonal faglig retningslinje tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge. Foreldrestøtte er et forebyggende tiltak for å styrke barns omsorgsbetingelser og relasjonen mellom foreldre og barn. Støtte kan gis gjennom uformelle nettverk, råd og veiledning, og kunnskapsbaserte programmer. Tilbud om foreldrestøtte kan gis på universelle arenaer som barnehage, skole og helsestasjon, og i hjelpetjenester som jobber med barn og foreldre som har behov for hjelp.

For mer veiledning i utvikling av tiltak:

Arbeid med foreldrestøtte i kommunene (Bufdir.no)
"Tiltak som-virker" (ks.no)
Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge (ungsinn.no)
Faglig støtte for deg som jobber med barn og unges psykiske helse (kunnskapombarn.no)

Evaluering av tiltak kan gjennomføres av eksterne forsknings- og kompetansemiljøer eller gjennom egenevaluering, se veileder til egenevaluering utviklet av KS (ks.no). Evalueringen legger til rette for brukernes opplevelser og tilbakemeldinger fra barn, unge og foreldre.

Det finnes flere gratis digitale ressurser som barnehage, skole og PPT kan bruke som støtte i arbeidet med et trygt, godt og inkluderende barnehage- og skolemiljø, og i arbeidet med det tverrfaglige temaet "Folkehelse og livsmestring", for eksempel:

Kompetansepakke om trygt og godt barnehagemiljø (udir.no)
Kompetansepakke om trygt og godt miljø i SFO (udir.no)
Kompetansepakke om trygt og godt skolemiljø (udir.no)
Kompetansepakke om inkluderende praksis (udir.no)
Overordnet del. Folkehelse og livsmestring. Støtte til læreplanverket (udir.no)
Læringsressurs om mobbing, vold og overgrep (jegvet.no)

Helsestasjon og skolehelsetjenesten samarbeider med skolen om å skape trygge og inkluderende fellesskap rundt elevene for et trygt og godt psykososialt miljø i klassen og på skolen.

Det at kommunens strategiske og helhetlige arbeid med barn og unges psykiske helse skal forankres i de kommunale planene kommer frem i følgende lover:

Kommunen skal i sitt arbeid på det boligsosiale feltet sørge for samarbeid på tvers av sektorer og samordning av sine tjenester, jf. Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet, §5 Ansvar for organisering og planlegging (lovdata.no).

Etter folkehelseloven (lovdata.no) § 6 første ledd om mål og planlegging: "Oversikten etter § 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi". En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven § 10-1 (lovdata.no). Etter annet ledd følger det at “Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter § 5 annet ledd.”

I arbeidet med tiltak skal det legges det til rette for samarbeid med frivillig sektor, jf. Folkehelseloven § 4 tredje ledd, som angir at kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor.

Etter folkehelseloven § 7 skal kommunen iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, og gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom.

Barnevernsloven § 15-1 (lovdata.no) tydeliggjør kommunens ansvar for å fremme gode oppvekstsvilkår gjennom tiltak for å forebygge at barn og unge utsettes for omsorgssvikt eller utvikler atferdsvansker. Kommunen skal sørge for å samordne sitt tjenestetilbud til barn og familier. Kommunestyret skal også selv vedta en plan for det forebyggende arbeidet (lovdata.no).

Folkehelseloven § 30 angir at kommunen skal ha internkontroll med krav fastsatt i eller i medhold av denne loven etter reglene i kommuneloven § 25-1 (lovdata.no).

Veilederen er utarbeidet i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Husbanken og Helsedirektoratet

Siste faglige endring: 24. oktober 2023 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2023). Kommunens ledelse skal sørge for at planer inneholder mål og strategier for det helsefremmende og forbyggende arbeidet for barn og unges psykiske helse [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 24. oktober 2023, lest 25. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/psykisk-helsearbeid-barn-og-unge/kommunens-helsefremmende-og-forebyggende-arbeid/kommunens-ledelse-skal-sorge-for-at-planer-inneholder-mal-og-strategier-for-det-helsefremmende-og-forbyggende-arbeidet-for-barn-og-unges-psykiske-helse

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Kommunens ledelse skal sørge for at planer inneholder mål og strategier for det helsefremmende og forbyggende arbeidet for barn og unges psykiske helse

Veiledning

Eksempler på veiledende materiell som kommunen kan bruke i arbeid med planer

Begrunnelse