8. Bakgrunn, metode og prosess

Bakgrunn

Veileder for informasjon til pårørende i forbindelse med obduksjon og forskning ved dødsfall hos barn ble første gang publisert 10. mars 2016.

I 2022 besluttet Helsedirektoratet at det skulle gjøres en avgrenset revisjon av veilederen. Bakgrunnen for denne beslutningen var at veilederen hadde uklare og motstridende føringer til om helsepersonell burde vente til politiet hadde vært på dødsstedet før barn som døde plutselig og uventet ble bragt til sykehus. Hensikten med revisjonen har vært å klargjøre dette. 

Veilederen viste til rundskrivet "Plutselig, uventet død i spedbarnsalder - krybbedød; rutiner og oppfølgning" (IK-22/92, Statens helsetilsyn) som oppheves ved denne revisjonen. Relevante momenter fra rundskrivet er innlemmet i det nye rådet. 

I forbindelse med revisjonen er veilederen tilpasset nytt elektronisk format. Tidligere forord, fotnoter og referanser er innarbeidet i løpende tekst.  

Hensikt med veilederen

Veilederen har til hensikt å bidra til å hindre uønsket variasjon og sikre god kvalitet i tjenesten. Veilederen skal hjelpe helsepersonell til å gi god og tilpasset informasjon om hvorfor det er nødvendig med obduksjon, de ulike trinnene i obduksjonsprosessen og hva som skjer med biologisk materiale som tas ut under obduksjonen. De må også informere om retten til å kunne reservere seg mot medisinsk obduksjon og mot at uttatt biologisk materiale brukes til forskning.

Innholdet er tilpasset informasjon til foreldre i de tilfeller der foster (ufødt barn frem til uke 22) eller barn (barn i alder 0 til 18 år) dør og det er aktuelt med medisinsk obduksjon eller rettsmedisinsk obduksjon. Informasjonen vil også være relevant for helsepersonell som skal gi informasjon til pårørende der avdøde er eldre enn 18 år. 

Virksomheten må sørge for at helsepersonell får opplæring og trening i slik kommunikasjon.

Målgruppe

Informasjonen i veilederen om rettsmedisinske obduksjoner, forskning og reservasjonsrett, er først og fremst rettet mot helsefaglig personell i sykehusenes barneavdelinger og personell tilknyttet arbeid med obduksjon av barn. 

Det nye rådet er i hovedsak utarbeidet for helsepersonell. Det vil også kunne være aktuelt for annet personell og også andre virksomheter som vil være berørt av rådet.

Grad av normering

Grad av normering angis av teksten: 

• Når Helsedirektoratet skriver «skal» er enten innholdet regulert i lov eller forskrift eller anbefalingen/rådet så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt. 
• Når det står bør» eller «anbefaler» er det en sterk anbefaling/råd som vil gjelde de aller fleste. 
• Når det står «kan» eller «foreslår» er det en svak anbefaling/råd der ulike valg kan være riktig. 

Rettslig betydning

Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde normerende produkter, det vil si nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale veiledere, nasjonale faglige råd og pasientforløp, som understøtter målene som er satt for helse- og omsorgstjenesten.

Nasjonale anbefalinger og råd skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 7-3, helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5  og folkehelseloven § 24 (lovdata.no).

Nasjonale anbefalinger og råd inngår som et akseptert grunnlag og setter en norm for hva som er faglig forsvarlig. Anbefalinger/råd utgitt av Helsedirektoratet er ikke rettslig bindende, men er faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenesten på utgivelsestidspunktet.

Det er et ledelsesansvar å sørge for at anbefalinger og råd i nasjonale faglige retningslinjer, faglige råd og veiledere implementeres i virksomheten, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no). 

I situasjoner der helsepersonell velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra gitte anbefalinger skal dette dokumenteres, jf. pasientjournalforskriften § 6 bokstav g (lovdata.no). Helsepersonell bør være forberedt på å begrunne sine valg i eventuelle klagesaker eller ved tilsyn.

Helsedirektoratets roller, finansiering og høring

Helsedirektoratet er et fag- og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Utredningsinstruksjonen (lovdata.no) legger krav for utredninger i staten, inkludert utarbeidelse av normerende produkter. Veileder til utredningsinstruksen (dfo.no) gir en veiledning til og nærmere beskrivelse av statlige utredninger.

Helsedirektoratet er et statlig myndighetsorgan som er helfinansiert via Statsbudsjettet. Når fagpersoner og klinikere inviteres til deltakelse i arbeidsgrupper og referansegrupper, er hovedregelen at det ikke gis godtgjørelse for deltakelse hvis personen er offentlig ansatt. Praksis om godtgjøring i Helsedirektoratet bygger på veiledende bestemmelser i Statens personalhåndbok, men med presiseringer og utfyllende bestemmelser tilpasset Helsedirektoratets behov for ekstern bistand.

Kunnskapsbasert tilnærming 

Nasjonale anbefalinger og råd har en kunnskapsbasert tilnærming (Helsedirektoratet, 2012). Det innebærer at forskningslitteratur, klinisk erfaring og brukererfaring på en systematisk måte vurderes opp mot ønskede og uønskede konsekvenser av et tiltak. På områder der det er funnet mindre forskningsbasert kunnskap og/eller overføringsverdien fra internasjonal til norsk helsetjeneste er lav, blir klinisk kunnskap og brukerkunnskap tillagt større vekt. 

I forbindelse med utarbeidelse av det nye rådet utførte bibliotek for helseforvaltningen et systematisk litteratursøk som er vurdert opp mot problemstillingen, se rådets begrunnelse, med søkestrategi og dokumentasjonsark.

Arbeidsform

Arbeidet i forbindelse med utarbeidelse av det nye rådet har vært ledet av Helsedirektoratet. En bredt sammensatt arbeidsgruppe har i løpet av prosessen bidratt med innspill. 

Fra Helsedirektoratet har disse deltatt:
Stine Margrethe Jacobsen (prosjektleder, avdeling spesialisthelsetjenester), Eva Elander Solli (avdeling helserett og bioteknologi), Tove Ringerike (avdeling retningslinjer og fagutvikling), Unni Mette Stamnes Köpp (avdeling spesialisthelsetjenester), Cathrine Monrad Hagen (avdeling spesialisthelsetjenester) og Kåre Finstad Trondsen (avdeling akuttmedisin og beredskap). 

Habilitet

Arbeidsgruppemedlemmer har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema. Intellektuelle eller finansielle interesser som potensielt kan påvirke arbeidet er lagt frem for de andre deltakerne i arbeidsgruppen. Ingen interesser med konsekvenser for deltakelse i arbeidet er identifisert. 

Det er sjelden deltakere ekskluderes fra Helsedirektoratets retningslinjeutvikling på grunn av inhabilitet. Helsedirektoratet ønsker bidragsytere med ulike ståsted inn i arbeidet for diskusjoner som kan bidra til fagutvikling. Det etterstrebes faglig enighet, men det foretas ingen avstemninger i arbeidsgruppene. Eventuell dissens omtales her i metode- og prosesskapitlet. Det endelige produktet er besluttet av helsedirektøren.