Kommunen og spesialisthelsetjenesten skal samarbeide om voldsrisikovurdering og håndtering for pasienter med psykisk helse- eller rusmiddelproblemer
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Ekstern høring:
Høringsfrist: 16. mai 2024.
Kommunen skal samarbeide med spesialisthelsetjenesten om en tverrfaglig voldsrisikoutredning ved indikasjoner på at en pasient har forhøyet voldrisiko, og legge til rette for at kartlegging og vurdering kan utføres der pasienten oppholder seg til daglig, eller at informasjon fra denne konteksten innhentes.
Ved antatt forhøyet voldrisiko skal kommunen samarbeide med spesialisthelsetjenesten om utarbeidelsen av en voldsrisikohåndteringsplan med konkrete tiltak for voldsrisikominimering.
Kommunen bør sørge for at ledere og ansatte i tjenester til voksne med psykisk helse- eller rusmiddelproblemer har nødvendig kunnskap og kompetanse på konfliktdempende strategier og unngå at tjenestene bidrar til unødig eskalering.
brukeren eller pasienten, pårørende eller andre, er bekymret for voldsrisiko
det observeres kjente forvarsel på vold
særlige livsbelastninger og rusmiddelproblemer, personens samspill med andre
trusler
brukeren og/eller pasienten løslates fra fengsel der vold var straffegrunnlaget og har alvorlige psykiske- og/eller ruslidelser
brukeren og/eller pasienten overføres til fra tvungent psykisk helsevern på bakgrunn av farekriteriet
brukeren og/eller pasienten har voldshistorikk – særlig ved omfattende rusmiddelproblemer i kombinasjon med alvorlig psykisk lidelse
Spesialisthelsetjenesten har ansvaret for voldsrisikoutredning – voldsrisikovurdering og voldsrisikohåndtering – mens løpende vurdering og -håndtering gjøres i kommunen av personell med kompetanse, nødvendig kunnskap og rutiner:
benytt modellen TryggEst (bufdir.no) for å sikre voldsrisikoutsatte innbyggere og til å forebygge, avdekke og håndtere vold og overgrep, samt organisere arbeidet med å redusere risikoen for å bli utsatt for vold.
Utform voldsrisikohåndteringsplan:
med konkrete tiltak for å redusere risikoen for voldsutøvelse
med konkrete tiltak for begrensning av konsekvenser dersom det utøves vold
tiltakenes omfang vurderes ut fra sannsynligheten for voldsutøvelse sett opp mot skadepotensialet ved eventuell voldsutøvelse.
desto større skadepotensial dess lavere toleranse for usikkerhet for mulig voldsutøvelse.
Retten til helse- og omsorgstjenester opphører ikke selv om vedkommende har et mulig forhøyet voldspotensiale, tvert om øker det behovet. Umiddelbar voldsrisiko kan ha følger for hvilket tilbud det er mulig å tilby.
Helsehjelp, utredning og behandling skal gjennomføres innenfor trygge rammer. Det innebærer at verken tjenestemottageren, andre tjenestemottagere eller tjenesteytere blir utsatt for vold.
Samarbeidet mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten om voldsrisikovurdering og planlegging av tiltak, inkludert råd og veiledning til kommunen om opplegg for enkeltpasienter med forhøyet risiko for å utøve vold, følger av den gjensidige veiledningsplikten.
Alvorlige psykiske helseproblemer og rusmiddelproblemer kan særlig i kombinasjon bidra til økt voldsrisiko (Guy et al., 2018)
Personer med alvorlige rusmiddelproblemer kan ha oppholdt seg i miljøer der voldsbruk er vanligere enn ellers. Der det være aksept for å benytte vold og trusler i konflikthåndtering. Dermed har noen pasienter tidligere utført voldshandlinger, og mange har ikke minst selv vært utsatt for vold. Psykiske helseproblemer sammen med enkelte rusmiddelklasser kan også bidra til økt mistenksomhet, dårligere oppmerksomhet og svekket impulskontroll. I sum bidrar det til en ikke uvesentlig økt risiko.
Guy, L. S.,
Douglas, K. S.,
& Hart, S. D.
(2015).Risk assessment and communication.,
Watt, K. A.,
Storey, J. E.,
& Hart, S. D.
(2018).Violence risk identification, assessment, and management practices in inpatient psychiatry.Journal of Threat Assessment and Management,5(3), 155.
Helsedirektoratet (2024). Kommunen og spesialisthelsetjenesten skal samarbeide om voldsrisikovurdering og håndtering for pasienter med psykisk helse- eller rusmiddelproblemer [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 16. februar 2024, lest 21. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/psykisk-helse-og-rusarbeid-for-voksne-horingsutkast/andre-anbefalinger-i-kommunalt-psykisk-helse-og-rusarbeid/kommunen-og-spesialisthelsetjenesten-skal-samarbeide-om-voldsrisikovurdering-og-handtering-for-pasienter-med-psykisk-helse-eller-rusmiddelproblemer