Fastlege eller andre tjenesteytere som møter brukeren eller pasienten først og utfører innledende kartlegging, skal alltid vurdere mulighetene i den kommunale psykisk helse- og rustjenesten og benytte seg av disse, før eventuell henvisning til spesialisthelsetjenesten.
Tjenester i hovedforløp 1 bør tilbys de som henvender seg med milde og forventet kortvarige tilstander, for eksempel:
- nyoppstått angst, depresjon, søvnvansker og stress med milde til moderate symptomer
- selvskading i forbindelse med akutt krise der selvskadingen ikke vurderes vedvarende og alvorlig
- alkohol-, legemiddelbruk- eller bruk av illegale rusmidler som oppleves som problematiske, uavhengig av om de ikke oppfyller diagnostiske kriterier for skadelig bruk eller avhengighet
Brukere i hovedforløp 1 bør tilbys kartlegging og kunnskapsbaserte lavterskeltjenester som gir symptomlindring, og behandling som hindrer forverring og reduserer negative konsekvenser av tilstanden.
Rutiner for oppfølging av somatisk helse bør være en del av tilbudet, og inkludere oppfordring, motivasjon og tilrettelegging for fysisk aktivitet.
Selvskading, selvmordsrisiko og voldsrisiko bør alltid kartlegges, også i hovedforløp 1, og vurderes i samråd med spesialisthelsetjenesten ved behov.
Når digitale selvhjelpsverktøy brukes som et supplement til andre tjenester, bør det benyttes med veiledning.