Først bør alvorligheten av tjenestemottakerens tilstand vurderes, blant annet
- risiko for død, smerter og ubehag her og nå, og frem i tid
- risiko for tap av funksjon og mestring her og nå, og frem i tid
- konsekvensen av å utsette tiltaket
Deretter bør nytten tjenestemottakeren har av tiltaket vurderes. Det gjøres gjennom vurdering av hvordan tiltaket påvirker tjenestemottakerens livskvalitet og livslengde. Nytten med hensyn til livskvalitet, vurderes gjennom mestring, funksjon, smerter og ubehag. Nyttevurderingen bør ses i sammenheng med tjenestemottakers egen målsetting og nyttevurdering dersom tjenestemottaker har anledning til å gi uttrykk for det.
Dernest bør det vurderes hvilke ressurser med hensyn til personell, tid og utstyr tiltaket legger beslag på og om disse ressursene er tilgjengelige for helsepersonellet.
Til slutt bør det gjøres en helhetlig og samlet vurdering av nytte, ressurs og alvorlighet, i tillegg til å vektlegge de hensyn og vilkår som følger av pasient- og brukerrettighetsloven (lovdata.no), herunder krav til forsvarlighet og medvirkning fra tjenestemottakeren. Om barn er berørt, skal det vurderes hva som vil være til barnets beste.
Eventuelle etiske dilemmaer som oppstår i vurderingen, kan drøftes med andre. Om det er mulig å gjennomføre dette før eller etter beslutningen om prioritering av tiltaket, avhenger av prioriteringssituasjonen.