1. Bakgrunn, metode og prosess

Ekstern høring: Høringsfrist: 16. mai 2024.

Bakgrunn

"Nasjonal veileder i lokalt psykisk helse- og rusarbeid for voksne" er en revisjon av veileder IS-2076 "Sammen om mestring – Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten" publisert i 2014 (heretter "Sammen om mestring").

Revisjonen inngår i oppfølgingen av Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 (NHSP 2020-2023). Oppdraget ble gitt fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet i tildelingsbrevene 2020 og 2021.

Nasjonal veileder i lokalt psykisk helse- og rusarbeid for voksne erstatter Sammen om mestring ved publisering.

Sammen om mestring normerte lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne med vekt på et bruker- og mestringsperspektiv og helhetlige og koordinerte tjenester gjennom tilrettelegging for samarbeid og samhandling mellom tjenester og tjenestenivåer. Sammen om mestring normerte dessuten for første gang lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid sammen i en veileder.

Nasjonal veileder i lokalt psykisk helse- og rusarbeid for voksne bygger videre på prinsipper, forventninger og anbefalinger fra Sammen om mestring. Og tar hensyn til føringer om at flere oppgaver innen psykisk helse- og rusarbeid fremover må løses i kommunene. Det fordrer at flere relevante faggrupper i kommunene blir klar over mulighetene som ligger i kommunale psykisk helse- og rustjenester, og at kommunene har et forsvarlig og nødvendig tilbud for å ivareta dette.

Siden 2014 har mye skjedd med betydning for lokalt psykisk helse- og rusarbeid for voksne: innføringen av "pakkeforløp" i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (nå nasjonale pasientforløp), satsninger, planer, strategier og faglige modeller har blitt vedtatt og gjennomført. Også forventninger til og arenaer for, samt modeller for samhandling og samarbeid, innad i kommuner, mellom kommuner og på tvers av tjenestenivåer har endret seg. Helsedirektoratet har siden 2014 utgitt nye og revidert normerende produkter som tilstøter eller dekker deler av omfanget i Sammen om mestring.

Covid-19 pandemien gav helsetjenestene nye erfaring med å identifisere, nå, og få gitt nødvendig helsehjelp til grupper som er vanskelige å nå. Bruk av digitale verktøy til informasjon, kommunikasjon, behandling, og kompetansedeling utviklet seg raskt under pandemien.

Fastlegene er en profesjon som treffer flertallet av kommunenes innbyggere og dersom de kjenner tilbudet i de kommunale psykisk helse- og rustjenestene godt gir det bedre forutsetninger for å henvise voksne med psykisk helse- eller rusmiddelproblemer innad i kommunens tjenester, heller enn å henvise til spesialisthelsetjenesten for "sikkerhets skyld". Noe som i sin tur kan gi færre og riktigere henvisninger. Nasjonal veileder i lokalt psykisk helse- og rusarbeid for voksne tar sikte på å bli et verktøy for fastlegene.

Det har også kommet krav om at kommunene skal ha tilgang på psykologkompetanse. Psykologer som jobber i kommunen, vil være en nyttig ressurs på mange nivåer. Som behandlere, men ikke minst i planlegging og utvikling av gode kommunale psykisk helse- og rustjenester for voksne.

Sentrale føringer for revisjonen er blant annet:

Formål med anbefalingene

Formålet med anbefalingene er å bidra til nødvendige, forsvarlige og gode kommunale helse- og omsorgstjenester for voksne som har psykisk helse- eller rusmiddelproblemer og som oppholder seg i kommunen. Det gjelder også studenter og innsatte i fengsel.

Anbefalingene omfatter:

kommunal lavterskel psykisk helse- og rustjeneste som fremmer selvstendighet, mestring av eget liv og helse og livskvalitet
innbyggernes behov for tjenester- og kommunenes behov for kompetanse i kommunens arbeid med psykisk helse, rusmiddelproblemer, vold og belastende livshendelser
bidra til at brukere og/eller pasienter, og deres pårørende, opplever helhetlige og sammenhengende forløp, innad i kommunen, mellom kommuner og i samarbeid og samhandling med spesialisthelsetjenesten
bidra til å redusere overdødelighet og overdosedødsfall, selvmord og somatisk sykdom
bidra til helhetlige integrerte tjenester til brukere og pasienter med samtidig psykisk lidelse og rusmiddelproblemer (ROP), og deres pårørende.
planlegging, informasjon, evaluering og forbedring av en kunnskapsbasert psykisk helse- og rustjeneste, og andre helse- og omsorgstjenester til voksne med psykisk helse- eller rusmiddelproblemer, som tar utgangspunkt i lokale forhold og behov, og ikke bidrar til uønsket variasjon mellom kommuner

Målgrupper

Primære målgrupper for veilederen er:

ansatte og ledere i kommunale helse- og omsorgstjenester for voksne med psykisk helse- eller rusmiddelproblemer ansatte og ledere i psykisk helsevern for voksne eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling
ansatte og ledere i andre deler av helse- og omsorgstjeneste, inkludert fastleger og legevakt, og spesialisthelsetjenesten som kommer i kontakt med brukere og pasienter med psykisk helse- eller rusmiddelproblemer
politikere og administrativ ledelse i kommunen

Veilederen vil også være nyttig for:

ledere i aktuelle tjenester og sektorer i kommunen
statsforvalter
kompetansesentre- og tjenester
voksne med psykisk helse og rusmiddelproblemer og deres pårørende
ansatte og ledere som jobber voksne med psykisk helse og rusmiddelproblemer i andre sektorer
- NAV
- Politi
- Kriminalomsorgen
- Bruker- og pårørendeorganisasjoner
- Frivillig sektor
- Private virksomheter

Omfang og avgrensning

Veilederen omfatter anbefalinger for helse- og omsorgstjenester til brukere eller pasienter over 18 år som har psykisk helse- eller rusmiddelproblemer.

Anbefalingene beskriver tjenester, planlegging og samhandling for helhetlige og sammenhengende forløp i psykisk helse- og rustjenesten opp mot tilstøtende kommunale tjenester, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling og helsetjenesten ellers.

Tema som er dekket i andre normerende publikasjoner, omfattes ikke. Dersom det er nødvendig for å forstå en anbefaling beskrives det likevel kort og lenkes videre til det relevante produktet.

Definisjonen av voksne som over 18 år, gjør at unge opptil 25 år som mottar ettervern fra barnevernet og elever i videregående opplæring ut det skoleåret de fyller 24 år samtidig omfattes av Nasjonal veileder for psykisk helsearbeid barn og unge.

Definisjoner

Psykisk helse- eller rusmiddelproblemer: Omfatter psykiske plager og psykiske lidelser (fhi.no) og skadelig bruk av rusmidler og rusmiddelavhengighet (fhi.no). Psykisk helse- og rusmiddelproblemer omfatter også problemer som oppleves så utfordrende at enkelte lavterskeltilbud er hensiktsmessig selv om problemene ikke kommer over terskelen for en diagnose.

Psykisk lidelse/ruslidelse: brukes psykisk helse- eller rusmiddelproblemet oppfyller kriterier for en sykdomsdiagnose etter gjeldende klassifikasjonssystem (ICD-10, ICPC-2).

Lavterskeltilbud: kjennetegnes av at det gis direkte hjelp uten henvisning eller ventetid, er gratis og kan tilby tiltak tilpasset målgruppene med høy tilgjengelighet for ulike målgrupper. Lavterskeltilbud kan gi tjenester på tvers av pasientgrupper, og på ulike nivåer i helsetjenesten. Lavterskeltilbud har personell med kompetanse til å oppfylle tjenestens formål, åpningstider tilpasset målgruppen og ofte høy grad av brukerinvolvering. Digitale tjenester kan være en del av et slikt tilbud.

Hovedforløp: Er et rammeverk for planlegging og individuell tilpasning av helhetlige tjenester til brukere og/eller pasienter med psykisk helse- eller rusmiddelproblemer. Tjenestetilbudet i hovedforløpene anbefales på bakgrunn av alvorlighet og forventet varighet. Hovedforløpenene slik de er beskrevet i veilederen tenkes individuelt tilpasset som både "stepped care" og "mixed care" (se under). Hovedforløpene er ikke standardisert med tidsfrister eller tilhørende kodeverk, og må ikke forveksles med nasjonale pasientforløp.

"Stepped care": vil si at tilbud og metoder og intensitet trappes opp etter brukerens og/eller pasientens behov

"Mixed care": vil si at tilbudene tilpasses mer fleksibelt etter behov slik at tilbudet kan bestå av komponenter fra ulike metoder, nivåer og intensitet samtidig

Grad av normering

Når Helsedirektoratet skriver «skal» er innholdet regulert i lov eller forskrift, eller anbefalingen så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt.
Når det står bør» eller «anbefaler» er det en sterk anbefaling som vil gjelde de aller fleste.
Når det står «kan» eller «foreslår» er det en svak anbefaling/råd der ulike valg kan være riktig.

Rettslig betydning

Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde normerende produkter, det vil si nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale veiledere, nasjonal faglige råd og pasientforløp, som understøtter målene som er satt for helse- og omsorgstjenesten.

Nasjonale anbefalinger og råd skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 7-3 (lovdata.no), helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5 (lovdata.no) og folkehelseloven § 24 (lovdata.no).

Nasjonale anbefalinger og råd inngår som et akseptert grunnlag og setter en norm for hva som er faglig forsvarlig. Anbefalinger/råd utgitt av Helsedirektoratet er ikke rettslig bindende, men er faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenesten på utgivelsestidspunktet.

Det er et ledelsesansvar å sørge for at anbefalinger og råd i nasjonale faglige retningslinjer, faglige råd og veiledere implementeres i virksomheten, jf. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no).

I situasjoner der helsepersonell velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra gitte anbefalinger skal dette dokumenteres, jf. journalforskriften § 6, bokstav g (lovdata.no). Helsepersonell bør være forberedt på å begrunne sine valg i eventuelle klagesaker eller ved tilsyn.

Tilstøtende normerende produkter

Veilederen bør sees i sammenheng med andre normerende produkter fra Helsedirektoratet Særlig relevante normerende produkter er lenket til fra aktuelle steder i veilederen.

Helsedirektoratets roller, finansiering og høring

Helsedirektoratet er et fag- og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Utredningsinstruksen (lovdata.no) legger krav for utredninger i staten, inkludert utarbeidelse av normerende produkter. Veileder til utredningsinstruksen (dfo.no) gir en veiledning til og nærmere beskrivelse av statlige utredninger.

Helsedirektoratets arbeid er i sin helhet finansiert over Statsbudsjettet.

Helsedirektoratet står ansvarlig for innholdet i den nasjonale veilederen.

Kunnskapsbasert tilnærming

Nasjonale anbefalinger og råd har en kunnskapsbasert tilnærming (Helsedirektoratet, 2012). Det innebærer at forskningslitteratur, klinisk erfaring og brukererfaring på en systematisk måte vurderes opp mot ønskede og uønskede konsekvenser av et tiltak. På områder der det er funnet mindre forskningsbasert kunnskap og/eller overføringsverdien fra internasjonal til norsk helsetjeneste er lav, blir klinisk kunnskap og brukerkunnskap tillagt større vekt.

Den forskningsbaserte kunnskapen i dette arbeidet er hovedsakelig basert på forskning identifisert i anerkjente internasjonale retningslinjer og anerkjente kilder for forskningsoppsummerende publikasjoner. I enkelte tilfelle er også enkeltstudier lagt til grunn. Det gjelder gjerne der det er studier av modeller for tjenester eller tjenesteutvikling i Norge og det inntil videre foreligger lite forskningslitteratur på temaet. Det kommer fram i begrunnelsen av hver enkelt anbefaling hva den bygger på.

På områder det er identifisert lite eller ingen systematisk oppsummert forskning til dette arbeidet. Bygger anbefalingene på klinisk erfaring og brukererfaring.

For å bidra til forståelsen av hva som er forventet viser også begrunnelsen for enkelte anbefalinger til utredninger, granskninger, tilsyn eller forskning som avdekker mangler på tjenesteområdet.

Arbeidsform og deltakere

Avdeling psykisk helse og rus i Helsedirektoratet har ledet arbeidet med innspill fra en arbeidsgruppe med deltagere fra andre avdelinger i Helsedirektoratet supplert med eksterne bruker- og pårørenderepresentanter.

Intern arbeidsgruppe i Helsedirektoratet:

Mikael Julius Sømhovd, Seniorrådgiver, Avdeling psykisk helse og rus (prosjektleder fra februar 2023)
Tor Erik Befring, Seniorrådgiver, Avdeling psykisk helse og rus (prosjektleder til februar 2023)
Miriam Neegaard, Seniorrådgiver, Avdeling psykisk helse og rus (prosjektmedarbeider)
Anette Jørve Ingjer, Seniorrådgiver, Avdeling kommunale helse- og omsorgstjenester
Turid Moseid, Seniorrådgiver, Avdeling barne- og ungdomshelse
Tone Kaldestad, Seniorrådgiver, Avdeling spesialisthelsetjenester
Inger Merete Skarpaas, Seniorrådgiver, Avdeling folkesykdommer
Ragnhild Marie Sørensen, Seniorrådgiver, Avdeling spesialisthelsetjenester
Mona Svanteson, Seniorrådgiver, Avdeling retningslinjer og fagutvikling
Tove Ringerike, Seniorrådgiver, Avdeling retningslinjer og fagutvikling
Jytte Undrum, Pårørenderepresentant, Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse
Ida Kristine Olsen, Brukerrepresentant, proLAR Nett – Nasjonalt forbund for folk i LAR
Vivian Helmersen, Brukerrepresentant, proLAR Nett – Nasjonalt forbund for folk i LAR

I tillegg har:

Rolf J. Windspoll, Prosjektleder, Avdeling velferdsteknologi og rehabilitering, i egenskap av å ha ledet arbeidet med Veileder til lov og forskrift - Samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak
Astrid Nylenna, Fagdirektør, Avdeling folkesykdommer, i egenskap av å ha vært ansvarlig for oppfølgingen av Nasjonal helse og sykehusplan samt Helsefellesskap. Med støtte fra Kathrine Syse, Rådgiver, Avdeling folkesykdommer

Bidratt spesifikt til utviklingen av anbefalingen "Kommunen og spesialisthelsetjenesten bør bruke helsefelleskapet med tilhørende samarbeidsstruktur til planlegging og utvikling av helhetlige behandlingsforløp"

Annelin Birkeland, Seniorrådgiver, Seksjon innhold og digitale kanaler bidratt med innspill til format og digitalt grensesnitt

Prosjekt har hatt juridisk støtte samt støtte for metode, litteratursøk, kunnskapsoppsummeringer, samt digital utforming:

Tove Ringerike, Seniorrådgiver, Avdeling retningslinjer og fagutvikling, har gitt metodestøtte
Mona Svanteson, Seniorrådgiver, Avdeling retningslinjer og fagutvikling, har gitt metodestøtte
Kathrine Egeland, Seniorrådgiver, Avdeling helserett og bioteknologi i Helsedirektoratet, har gitt juridisk bistand; Egeland har også bidratt til strukturering, drøfting og løsninger av ulike problemstillinger i revisjonene som ha gått langt utover juridisk bistand
Mari Jonsrud Lindbekk, Seniorrådgiver, Avdeling miljø og helse i Helsedirektoratet, har gitt juridisk bistand
Annelin Birkeland, seniorrådgiver, seksjon innhold og digitale kanaler i Helsedirektoratet har bidratt i digitalisering og publisering av produktet.

Prosjektet har hatt en ekstern ressursgruppe med deltagere fra bruker- og pårørendeorganisasjoner, kommunale psykisk helse- og rustjenester, kunnskaps og kompetansesentre, KS og profesjonsforeninger.

Ressursgruppe:

Arve Almvik, psykiatrisk sykepleier og dosent i psykisk helsearbeid, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid
Turid Møller Olsø, psykiatrisk sykepleier med hovedfag i Helsefag, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid
Stein Arve Strand, sykepleier med høyere utdanning innen administrasjon, tjeneste- og personalledelse, KoRus
Anna Sabina Soggiu, sosionom med master i sosialt arbeid, KoRus
Jytte Undrum, Brukerrepresentant, Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse
Ida Kristine Olsen, Brukerrepresentant, proLAR Nett – Nasjonalt forbund for folk i LAR
Vivian Helmersen, Brukerrepresentant, proLAR Nett – Nasjonalt forbund for folk i LAR
Jon Qvortrup, Spesialrådgiver, Kommunesektorens organisasjon
Elisabeth Høyland, Sykepleier med master i helsevitenskap, Assisterende virksomhetsleder, Mestringsenheten, Sandnes kommune
Kari Anne Fauchauld, Fagansvarlig rus, Velferdsetaten, Oslo kommune
Ingunn Thomassen Berg, Sykehuset Innlandet
Anette Clausen, Statsviter, Spesialrådgiver, Psykologforeningen
Elisabeth Stura, Styremedlem i Norsk forening for allmennmedisin, Legeforeningen
Allis Aresdatter, Seniorrådgiver, helse- og sosialpolitikk og profesjon, Fellesorganisasjonen
Christina Livgard, Styremedlem, NSF-SPoR, Sykepleierforbundet

Habilitet

Arbeidsgruppemedlemmer har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema. Intellektuelle eller finansielle interesser som potensielt kan påvirke arbeidet er lagt frem for de andre deltakerne i arbeidsgruppen. Ingen interesser med konsekvenser for deltakelse i arbeidet er identiﬁsert.

Det er sjelden deltakere ekskluderes fra Helsedirektoratets retningslinjeutvikling på grunn av inhabilitet. Helsedirektoratet ønsker bidragsytere med ulike ståsted inn i arbeidet for diskusjoner som kan bidra til fagutvikling. Det etterstrebes faglig enighet, men det foretas ingen avstemninger i arbeidsgruppene. Eventuell dissens omtales i metode- og prosesskapitlet.

Referanser

Helsedirektoratet. (2012). Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer (IS-1870). ISBN-nr. 978-82-8081-225-4. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/

Siste faglige endring: 16. februar 2024