Endokrinologiske og endokrinkirurgiske sykdommer omfatter både store pasientgrupper med diabetes og thyreoideasykdommer, og små pasientgrupper med sjeldne sykdommer. Behandlingen ved de fleste endokrine sykdommene er livsnødvendig, livsvarig, godt dokumentert, relativt billig og innebefatter et stort og økende antall pasienter.
Allmennpraktiserende leger vil ha ansvaret for store pasientgrupper som tilhører endokrinologien, som diabetes type 2, hypotyreose og osteoporose.
I tillegg er det i endokrinologien mange andre pasienter med kroniske sykdommer i hypofyse og binyrer, medfødte endokrine og metabolske sykdommer og endokrine svulster, der pasientene har sykdommene hele livet og behøver oppdatert og spesialisert behandling. Dette innebærer at allmennpraktikere, endokrinologer og endokrinkirurger må samarbeide for at pasientene skal få best mulig behandling. Kontakten kan bestå av møter og kurs i endokrinologi. Den kan også innebære vurdering av pasienten hos spesialist og deretter planlagt behandling og oppfølgning hos fastlege. I noen tilfeller kan situasjonen avklares via rådgivning over telefon uten at pasienten behøver å vente på time hos spesialist.
I deler av Norge er det stor utskiftning av allmennleger. Det gjør at endokrinologer i disse områdene må være mer åpne for å ta imot pasienter til vurdering og behandling. Man følger også opp pasientene lenger i spesialisthelsetjenesten dersom mottakerapparatet utenfor sykehusene er ustabilt.