Læringsnettverk bør benyttes som metode for tjenesteutvikling
Læringsnettverk er et verktøy for forbedringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Hensikten er å bedre kvaliteten på tjenestene gjennom å dele kompetanse på tvers av ulike områder. Kjernen i læringsnettverk er felles kompetanseutvikling på tvers av profesjon, avdeling og organisasjon. Det erfares som viktig at både spesialisthelsetjenesten og kommunene deltar. Kunnskapssenteret for helsetjenesten, FHI, legger til grunn følgende krav til et læringsnettverk og skiller det dermed fra andre typer felles kompetanse- og kvalitetsutvikling:
Deltakerne i et læringsnettverk har et felles område de vil forbedre.
Samlingene, opplevelsen av fellesskap og utviklingen av en «vi- følelse» legger grunnlag for å dele ideer, stille spørsmål, inspirere og lære av hverandre.
Deltakerne utvikler en faglig plattform - en kunnskapsdatabase, gjennom foredrag om relevante tema, felles opplevelser, verktøy, og tilnærminger til utfordringer på eget fagfelt. Det kreves at nettverket fungerer over en lengre tidsperiode.
Forskning viser til noen suksesskriterier som må ivaretas hvis læringsnettverk skal bidra til kvalitetsforbedring. Det er
leder- og medarbeiderforankring
organisasjonskultur som fremmer forbedringsarbeid
tilgang til nøyaktige og komplette data om egne tjenester
Eksempler på læringsnettverk
- Erfaringer fra læringsnettverk i regi av KS i samarbeid med Kunnskapssenteret i FHI støtter opp om disse suksesskriteriene. Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke strekker seg over 18 måneder og omhandler forbedring av pasientforløp for multisyke eldre som har lange og komplekse forløp. Satsingen bygger på Helhetlige pasientforløp i hjemmet i Trondheim og Orkdalsregionen. KS og Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet har på oppdrag for HOD gjennomført to læringsnettverk fra 2013–2015 og har påbegynt to av åtte nye regionale læringsnettverk for 2016–2019.
Målene for satsingen er å utvikle helhetlige pasientforløp i kommunene, styrke brukerens opplevelse av mestring og involvering i eget pasientforløp, ta i bruk metoder og verktøy for gode pasientforløp, styrke forbedringskompetansen hos ledere og medarbeidere og redusere «unødvendige» sykehusinnleggelser.
Det er indikasjoner på at læringsnettverk har bidratt til en retningsendring i tjenestene ved at kommunene i større grad gir tjenester ut fra en helsefremmende tilnærming med fokus på det som er viktigst for pasienten. En forsterker for denne retningsendringen er oppmerksomheten på spørsmålet «Hva er viktig for deg». Her benyttes kartleggingsverktøyet PSFS (sunnaas.no) (patient spesific functional scale) som et «Hva-er-viktig-for-deg-skjema». Her finner man hva som er viktig for brukeren, skårer funksjonsevne i forhold til dette, for så å skåre igjen fire uker senere. Etter hvert som også helseforetakene har blitt med i læringsnettverk, har en erfart at det er svært viktig at nettverkene er felles for helseforetak og kommuner.
Helsedirektoratet (2018). Læringsnettverk bør benyttes som metode for tjenesteutvikling [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 17. januar 2018, lest 27. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/oppfolging-av-personer-med-store-og-sammensatte-behov/metoder-og-verktoy-for-systematisk-kvalitetsforbedring-for-helhetlige-og-koordinerte-tjenester/laeringsnettverk-bor-benyttes-som-metode-for-tjenesteutvikling