Kartlegging av psykisk helse- eller rusmiddelproblemer tilpasses individuelt for å avdekke eventuelt tjenestebehov, og gi brukeren tilstrekkelig grunnlag til å medvirke i beslutninger om sin helse, livssituasjon og tjenestebehov.
De som utfører kartleggingen skal ha riktig opplæring og kompetanse, og eventuelle sertifiseringer eller godkjenninger for kartleggingsverktøy som brukes.
Kommunen bør sørge for systemer for tilgang til kunnskapsbaserte og kvalitetssikrede metoder og verktøy til kartlegging av psykisk helse- eller rusmiddelproblemer.
Fastlege og andre tjenesteytere bør i møte med brukere og/eller pasienter som har:
- somatiske helseplager med uklar årsak og symptombilde, spørre om psykiske helseplager- og rus- og alkoholvaner.
- psykiske helse- eller søvnvansker, spørre om rus- og alkoholvaner
- rusmiddel- eller alkoholproblemer, spørre om psykisk helse.
Kartleggingen fokuserer på “Hva er viktig for deg?” heller enn “Hva er i veien med deg?”
Pårørende gis mulighet til å bidra bidra med informasjon, dersom brukeren eller pasienten samtykker til at de involveres.
Ved mistanke om selvmordsrisiko, selvskading og pågående voldsutsatthet skal tiltak iverksettes umiddelbart. Sørg også for at mindreårige barn eller mindreårige søsken ivaretas.