Helsepersonell som yter helsehjelp til en pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade skal bidra til å ivareta pasientens mindreårige barn eller søsken. Når pasienten har mindreårige barn eller søsken, skal helsepersonell snakke med pasienten og/eller pasientens foreldre om omsorgssituasjonen til barn i familien.
Helsepersonell skal også bidra til å ivareta mindreårige barn når en forelder eller søsken dør. Se spesielt kapittel 5.6 og 6.3.
Helsepersonell bør informere pasienten om hvorfor de spør om barnas omsorgssituasjon og at dette er en rutine ved kartlegging av pasienter med mindreårige barn i familien. Når det ikke er akutt bekymring for barnas omsorgssituasjon er det viktig å bruke tid på å innhente nødvendig informasjon og samtykke fra pasienten. Tillit er grunnleggende for et godt samarbeid om barn og unge som pårørendes.
Ved behov bør man snakke med den andre som har foreldreansvar eller andre med omsorg for barnet om barnets situasjon, etter samtykke fra pasienten. Helsepersonell skal videre bidra til at pasienten/foreldrene hører på og legger vekt på barnets mening i tråd med barnets alder og modenhet. Helsepersonellet kan tilby barnet å ta del i en samtale, forutsatt at pasienten samtykker, og at samtalen er til barnets beste.
Når pasienten ikke er i stand til å gjøre rede for situasjonen skal helsepersonellet snakke med nærmeste pårørende. I akutte situasjoner der den voksne, på grunn av sin helsetilstand, ikke kan ta hånd om barnet, er det avgjørende at helsepersonell forsikrer seg om at barn har tilsyn og omsorg av en annen voksen.
Avklaring av barns omsorgssituasjon bør skje så tidlig som mulig i pasientkontakten. Ved planlagte og i langvarige behandlingsforløp, kan en bruke mer tid i arbeidet med avklaringen av barnas omsorgssituasjon.
For å avklare omsorgssituasjonen til barn som pårørende må helsepersonell vurdere følgende:
- Er foreldrene i stand til å bistå barnet med problemer og belastninger?
- Får barnet tilstrekkelig følelsesmessig støtte, oppfølging og trygghet ut fra sin alder og utvikling og den aktuelle situasjonen med sykdom hos forelderen?
- Hvordan er dagliglivet for barnet organisert og ivaretatt med hensyn til struktur og rutiner?
- Ved sykdom, funksjonsnedsettelser eller spesielle behov hos barnet eller ungdommen, hva er eksisterende hjelpetiltak eller kontakt med hjelpeinstanser?
- Tar voksne ansvar for praktiske oppgaver i hjemmet?
- Tar voksne ansvar for eventuelle omsorgsoppgaver for den syke?
- Har barnet roller og ansvar i hjemmet eller overfor den syke, som burde ha vært utført av voksne omsorgsgivere?
Både i akutte og mer langvarige situasjoner er det særlig viktig å fange opp situasjoner der barn har få eller ingen andre omsorgspersoner utenom forelderen som er syk. Hvis barnet ikke har omsorgspersoner må pasientens behandlingsansvarlig raskt etablere samarbeid med barnevernstjenesten.