I visse situasjoner bør pasientens behandler sørge for at barn som pårørende får tilbud om samtale uten at pasienten eller foreldre er til stede. Slike situasjoner kan være:
- Pasienten/ foreldrene er ikke selv i stand til å informere barnet
- Pasienten/foreldrene har problemer med å delta i en felles samtale
- Barnet har behov for samtale med pasientens behandler uten foreldre til stede
Gjennomføring av slike samtaler med barnet forutsetter pasientens/forelderens samtykke. Det kan være behov for flere samtaler. En person barnet har tillit til bør delta. Det kan være den forelderen som ikke er syk eller en annen omsorgsperson..
I situasjoner og uformelle samtaler der barnet selv tar kontakt med helsepersonellet, må helsepersonell være støttende og lyttende i møte med barnet. Helsepersonell kan snakke om det som allerede er kjent for barnet og gi generell informasjon innenfor taushetspliktens rammer.
Andre som kan snakke med barn som pårørende etter samtykke fra pasienten/forelderen kan være:
- Ressurspersoner i pasientens helsetilbud
- Helsesykepleier eller personell på helsestasjonen
- Fastlege
Helsepersonell bør informere barn som pårørende om at de alltid kan snakke med helsesykepleier på eget initiativ, uten samtykke fra foreldre.
I samtale med barn som pårørende bør helsepersonell:
- Snakke med barnet ut fra alder og modenhet.
- Bruke ord som barnet kan forstå.
- Gi barnet mulighet for å snakke mest mulig fritt om sine opplevelser og erfaringer.
- Hjelpe barnet til sette ord på sine egne opplevelser og reaksjoner.
- Fortelle barnet at det er naturlig og vanlig med mange forskjellige følelser.
- Respektere at barn og unge ikke ønsker å snakke om sin situasjon, ikke presse barn og unge til å snakke.
Etablering av tillit er en forutsetning for en god samtale. Barnet må få informasjon om at det han eller hun forteller i samtaler med helsepersonell ikke blir sagt videre til foreldrene uten at barnet selv samtykker til dette. De må også få vite at opplysningene kan bli gitt videre dersom det kommer frem alvorlige forhold som foreldrene må vite om for å ivareta foreldreansvaret eller det foreligger grunnlag for bekymringsmelding til barnevernet, se eget kapittel.
Ved usikkerhet om kommunikasjon med barn og ungdom, bør helsepersonell søke veiledning hos barneansvarlig personell, jurist eller andre kollegaer.
I samtaler med barn kan det være hensiktsmessig å bruke pedagogisk materiell som for eksempel brosjyrer, nettsider og bøker tilpasset situasjonen og barnets alder.
Se også Bidra til å ivareta barn som pårørende også når samtykke ikke oppnås