Det må sikres nødvendig breddekompetanse i den tverrfaglige utredningen
Ifølge «FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne», artikkel 26, skal den enkeltes behov og ressurser avklares gjennom tverrfaglig utredning. Hva som er nødvendig faglig bredde avhenger av den enkeltes antatte behov. En slik tilnærming må gjelde uavhengig av alder og funksjonsnivå.
For personer med omfattende behov for bistand inngår tjenester ofte som et betydelig element i dagliglivet. Familie, pårørende og nettverk blir dermed også berørt. Det er derfor særlig viktig å lytte til hva vedkommende opplever som viktig i sitt liv og at bistanden tilrettelegges for å fremme mestring og selvstendighet, både for den som trenger tjenestene og for øvrige som blir berørt.
Bemanningen av forvaltningskontor/bestillerkontor bør gjenspeile økningen i brukergrupper med behov for sammensatte tjenester. Dette vil også inkludere behov for fagpersonell utenfor helseprofesjonene. Ved behov for kompetanse utover kontorets faste personell må det innhentes bistand fra andre enheter i kommunen og/eller i spesialisthelsetjenesten når dette er nødvendig for å sikre forsvarlig utredning av personens helhetlige behov. Det bør imidlertid sikres et minimum av faglig bredde i kontorets faste bemanning.
Ved utredning av behov er det viktig å ivareta følgende:
- Pasient og bruker og eventuelt pårørende skal sikres optimal innflytelse i utredning og utforming av tilbudet.
- Tverrfaglig utredning må være hovedregelen for personer med omfattende behov for tjenester.
- Personens fastlege har det medisinskfaglige koordineringsansvaret og må involveres i samsvar med dette.
- Personell bør kunne delta i tverrfaglige utredninger på tvers av enhets- og sektorgrenser i kommunen.
- Ved etablering av rutiner for bestillerkontor/forvaltningskontor bør det vektlegges hvordan det skal sikres helhetlige og gode utredninger for pasienter og brukere med store og sammensatte behov.
- For pasienter som meldes fra sykehus bør kommunen samhandle med sykehuset om den tverrfaglige utredningen for å unngå unødig dobbeltarbeid.
Sjekkpunkter for kartlegging og utredning av behov
Kommunen må sikre enhetlig praksis og rutiner for kartlegging, utredning og dokumentasjon av behov. At beslutninger tas på best mulig grunnlag følger av krav til saksbehandling i forvaltningsloven § 17. Dette er viktig både for pasient og bruker men også for god ressursutnyttelse i kommunen. Disse punktene bør inngå i sjekklister for kartlegging og utredning, og bør også benyttes ved revurderinger av behov.
- Kartlegging av personens ønsker og mål
- Hva er viktig for deg?
- Kartlegging av personens ressurser
- Personens egne ressurser og mestringsevne
- Ressurser i familien
- Ressurser knyttet til sosialt nettverk
- Ressurser knyttet til «livsarena» - fritid, arbeid og utdanning
- Økonomi
- Kartlegging av utfordringsområder
- Medisinsk tilstand
- Fysisk funksjon
- Psykisk og psykososial funksjon
- Kognitiv funksjon
- Kommunikasjonsevne
- Ernæringsstatus
- Tannhelse
- Rusmiddelbruk
- Deltakelse i fritid, arbeid og utdanning
- Bosituasjon
- Behandlingsbyrde («Burden of disease»)
- Kartlegging/dialog omkring tiltak som kan understøtte den enkeltes og familiens mestringsevne.
- Helhetlig og ressursorientert utredning i et familie- og nettverksperspektiv.
- Informasjon, veiledning og opplæringstiltak.
- Hjelpemidler og velferdsteknologiske løsninger.
Utredning av behov og potensiale for rehabilitering før det innvilges kompenserende tjenester
I tråd med helse- og omsorgsdepartementets Rundskriv I-5/2017 anbefales det at potensiale og behov for rehabilitering utredes før det iverksette permanente tiltak som kompenserer for tap av funksjonsevne.
Utredning av behov for velferdsteknologiske løsninger
I utredning av behov bør det vurderes om personen kan ha nytte og effekt av velferdsteknologiske løsninger. Utredningen må omfatte en vurdering av teknologiens nytteverdi ut ifra den enkeltes behov og ønsker. Den enkeltes og pårørendes evne og mulighet til å ta i bruk teknologien, samt behov for opplæring og veiledning, må også vurderes og avklares.
Det må legges vekt på at bruk av velferdsteknologi må fremme selvstendighet og mestring. Helsedirektoratet gir anbefalinger om bruk av velferdsteknologi.