Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Først bør alvorligheten av tjenestemottakerens tilstand vurderes, blant annet
risiko for død, smerter og ubehag her og nå, og frem i tid
risiko for tap av funksjon og mestring her og nå, og frem i tid
konsekvensen av å utsette tiltaket
Deretter bør nytten tjenestemottakeren har av tiltaket vurderes. Det gjøres gjennom vurdering av hvordan tiltaket påvirker tjenestemottakerens livskvalitet og livslengde. Nytten med hensyn til livskvalitet, vurderes gjennom mestring, funksjon, smerter og ubehag. Nyttevurderingen bør ses i sammenheng med tjenestemottakers egen målsetting og nyttevurdering dersom tjenestemottaker har anledning til å gi uttrykk for det.
Dernest bør det vurderes hvilke ressurser med hensyn til personell, tid og utstyr tiltaket legger beslag på og om disse ressursene er tilgjengelige for helsepersonellet.
Til slutt bør det gjøres en helhetlig og samlet vurdering av nytte, ressurs og alvorlighet, i tillegg til å vektlegge de hensyn og vilkår som følger av pasient- og brukerrettighetsloven (lovdata.no), herunder krav til forsvarlighet og medvirkning fra tjenestemottakeren. Om barn er berørt, skal det vurderes hva som vil være til barnets beste.
Eventuelle etiske dilemmaer som oppstår i vurderingen, kan drøftes med andre. Om det er mulig å gjennomføre dette før eller etter beslutningen om prioritering av tiltaket, avhenger av prioriteringssituasjonen.
Vurder
Et tiltaks prioritet øker i tråd med alvorligheten av tilstanden. En tilstands alvorlighet vurderes ut fra:
risiko for død eller tap av mestring og/eller funksjon
graden av tap av mestring og/eller fysisk eller psykisk funksjon
smerter, fysisk eller psykisk ubehag
Både nå-situasjonen, varighet og tap av fremtidige leveår har betydning for graden av alvorlighet.
Graden av alvorlighet øker jo mer det haster å komme i gang med tiltaket.
Vurder alvorligheten ved tjenestemottakerens tilstand ved å vurdere
risiko for død på kort sikt og tap av fremtidige leveår
risiko for tap av funksjon og mestring nå og frem i tid
risiko for smerter og ubehag nå og frem i tid
hastegrad
nåsituasjon
varighet
Vurder også hvordan fravær av tiltak vil påvirke tjenestemottakerens tilstand. For eksempel ved å vurdere konsekvensen av å ikke iverksette, utsette og avslutte tiltaket.
Prioriter tiltak til tjenestemottakere slik at jo mer alvorlig en tjenestemottakers tilstand er, eller kan komme til å bli frem i tid, desto høyere prioritet får tiltaket som reduserer alvorligheten i tilstanden til denne tjenestemottakeren.
Vurder
Et tiltaks prioritet øker i tråd med den forventede nytten av tiltaket. Den forventede nytten av et tiltak vurderes ut fra om kunnskapsbasert praksis tilsier at tiltaket kan øke pasientens livslengde og/eller livskvalitet gjennom å gi økt sannsynlighet for:
overlevelse
forbedring eller redusert tap av mestring og/eller fysisk eller psykisk funksjon
reduksjon av smerter, fysisk eller psykisk ubehag.
Vurder hvilke ressurser som er tilgjengelige og hvilke ressurser tiltaket legger beslag på. Aktuelle ressurser som kan vurderes er tid, utstyr, arealer, personell og pårørende.
Gjør en samlet vurdering av hvilke ressurser det er rimelig å ta i bruk med hensyn til hvilken nytte tjenestemottakeren vurderes å ha av tiltaket og hvordan fravær av tiltaket påvirker alvorligheten i tjenestemottakerens tilstand.
Vurder barnets beste dersom barn er berørt av tiltaket
Gjør en samlet vurdering Til slutt gjøres det en helhetlig og samlet vurdering av nytte, ressurs og alvorlighet. Der vektlegges de hensyn og vilkår som følger av pasient- og brukerrettighetsloven, herunder krav til medvirkning fra tjenestemottakeren. Medvirkningen gjøres på en måte som ivaretar tjenestemottakernes varierende grad av helse-, digital og språkkompetanse. Informasjonen tilpasses tjenestemottakerens individuelle forutsetninger. For eksempel med hensyn til alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Se Gjør kloke valg (legeforeningen.no) for råd og støtte til kommunikasjon med tjenestemottakere og pårørende om behandling som bør unngås.
Det følger av helsepersonelloven § 6 (lovdata.no) at helsepersonell har plikt til å sørge for at helsehjelpen "ikke påfører pasient, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift." Plikten til hensiktsmessig ressursbruk omfatter blant annet ved prioritering av pasienter, utredning, diagnostisering, behandling og oppfølging av den enkelte pasient.
"Gjør kloke valg" er en kampanje som retter seg mot helsepersonell og befolkningen med mål om at de sammen gjør kloke valg for å redusere undersøkelser og behandling som pasienten ikke har nytte av, eller som kan gi skade. Gjør kloke valg (legeforeningen.no) gir blant annet anbefalinger om prosedyrer og behandling som bør unngås i klinisk praksis. Flere fagmiljøer har bidratt med anbefalinger til temasiden kloke valg. Informasjonen på nettsiden kan være til hjelp i kommunikasjon om forventningsavklaringer mellom helsepersonell og tjenestemottakere.
Bruken av de tre kriteriene nytte, ressurs og alvorlighet er begrunnet i Meld. St. 38 (2020–2021) (regjeringen.no). Meldingen ble ferdig behandlet i Stortinget i 2022 med vedtak om at de samme kriteriene gjelder i hele helse- og omsorgssektoren slik at prioriteringer i ulike deler av sektoren bygger på det samme verdigrunnlaget.
Veilederens anbefalinger om vurderinger av nytte-, ressurs- og alvorlighetskriteriene er, i tråd med føringene i stortingsmeldingen, basert på et avgrenset helsetjenesteperspektiv. Hensikten med det er å unngå prioriteringer som ikke er i samsvar med det verdigrunnlaget som Meld. St. 38 (2020-2021) (regjeringen.no) er basert på. Avgrensning av prioriteringer til helsetjenesteperspektivet er tema under diskusjon.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Saksbehandler bør gjøre en helhetlig vurdering av nytte, ressurs og alvorlighet i tillegg til å vektlegge de hensyn og vilkår som følger av pasient- og brukerrettighetsloven (lovdata.no), herunder krav til medvirkning fra tjenestemottakeren. Videre må saksbehandleren vurdere hensynet til barnets beste i de saker der barn er berørt.
Dersom saksbehandleren har gjort en samlet vurdering av prioriteringskriteriene, skal vurderingen inngå i begrunnelsen av vedtaket dersom vurderingen har vært avgjørende for å innvilge tjenester eller ikke.
Ved utformingen av mål i vedtaket bør målene utformes som SMART-mål. Det vil si mål som er spesifikke, målbare, akseptert (av alle), relevante og realistiske, og tidsavgrensede. Saksbehandlere kan ved revurdering av vedtak, vurdere nytte av iverksatte tiltak og tjenester opp mot mål beskrevet i vedtak gitt etter helse- og omsorgstjenesteloven (lovdata.no).
Følg Veileder for saksbehandling om hvordan vedtak begrunnes og se eksempler på utforming av målbare vedtak. Ved tildeling av helse- og omsorgstjenester er det langt på vei overlatt til kommunens frie skjønn å bestemme hvordan tjenestemottakerens bistandsbehov oppfylles. For eksempel hvilke konkrete tiltak og tjenester som tilbys, hvem som yter dem og hvor. Her har kommunen muligheter for prioriteringer.
Beskriv i tillegg den samlede vurdering av nytte, ressurs og alvorlighet.
Revurder vedtak med jevne mellomrom for å fange opp endringer i tjenestemottakerens nytte av tiltaket, tilstand (alvorlighet) og ressursbruk.
Vurder
Et tiltaks prioritet øker i tråd med alvorligheten av tilstanden. En tilstands alvorlighet vurderes ut fra:
risiko for død eller tap av mestring og/eller funksjon
graden av tap av mestring og/eller fysisk eller psykisk funksjon
smerter, fysisk eller psykisk ubehag
Både nå-situasjonen, varighet og tap av fremtidige leveår har betydning for graden av alvorlighet.
Graden av alvorlighet øker jo mer det haster å komme i gang med tiltaket.
Vurder alvorligheten ved tjenestemottakerens tilstand ved å vurdere
risiko for tap av funksjon og mestring nå og frem i tid
risiko for død på kort sikt og tap av fremtidige leveår
risiko for smerter og ubehag nå og frem i tid
hastegrad
nåsituasjon
varighet
Vurder også hvordan fravær av tiltak vil påvirke tjenestemottakerens tilstand. For eksempel ved å vurdere konsekvensen av ikke å iverksette, utsette og avslutte tiltaket.
Prioriter tiltak til tjenestemottakere slik at jo mer alvorlig en tjenestemottakers tilstand er, eller kan komme til å bli frem i tid, desto høyere prioritet får tiltaket som reduserer alvorligheten i tilstanden til denne tjenestemottakeren.
Vurder
Et tiltaks prioritet øker i tråd med den forventede nytten av tiltaket. Den forventede nytten av et tiltak vurderes ut fra om kunnskapsbasert praksis tilsier at tiltaket kan øke pasientens livslengde og/eller livskvalitet gjennom å gi økt sannsynlighet for:
overlevelse
forbedring eller redusert tap av mestring og/eller fysisk eller psykisk funksjon
reduksjon av smerter, fysisk eller psykisk ubehag.
Vurder og beskriv hvordan tiltaket påvirker tjenestemottakerens
livslengde
livskvalitet
funksjon
mestring
smerter
ubehag
Prioriter tiltak slik at jo mer nytte en tjenestemottaker har av et tiltak, desto høyere prioritet får tiltaket. Vurderingen av nytte må også ses i sammenheng med målsettingen for tiltaket og hva som er viktig for tjenestemottakeren.
Vurder
Et tiltaks prioritet øker desto mindre ressurser det legger beslag på.
Vurder og beskriv hvilke ressurser tiltaket krever med hensyn til for eksempel tid, utstyr, lokaler, personell, kompetanse og pårørende.
Vedtaket utformes slik at det skaper forutsigbarhet og kontinuitet for tjenestemottakeren, med tanke på hvilke tiltak og tjenester som ytes. Utform vedtaket fleksibelt nok til at det tar høyde for normale svingninger i bistandsbehovet så det ikke til stadighet må endres eller hindrer tjenesteutøverne i å gjøre faglige vurderinger i tjenesteutøvelsen.
Prioriter tiltak slik at jo færre ressurser tiltaket legger beslag på, desto høyere prioritet får tiltaket.
Vurder barnets beste dersom barn er berørt av tiltaket
Gjør en samlet vurdering av nytte, ressurs og alvorlighet Til slutt gjøres en helhetlig og samlet vurdering av nytte, ressurs og alvorlighet. Vektlegg de hensyn og vilkår som følger av pasient- og brukerrettighetsloven (lovdata.no), herunder krav til medvirkning fra tjenestemottaker. Medvirkning må ivareta befolkningens varierende grad av helse-, digital og språkkompetanse for å oppfylle alle pasienters rett til å medvirke og til informasjon. Dette forutsetter at informasjonen er tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn.
Tjenestemottakere har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a annet ledd (lovdata.no). Saksbehandlere kan derfor ikke prioritere bort tiltak og tjenester vedkommende har rett til etter bestemmelsen.
Begrepet «nødvendige helse- og omsorgstjenester» skal tolkes slik at det gir rettskrav på nødvendig hjelp med en forsvarlig standard, basert på en individuell helse- og omsorgsfaglig vurdering av behov. Saksbehandleren kan derfor ved beslutning om tjenestenivå og tjenesteomfang, legge vekt på hensynet til kommunens ressurser og prioriteringer, forutsatt at tjenestemottakeren får ivaretatt sin rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester.
I saker der saksbehandleren legger avgjørende vekt på prioriteringskriteriene i beslutningen om en tjenestemottaker skal innvilges tjenester eller ikke, bør denne skjønnsvurderingen beskrives i vedtaket, jf. forvaltningsloven § 25 tredje ledd (lovdata.no).
Vedtak om tildeling av tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven (lovdata.no) kan angi hva som er målsetningen med de tiltak og tjenester som tilbys. Målsetting av tiltak og tjenester bidrar til forventningsavklaring hos tjenestemottakeren. Konkrete og gode mål med tjenesteytingen vil gjøre det lettere å benytte nyttekriteriet når vedtaket om tjenestetilbudet skal evalueres.