Kommunen skal sørge for psykisk helse- og rustjeneste til voksne, inkludert studenter og innsatte i fengsel

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.

Ekstern høring:

Høringsfrist: 16. mai 2024.

Kommunens psykisk helse- og rustjenester skal raskt kunne tilby hjelp, behandling og oppfølging for å hindre forverring og oppnå rask lindring og bedring.

Tilby psykisk helse- og rustjenestene som kunnskapsbaserte lavterskeltilbud:

gratis og uten henvisningskrav, og med kort eller ingen ventetid
har personell med nødvendig fagkompetanse for kartlegging, vurdering, diagnostisering, behandling og oppfølging av psykiske helse- og rusmiddelproblemer, samt reaksjoner på belastende livshendelser
tilby lavintensitets intervensjoner og korttidsterapi, råd, veiledning og veiledet selvhjelp
tilgjengelighet og åpningstider som passer målgruppens behov
gjøres tilgjengelig for innsatte i fengsel
ha et helhetlig tilfriskningsperspektiv (recovery)
tilpasse tilbudet individuelt for optimal ressursutnyttelse og gi best mulig behandling på lavest effektive omsorgsnivå
ha et familie- og nettverksperspektiv
tilby digitale tjenester ved behov
samarbeide på individnivå med andre kommunale tjenester for et helhetlig og samordnet kommunalt tjenestetilbud
henvise til, samarbeide og samhandle med spesialisthelsetjenesten ved behov

Ett felles mottakssystem kan gjøre tjenestene mer tilgjengelig og tilrettelegge for raskt å kunne gi et helhetlig tjenestetilbud.

Informasjon om tjenestetilbudet bør:

samles i én oversikt over alle psykisk helse- og rustjenester – inkludert tilbud drevet av frivillige, ideelle eller andre private aktører som er en del av kommunens totale tilbud
tilrettelegges i ulike formater sånn at alle kan finne informasjon om tjenestene, uavhengig av funksjonshindringer, språk, helsekompetanse, digital kompetanse eller mangel på digitale verktøy
tilpasses og tilrettelegges for personer eller grupper som kan være vanskelig å nå, for eksempel minoriteter, bostedsløse eller innsatte i fengsel
gi oversikt over relevante bruker- og pårørendeorganisasjoner
formidle kontakt med likepersoner med bruker- eller pårørendeerfaring fra psykisk helse- eller rusmiddelproblemer
vise kontaktinformasjon og åpningstid til ulike tilbud

Understøtt brukeren eller pasientens egne ressurser for å oppnå mestring og bedring. Ta gjerne utgangspunkt i NAPHAs nettkurs om recovery og recoverystøtte (napha.no) for hvordan tjenesten kan bygges opp med et helhetlig tilfriskningsperspektiv.

Forebygg forverring av psykisk helse- eller rusmiddelproblemer ved raskt å tilby tiltak, oppfølging og behandling som hjelper brukere og pasienter tilbake til mestring og normal funksjon.

Vurderer videre behandling og oppfølging i psykisk helse- og rustjenesten, eventuelt henvisning til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten etter kartlegging.

Lavterskeltjenester kan inneholde:

kontakt- og informasjonstelefoner
ulike kurs i mestring
samtale og rådgivningstjenester som henvisningsfrie psykolog, eller samtaletjenester
veiledet selvhjelp og digitale behandlingsverktøy
oppsøkende tjenester som møter brukere eller pasienter med psykisk helse- eller rusmiddelproblemer hjemme eller andre steder de oppholder seg
oppsøkende tjenester til innsatte i fengsel
tilpassede sosiale arenaer
oppsøkende somatiske helsetjenester
skadeforebyggende- eller reduserende tiltak
selvhjelpsgrupper

Benytt ressurser fra NAPHA og andre kompetansesentre for å etablere kunnskapsbaserte lavterskeltilbud.

Ulike modeller for kunnskapsbaserte lavterskeltjenester finnes under Tiltak, behandling og samhandling i beskrivelsen av hovedforløp i kapittel 2.

Tilgjengelig informasjon om tjenestetilbudet:

Mange faktorer påvirker den reelle tilgangen til informasjon og flere utfordringer samvirker og kan heve terskelen for å oppsøke hjelp, og påvirker tilliten til offentlige tjenester.

Gjør informasjonen tilgjengelig ved å:

tilpasse den kulturelt og språklig, og bruke tolk ved behov.
oppsøkende informasjon til grupper som kan være vanskelig å nå. Covid-19 pandemien ga erfaringer, som er oppsummert i publikasjonen Koronavirus-fakta, råd og tiltak for kommunikasjon med minoritets- og innvandrermiljøer, og andre grupper som kan være vanskelig å nå (fhi.no).
veilede ansatte i kriminalomsorgen og sørge for tilgang til ikke-digital skriftlig informasjon som kan deles ut i fengselet. Se også: Nasjonal veileder for Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel og Høringsutkast til ny veileder for kommunale helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel.
tilrettelegge informasjonen utover kommunens plikt til universell utforming av sine "alminnelige funksjoner (uutilsynet.no). Funksjonshindringer og begrensninger kan være situasjonsbetinget og midlertidig i forbindelse med psykisk helse- eller rusmiddelproblemer.
vurdere andre informasjonskanaler, inkludert telefon eller personlig oppmøte.

Helhetlige og sammenhengende forløp krever samarbeid også innad i kommunen og involverer for eksempel:

fastlege
psykolog i kommunen
rådgivende enhet for russaker
helsestasjon
skolehelsetjeneste
hjemmetjeneste
koordinerende enhet i kommunene
habilitering og rehabiliteringstjeneste
NAV
utekontakt
SLT koordinator
miljøteam
boligtjeneste
frivillige organisasjoner

Bruk lokalt tilpassede modeller for å utvikle helhetlige tjenester som fokuserer på:

hva som er viktig for brukeren eller pasienten (napha.no)

Brukertilfredshetsevaluering av kommunale tjenester blant personer med rusmiddelproblemer tyder på et fortsatt forbedringspotensial både i tilgjengelighet, informasjon og nytte av kommunale rustjenester. Riksrevisjonens undersøkelse av psykiske helsetjenester (Dokument 3:13 (2020–2021) (riksrevisjonen.no) peker på store mangler i helse- og omsorgstjenester til voksne med psykisk helse- eller rusmiddelproblemer, og gir på enkelte områder alvorlig kritikk (riksrevisjonen.no).

Kompetanse Norges rapport fra 2021 Befolkningens digitale kompetanse og deltakelse (kompetansenorge.no) pekte på at 14 prosent av befolkningen har lav digital kompetanse og kan ha store utfordringer med digitale selvbetjeningsløsninger. Dermed er ulike måter å komme i kontakt med tjenestene på viktig.

Riksrevisjonens undersøkelse av helse-, opplærings- og velferdstjenester til innsatte i fengsel Dokument 3:4 (2022–2023) (riksrevisjonen.no) konkluderte med at innsatte med rusmiddelproblemer og psykiske lidelser ikke får fullgod tilgang til helsetjenester. Innsatte i fengsel kan også ha begrensinger som en del av sine soningsforhold som gjør de avhengig av ansatte i kriminalomsorgen for informasjon om- og kontakt med kommunale tjenester.

Døgntilgjengelige tjenester utover legevakt vil være relevante i situasjoner som medisinsk sett ikke er akutt, men likevel oppleves som tidssensitivt for den det gjelder. For eksempel med tanke på motivasjon, anledning til å be om hjelp eller subjektiv opplevelse av alvorlighet. I mange situasjoner er det da like relevant å komme i kontakt med andre faggrupper enn helsepersonell, og slike alternative kontaktpunkter kan ta av for pågangen til legevakten.

Statens undersøkelseskommisjon rapport Betalingsvansker - en pasientsikkerhetsrisiko (ukom.no) konkluderer med at egenandeler hindrer enkelte i få nødvendig helsehjelp. Ikke-møtt gebyrer antas å bidra til underbruk av nødvendige tjenester blant de som har vanskeligst. Og at en slik variasjon utfordrer prinsippet om likebehandling.

Det er ikke lovfestet en særskilt plikt for kommunen til å sørge for psykisk helse- og rustjeneste, men plikten til å sørge for disse tjenestene er en integrert del av kommunens sørge-for-ansvar for personer med psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne, se helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 og § 3-2 (lovdata.no).

Innenfor kravene til forsvarlig virksomhet bestemmer kommunen selv hvordan psykisk helse- og rustjenesten bør organiseres for at hjelpen skal være tilpasset innbyggernes behov, andre tjenestetilbud og lokale forutsetninger. Forsvarlighetskravet innebærer både at kommunens deltjenester skal være forsvarlige og at kommunens tjenestetilbud som helhet må organiseres og gjennomføres forsvarlig, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd bokstav a (lovdata.no). Kommunen må også innrette sin virksomhet slik at samarbeidet mellom kommunens helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten om å yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte bruker er forsvarlig.

Kommunens plikter i helse- og omsorgstjenesteloven er utformet overordnet og profesjonsnøytralt med krav om at tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene, jf. forsvarlighetskravet i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd bokstav d (lovdata.no). Det er innført særskilt krav til psykologkompetanse tilknyttet kommunen, for å sikre nødvendig kompetanseheving om psykisk helse innen kommunens psykisk helse- og rustjeneste og i øvrige deler av kommunens helse- og omsorgstjeneste.

Det skal ikke fattes enkeltvedtak ved ytelse av lavterskel psykisk helse- og rustjenester. Se Veileder for saksbehandling av tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven.

Kommunen kan ikke ta egenandel fra pasient/bruker for ytelse av psykisk helse- og rustjenester. Årsaken er at egenandeler ikke kan kreves uten lov- eller forskriftshjemmel, og slik hjemmel er ikke gitt for nevnte tjenester. Dette gjelder både individrettede tjenester og gruppebaserte tilbud.

Siste faglige endring: 16. februar 2024 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2024). Kommunen skal sørge for psykisk helse- og rustjeneste til voksne, inkludert studenter og innsatte i fengsel [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 16. februar 2024, lest 22. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/psykisk-helse-og-rusarbeid-for-voksne-horingsutkast/planlegging-og-samarbeid-om-helhetlig-behandling-og-oppfolging-i-kommunen/kommunen-skal-sorge-for-psykisk-helse-og-rustjeneste-til-voksne-inkludert-studenter-og-innsatte-i-fengsel

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Kommunen skal sørge for psykisk helse- og rustjeneste til voksne, inkludert studenter og innsatte i fengsel

Praktisk informasjon

Begrunnelse